Prematur fødsel påvirker synet hos tenåringer

Syn og hjerne hos ungdommer med lav fødselsvektForhold i svangerskapet og rundt fødselen påvirker hvor godt vi fungerer senere i livet, og det gjelder også synet. For å kartlegge hvordan det går med barn som fødes meget for tidlig og barn som fødes til termin med lavere fødselsvekt enn det forventede, har øyelege Susanne Lindqvist undersøkt vel 200 14-åringer. Deltagerne er også undersøkt av barnelege, barnepsykiater, psykolog og fysioterapeut, og har tatt MR av hjernen.Studien viser at det synsmessig kan være stor forskjell å veie mindre enn 1500 g ved fødselen og å være født til termin med normal fødselsvekt. I gruppen med for tidlig fødte ungdommer var hadde en av ti syn under det normale for alderen (dvs med begge øyne åpne greidde de ikke den nederste linjen på en vanlig synstavle, s.k 1.0 -linjen), mens alle i kontrollgruppen (født til termin med normal fødselsvekt) greidde den linjen med begge øyne åpne. Det var ikke større forekomst av brytningsfeil (dvs nærsynthet, langsynthet) blant de premature. Derimot var det noe vanligere å trenge nye briller i prematurgruppen enn i kontrollgruppen. Blant de premature var det flere som hadde nedsatt kontrastsensitivitet (evne til å skjelne små forskjeller i kontrast), og det var også vanligere med skjeling og dårlig samsyn. Mer enn en tredjedel i prematurgruppen hadde dårlige resultater i minst to funksjoner som har med øyemotorikk og samsyn å gjøre, sammenlignet med fire prosent i kontrollgruppen. Tenåringer i SGAgruppen hadde ikke hadde øket risiko for synsproblemer i denne studien. Når vi sammenlignet syn og motoriske evner (både de premature og ungdommene født til termin med lav fødselvekt hadde økt forekomst av motoriske vansker), fant vi en sammenheng i prematurgruppen, men ikke i SGA gruppen. Det er positivt at det i denne gruppen heldigvis ikke var noen barn som var synshemmet eller blind etter WHOs (verdens helseorganisasjon) kriterier, men det er viktig å være klar over at vi likevel påviste en overhyppighet av forskjellige synsproblemer. Vi ser også at synsproblemene henger sammen med en tendens til motorisk usikkerhet, og vi vet at mange av de for tidlig fødte barna har vansker også på andre områder. Det at så mange "systemer" kan rammes samtidlig lager spesielle utfordringer for barna og deres foreldre. Deltagerne er undersøkt med en spesiell MRteknikk som måler diffusjonen i vevet, såkalt DTI (diffusion tensor imaging). Diffusjonsdata sier noe om mikrostrukturen i hjernens hvite substans. Ved å sammenligne diffusjonsdata i ulike deler av hjernene til deltagerne kunne vi påvise en sammenheng mellom hvor godt den hvite sunstansen er oppbygget og hvor godt deltageren såg. Hos ekspremature var den sammenhengen var sterk i områder som tradisjonellt er knyttet til syn i hjernen, men i tillegg ble det påvist en sammenheng mellom syn og mikrostrukturen i hjernebjelken. I kontrollgruppen var det ingen tegn til at sysnfunksjonen til den enkelte varierte med diffusjonsdata, noe som passer med at kontrolldeltagerne ikke har blitt utsatt for hjerneskade. Funnene understreker betydelsen for synsfunksjonen av også mindre forandringer i hjernens oppbygging, og understreker betydelsen av hjerneskader som årsak til også mindre nedsettelser av funksjon blandt prematurt fødte. Doktorgradsprosjektet ble avsluttet med disputas 16. oktober 2009.