Hodeskadeprosjektet - moderate og alvorlige hodeskader i Midt-Norge

Moderate og alvorlige hodeskaderProsjektet er en pågående kohortstudie av alle som behandles på St. olav med moderate og alvorlige hodeskader. I Toril Skandsens PhD prosjekt, studeres MR funn, kognitiv funksjon ved 3 mnd og outcome ved 12 mnd. I tillegg presenteres langtids utkomme i en tidligere pasientpopulasjon.Jeg leverer min doktorgradsavhandling ca 20 februar i år og håper å disputere i juni 2010. Moderate og alvorlige hodeskader omfatter pasienter med ytre skade mot hodet og tydelig påvirket bevissthet. Dette er en sammensatt pasientgruppe der utkommet variere fra alvorlig funksjonshemming til fullstendig restitusjon. Det eksisterer få studier der man har fulgt en fullstendig kohort av pasienter over tid uten stort frafall. Videre er det ingen kohortstudier der man har gjort MR undersøkelse i tidlig fase på et stort antall pasienter. Formålet med studiene i denne avhandlingen var å studere langtids utkomme hos en fulltallig gruppe av personer som tidligere var behandlet for alvorlig hodeskade ved St. Olavs Hospital. Videre ønsket vi å etablere en pasientdatabase for moderat og alvorlig hodeskade ved St. Olavs Hospital, og i denne avhandlingen, ville vi spesielt se på betydningen av MR samt omfanget av kognitiv reduksjon i tidlig fase. Avhandlingen består av fire delarbeider. I artikkel I studerte vi forekomsten av funksjonshemming, arbeidsuførhet og epilepsi blant 94 personer (1-88 år), 3 til 8 år etter de ble behandlet for alvorlig hodeskade. Et hovedfunn var at bare 1/3 hadde fått en alvorlig funksjonshemming etter skaden, slik at de trengte personhjelp i dagliglivet. Det var også i denne gruppen vi fant de fleste tilfellene av epilepsi. Derimot hadde ca 2/3 falt ut av det ordinære skole- og arbeidsliv. Bevissthetstilstand fire uker etter hodeskaden kunne i noen grad forutsi dette. Artikkel II og III omhandler begge en gruppe på 106 pasienter fra pasientdatabasen som hadde fått utført MR undersøkelsene i løpet av de fire første ukene. Alle untatt én pasient hadde tegn til skade i hjernevevet, og ca 70 % hadde diffus aksonal skade. Ved dobbeltsidig skade i hjernestammen var det stor fare for alvorlig funksjonshemming etter skaden, ellers var verken diffus aksonal skade i seg selv eller skader sentralt i hjernen sterkt forbundet med dårligere utkomme. Alder var en viktig prognostisk faktor blant de som enten opplevde en god restitusjon eller moderat funksjonshemming. Artikkel IV beskriver kognitiv funksjon tre måneder etter hodeskaden hos 63 personer med hodeskade sammenliknet med en gruppe friske personer med samme alder, kjønn og utdanningsnivå. Som gruppe hadde de med hodeskade klart redusert kognitiv funksjon, særlig på tester som krevde hurtig bearbeidelse av informasjon. På den annen side var det mange enkeltpersoner der de normene som brukes i klinisk arbeid, ikke ville fanget opp en reduksjon. Dette reiser et spørsmål om hvorvidt vanlige nevropsykologiske tester er sensitive nok for effektene av hodeskader, som ofte er diffus.

”Hodeskadeprosjektet” – Moderate og alvorlige hodeskader i Midt-NorgeHvert år behandles mange hodeskader ved landets legevaktsmottak og sykehus. Mange av disse trenger rehabilitering og oppfølging etter den akutte behandlingen, men det eksisterer lite sikker kunnskap om hvor stor pasientgruppen er, prognose og omfanget av deres behov. St. Olavs Hospital har derfor etablert Hodeskadeprosjektet, et samarbeidsprosjekt mellom alle avdelingene som er involvert i behandlingen og rehabiliteringen av disse pasientene.Hodeskader inndeles etter grad av bevisstløshet umiddelbart etter skaden. Ved lett hodeskade er det kun kortvarig eller ingen bevisstløshet, ved moderate skader er bevisstheten betydelig påvirket utover de første minuttene, mens ved alvorlige skader er pasienten komatøs. Ved alvorlige skader skal pasienten behandles ved en nevrokirurgisk avdeling og en betydelig andel av pasientene får varige mén. Det kan likevel være svært vanskelig å forutsi prognose hos den enkelte. Det er særlig kognitive (mentale) endringer som gir funksjonsvansker for personer med hodeskader. En retrospektiv oppfølgingsstudie av alle pasienter behandlet for alvorlig hodeskade ved St. Olavs Hospital fra 1998-2002 er utført overlappende med dette prosjektet, og det har gitt verdifulle data for planlegging og sammenlikning. CT av hjernen er den viktigste undersøkelsen helt akutt siden den går raskt og gir vesentlig informasjon om hva slags behandling og overvåkning som er nødvendig. Derimot er ikke CT egnet til påvise alle typer skader i hjernevevet, og en moderne MR undersøkelse kan ofte gi betydelig bedre bilde av skadens omfang. I noen tilfeller kan det faktisk være kun ved MR undersøkelse at man kan påvise at det er skader i hjernevevet. Derimot vet vi mindre om hvorvidt MR funnene gir tilleggsinformasjon om sannsynligheten for varige funksjonsvansker. Nevropsykologiske tester har en sentral plass i utredningen av kognitive vansker etter hodeskader, men også på dette området kan det være dårlig sammenheng mellom prestasjoner på slike tester og funksjon i dagligliv og arbeidsliv. Hodeskadeprosjektet er et stort forskningsprosjekt der fagmiljøene for intensivmedisin, nevrokirurgi, bildediagnostikk og rehabilitering samarbeider om en bred kartlegging og langsiktig oppfølging av pasienter med moderate og alvorlige hodeskader. Pasientene eller deres pårørende forespørres om deltakelse, og vi har en enestående oppslutning på 98 %. I de tre første årene ble ca 55 pasienter i alderen 13-65 år kartlagt spesielt grundig med ny MR undersøkelse og nevropsykologisk testing 3 mnd og 12 mnd etter skaden. Foreløpige resultater viser at så godt som alle har helt tydelige funn på MR i akuttfasen som klart dokumenterer skaden deres. Hos ca 3/4 ble det påvist en komponent av diffus aksonal skade, dvs skader på nervecellenes utløpere i hvit substans (hjernens marg). Videre ser vi tydelig at pasienter med moderat hodeskade har en bedre restitusjon og mindre behov for tradisjonell rehabilitering enn de med alvorlige skader. Prosjektet er foreløpig gitt tillatelse til innsamling av data til 2017. Pr i dag arbeides det med analyse og publikasjon av MR funn og nevropsykologiske data, og i tillegg planlegges en 5 års oppfølging av alle deltakerne. Det er også flere tilgrensende doktorgradsprosjekt under utarbeiding, bl.a. et der deltakere og kontrollgruppe skal undersøkes med mer avanserte MR metoder.