Birvirkninger av strålebehandling hos brystkreftpasienter - Identifikasjone av gener og genekspresjonsprofiler som kan predikere respons og bivirkninger av strålebehandling
I denne studien ønsker vi å undersøke gen aktiviteten hos brystkreft overlevere med og uten sene bi-effekter etter stråleterapi behandling. Målet for studien er å identifisere risiko faktorer og prediktive faktorer som kan gjenkjenne pasienter med høy risiko for å utvikle sene bi-effekter i respons til stråleterapi.Brystkreft er den vanligste sykdommen for norske kvinner, med 2673 nye pasienter diagnostisert i 2006. Framskritt i deteksjon og behandling av brystkreft har økt overlevelsen for kvinner med tidlig stadium brystkreft, og 5 år relativ overlevelse for norske kvinner med brystkreft er ca. 83 %. Per 31. Desember 2006 var 32603 norske kvinner i live med en tidligere diagnose for brystkreft.
For pasienter med metastaser i lymfeknutene er lokal stråleterapi en veletablert behandling som øker overlevelsen med 4-5 % og gir en redusert risiko for lokal spredning. Stråleterapi blir ofte gitt etter kirurgi, og vil sannsynligvis øke i anvendelse og viktighet grunnet forbedret deteksjon, i tillegg til at diagnostiseringen av brystkreft skjer på et tidligere tidspunkt. Stråleterapien dreper både kreftceller og normale celler, derfor kan bestråling av normalt vev rundt kreftvevet ta skade og det kan oppstå kliniske bi-effekter etter behandlingen. Akutte bi-effekter oppstår under stråleterapien eller rett etter terapien og disse effektene er ofte forbigående. Sene bi-effekter kan oppstå måneder og år etter at behandlingen er avsluttet, og disse kan fortsette resten av pasientens liv. Slike sene bi-effekter kan være permanente blodutredelser, tilbakedanning av vev (atrofi), dannelse av arrvev (fibrose) på lungene og underhuden, ribbensbrudd og fatigue. Den kliniske betydningen av sene bi-effekter øker med den økende overlevelsen. Sene bi-effekter kan sees på som en kronisk tilstand for mange brystkreft overlevende som fører til en reduksjon i livskvaliteten.
Hovedmålet for dette studiet er å identifisere risiko faktorer og prediktive faktorer som kan gjenkjenne pasienter med høy risiko for å utvikle sene bi-effekter i respons til stråleterapi. I studiet undersøker vi forandringer i gen aktivitet i blodceller 6-8 år etter behandling for å se om gen aktiviteten er assosiert med noen sene bi-effekter. Denne informasjonen vil kunne brukes for å utvikle preventive strategier til nytte for pasientene.
I 2007 avsluttet vi innsamlingen av blodprøver og spørreskjema fra 403 brystkreft overlevende. Spørreskjemaene inneholder validerte spørsmål om angst og depresjon, fatigue, thyroidea funksjon og livskvalitet.
I en pilotstudie sammenlignet vi manuell isolering av RNA og automatisk isolering av RNA, og konkluderte at den optimale måten å isolere RNA fra blodprøvene var ved automatisk isolering. Denne isoleringsmetoden ga god kvalitet på RNAet, noe som er viktig for videre analyser, og mikroRNA fra blodprøvene ble også bevart ved denne isoleringsmetoden. I løpet av 2007 ble RNA fra alle blodprøvene ferdig isolert. Noen av RNA prøvene hadde for lav konsentrasjon, vi utførte derfor en pilotstudie for å undersøke effekten av speedvac (oppkonsentrering av prøvene) på RNA kvaliteten.
Vi benytter mikromatrise metoden for å måle gen aktivitet. Mikromatriser måler mengden av RNA fra titusener av gener i en enkelt analyse. I 2007 påbegynte vi analyseringen av RNA på mikromatriser.
I 2007 opprettet vi et samarbeid med kliniske forskere, og laget en studiedesign for å studere forskjellen i gen aktivitet mellom brystkreft overlevere som opplever fatigue og brystkreft overlevere som ikke opplever fatigue.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT