Psykobiologiske faktoreres betydning i utredning og behandling av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom

psykobiologiskefaktorer ved ulcerøs kolitt og Crohn's sykdomKan stressmestring bedre forløpet av sykdommen og/eller livskvalitet hos pasienter med ulcerøs kolitt eller Crohn's sykdom med forhøyet stressnivå? Foreløpige resultater antyder at spesielt hos pasienter med ulcerøs kolitt kan stressmestringsintervensjon føre til bedret livskvalitet.Pasienter som har inflammatorisk tarmsykdom og legene som behandler dem mener at stress og belastning har betydning for forløpet av tarmsykdommen og at det fører til forverring og tilbakefall. Det er vist at langtidsopplevd stress er relatert til både betennelse i tamen og tilbakefall spesielt ved Ulcerøs kolitt. Det har tidligere vært forsøkt en rekke studier hvor man har forsøkt å bedre forløpet av inflammatoriske tarmlidelser med psykologiske metoder. Flere ulike psykologiske tilnærminger har vært forsøkt. Imidlertid har man så langt ikke klart å påvirke sykdomsforløpet med psykologiske metoder. Imidlertid kan det være at det er undergrupper av pasienter som kan ha nytte av psykologisk intervensjon for å bedre forløpet av tarmlidelsen. Målet med vår studie var å teste ut hvorvidt en psykologisk stressmestringsintervensjon kunne bedre forløpet av inflammatorisk tarmlidelsehos pas som har økt opplevd stressnivå og relativ stor risiko for tilbakefall fordi de har hatt tilbakefall siste 18 mnd eller kontinuerlig sykdomsaktivitet. Vi vil også studere psykologisk, personlighetsmessig og biologisk faktorers betydning for forløpet. 114 pasienter med Ulcerøs kolitt og Crohn’s sykdom ble inkludert. Pasientene ble inkludert fra Rikshospitalet, Aker Universitets sykehus, Haukeland universitetssykehus og Lübeck universitetsklinikk. Pasientene fikk enten vanlig behandling eller vanlig behandling + stressmestringsintervensjon. Stressmestringsintervnejsonen besto av først gruppeintervensjon 3x3timer over 3 uker hvor pas lærte om betydningen av psykologiske faktorer og stress for kroppens funksjon og sammenheng mellom stress og psyke. De ble undervist i strukturert problemløsning og lærte avspenningsøvelser. Deretter fikk de 6-9 timer individuell psykologisk stressmestringsintervensjon basert på kognitive atferdsterapi. Pasientene fikk 1-3 timer med psykologen etter 6 og 12 mnd. Alle pasientene ble undersøkt etter 3, 6,12 og 18 mnd av gastroenterolog i forhold til forløp av sykdommen. Gastroenterologene viste ikke hvilken gruppe pas tilhørte. Pas ble undersøkt av psykiater eller psykolog ved inklusjon og ved 18 mnd som heller ikke viste hvilken gruppe pas var i. Studien er nå avsluttet og vi holder på å studere og skrive om resultatene. Personligheten til pasienter med ulcerøs kolitt og Crohn’s sykdom var stort sett er sammenfallende og lik den man finner ved andre kroniske lidelser. I tillegg til demografiske og sykdomsrelaterte faktorer som har betydning for livskvalitet, har personligheten betydning for livskvalitet hos både ulcerøs kolitt og Crohn’s pasienter, men totalt sett synes betydningen å være noe større ved ulcerøs kolitt enn ved Crohn’s sykdom. Foreløpige resultat antyder at intervensjonen særlig hadde gunstig effekt på livskvalitet ved ulcerøs kolitt pas hvor intervensjonen synes å føre til klar bedring av livskvalitet.