Vi konkluderer med at fMRI er en viktig supplementær metodologi til de etablerte teknikkene benyttet i utredning før temporallapps kirurgi. Vi har utviklet et paradigme som viser lateralisering av visuell hukommelse, som utprøves. Resultatene predikterer lateralisering.I dag benyttes Wada-test, som involverer kortvarig bedøvelse av en hemisfære og observasjon av vitale kognitive funksjoner i den våkne hemisfæren. Dette er en invasiv teknikk som bærer en liten risiko for komplikasjoner. Dersom det viser seg at fMRI i tilstrekkelig grad samsvarer med resultater fra Wada-test, og at man derved kan avstå fra Wada-testing for en del av våre pasienter, kan man spare pasienter for unødig risiko og unngå tidkrevende, ubehagelige prosedyrer. Man kan få en mer effektiv utredning, hvor det også er muligheter for økonomisk gevinst, idet Wada-test er kostnadskrevende og fører til økt antall liggedøgn på sykehus. For andre pasienter vil muligvis fMRI-kartlegging være en viktig supplerende teknikk som kan gi tilleggsinformasjon til eksisterende undersøkelsesmetoder hvor disse i dag av og til ikke fører til definitive resultater.
Ved Rikshospitalet benyttes i dag et språkparadigme som er gode med hensyn til bestemmelse av lateralisering av språkfunksjoner, og disse viser stor grad av korrelasjon med Wada-resultatene. Ved reseksjonskirurgi er det også viktig å undersøke lateralisering av andre vitale funksjoner. Ved SSE-RH har vi utviklet paradigmer for utredning av lateralisering i verbal og visuell hukommelse.
Siden temporallappsepilepsi oftest oppstår i mesiale deler av temporallappen, spesielt hippocampus som er viktig for minnefunksjon, er lateralisering av fMRI-aktivering i hippocampus i forbindelse med hukommelsesoppgaver spesielt interessant i denne utredningen.
Hukommelseseksperimentet hadde derfor til hensikt å fremkalle maksimal aktivering av hippocampus og eventuelt vise sideforskjeller hos pasientene som korrelerer med deres epilepsifokus. Vi har utviklet et nytt paradigme som vi håper vil gi enda sterkere aktivering av hippocampus. Dette paradigmet vil vi prøve ut i neste fase av vårt prosjekt.
Vi fokuserer på følgende spørsmål: Hvor god konkordans kan man oppnå mellom Wada-test og fMRI? I hvilken grad kan fMRI predikere postoperative språk- og hukommelsesendringer, alene eller sammenholdt med andre undersøkelsesmetoder? Prosjektet vil gi vårt fag- miljø verdifull kunnskap om moderne undersøkelsesmetoder med hensyn til epilepsikirurgisk utredning, som er nødvendige for å opprettholde nasjonal spisskompetanse og for å kunne følge med i feltets internasjonale utvikling.
Konklusjon
Vi konkluderer med at fMRI er en viktig supplementær metodologi til de etablerte teknikkene benyttet i utredning før temporallapps kirurgi. Vi har utviklet et paradigme som viser lateralisering av visuell hukommelse, som utprøves. Våre preliminære resultater predikterer lateralisering, men flere parallelle paradigmer må utvikles for utfyllende informasjon. Systematisering av resultatene fra flere pasienter, samt flere parallelle paradigmer for språk, emosjoner, verbal og visuell hukommelse vil kunne bli et viktig diagnoseverktøy i fremtidig utredning av temporallapp epilepsi. Vi håper på midler til å videreføre dette viktige prosjektet.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
