I dette prosjektet ønsker vi å undersøke om vi kan bedre behandlingstilbudet til unge pasienter med førstegangs psykose. Behandlingen består i en såkalt kognitiv terapi som gis i tillegg til standardbehandling.De senere års forskning viser at et godt behandlingstilbud for psykosesykdom må anlegges bredt for å kunne være virkningsfullt. Årsakene til psykosen finnes både i personens grunnleggende sårbarhet og omstendigheter i livssituasjonen. Vi vet også at mange ulike faktorer kan være utløsende og vedlikeholde sykdommen.
Sørlandet Sykehus har inngått et samarbeid med The Early Psychosis Prevention and Intervention Centre (EPPIC) i Melbourne og 4 andre europeiske sykehus. Vi undersøker om en spesiell type samtalebehandling kan gi ekstra tilleggseffekt til vanlig standardisert oppfølging slik den bør gis i følge de engelske retningslinjer fra National Institute for Clinical Excellence (NICE).
Prosjektet lages som et kontrollert randomisert forsøk hvor en undersøker effekten av kognitivt orientert Case Management (Cognitive-behavioural Case Management (CBCM) i behandlingen av pasienter med førstegangspsykose. Pasientene fordeles via tilfeldighet til en gruppe som får denne behandlingen og en annen som får standard-behandling.
Begge gruppene får et godt tilbud i følge NICE-retningslinjene for god praksis for behandling av schizofreni. I tillegg får den ene gruppen kontakt med en terapeut med erfaring i kognitivt orientert terapi beskrevet i EPPICs måte å arbeide på. Formen tilpasses den enkelte pasient, men har innslag av informasjon og opplæring innen noen kjernetemaer. Disse bearbeides i et samarbeid mellom pasient og terapeut. Etter en akutt psykose vil pasientene sitte med mange spørsmål og det er viktig å bearbeide disse. Eksempler på kjernetemaer kan være opplevelser som har vært skremmende, angst eller depresjon. Noen får selvmordstanker. Andre igjen opplever psykose på bakgrunn av rusmisbruk og trenger hjelp til å komme ut av det. Noen har vedvarende psykosesymptomer, eksempelvis stemmehøring, som kan være hemmende for å mestre hverdagen.
Den primære hypotesen for studien er at gruppen som mottar CBCM vil ha mindre tegn til sykdomsaktivitet, ha bedre sosial funksjon og høyere livskvalitet etter 18 mndr. Gruppen vil også være mer fornøyd med behandlingstilbudet og i større grad føle et eierskap til sin egen behandlingsprosess enn gruppen som får den vanlig behandlingen uten kognitivt orientert terapi. Disse faktorene undersøkes systematisk i prosjektet.
I tillegg er hypotesen at CBCM vil være kostnadseffektiv i forhold til vanlig behandling.
Oppstarten av prosjektet var mars i 2006 og med siste inklusjon av pasienter i desember 2007. Multisenterprosjektet vil avsluttes medio 2009. I juli fjor var ca 120 pasienter i alder 15-35 år inkludert i studiet ved de 5 europeiske sentraene.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT