Lårhalsbrudd er et stort og økende problem i den vestlige verden da det blir flere og flere gamle mennesker i befolkningen. Samfunnøkonomisk og mennesklig er det viktig å finne den beste måten å behandle denne pasientgruppe på siden også en liten forskjell i f.eks komplikasjonsfrekvens vil få stort utslag pga pasientgruppens storlekLårhalsbrudd skjer fremfor alt for gamle og skrøpelige pasienter. Behandlingen med skrueosteosyntese på brudd i god stilling er ikke kontroversiell. Frakturer som er ute av stilling er det mer og mer konsus om at de har det bedre med en protese enn med en skrueosteosyntese.
Hvilken type protese som er best er ikke klarlagt.
Vid ’vanliga’ høftprotese operasjoner pga slitasje i hoften brukes både proteser som festes i lårbenet med sement og slike som festes uten sement. De pasientene som kommer til hofteproteseoperasjon pga slitasjegikt er optimalisert innfør operasjon og har vanligtvis god benkvalitet. Pasienter med lårhalsbrudd har oftest mer beinskjørhet, har mange tilleggs sykdommer og er ofte svekket ved innkomsten til sykehus.
Beinsement kan gi negative effekter ved operasjon, i verste fall i form av sirkulasjonskollaps på operasjonsbordet og død. Det har imidlertid tradisjonelt vært sementerte proteser som har vært brukt ved lårhals brudd.
Vi ønsket å undersøke hvorvidt det er noen forskjell på komplikasjoner og resultat av sementerte og usementerte hemiproteser i denne pasientgruppen. Hoved endepunkt er mortalitet, og biendepunkter er morbiditet og funksjon.
I tillegg har det vært vist at frekvensen av enzymatisk påvislig hjertemuskelpåvirkning er en sterk prognostisk faktor for overlevelse og/eller alvorlig ny hjertehendelse i løpet av det første året postoperativt. Hos planlagt hofteopererte er det 6-13% som får enzymatisk påvist hjertemuskelpåvirkning. Vi ønsket også kartlegge epidemiologien av dette i lårhalsbrudd gruppen.
Vi inkluderer pastienter med disloserte lårhalsbrudd over 75 år.
Vi startet inkluderingen av disse 01.06.2005. Planlegger å bli ferdige med 300 inkluderinger høsten 2008. Vi følger de etter 3 mnd og 1 år og vil således bli ferdige høsten 2009.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT