Genetisk predisposisjon for svangerskapsforgiftning hos mor

Genetisk predisposisjon for utvikling av preeklampsiSvangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en av de viktigste årsakene til sykdom og død hos gravide kvinner i den vestlige verden. I Norge får omtrent 3 % av alle gravide svangerskapsforgiftning, bestående av blodtrykksstigning og protein (eggehvite) i urinen, eventuelt med væskeansamling (ødemer) i kroppen.Svangerskapsforgiftning kan være arvelig, og enkelte familier viser økt forekomst av sykdommen. Ved å studere slike familier fant man ut at arvestoffet/genene påvirker om man utvikler svangerskapsforgiftning eller ikke. Det er åpenbart at sykdomsutviklingen inkluderer genetiske mekanismer og risiko faktorer, men det er fortsatt uklart hvilke, hvordan de virker inn og hvordan de virker sammen med andre. Den genetiske komponenten ble først tilskrevet maternell arv, men det har siden vist seg at både mor og foster (via fars gener) bidrar til den genetiske risikoen for svangerskapsforgiftning. Men genetikken i svangerskapsforgiftning er kompleks og har de samme kjennetegnene som vanlige komplekse humane sykdommer som for eksempel hjerte-kar sykdommer og diabetes. Disse sykdommene kjennetegnes ved at det ikke er noe entydig og klart arvemønster, og at det er effekten av mange gener i kombinasjon med livsstil og miljøfaktorer som bidrar til risiko. Hel-genom skanning (koblingsanalyser) har blitt brukt til å kartlegge genetiske områder som predisponerer for sykdom i familier med økt forekomst av svangerskapsforgiftning. Slike familier har mest sannsynlig en sterk genetisk predisposisjon. I tillegg er slektninger veldig like i det genetiske materialet (DNA), dette gjør det enklere å lete etter områder som er koblet til sykdom når man sammenligner syke og friske individer. Men selv om slike familiestudier har vært en suksess når det gjelder å finne kromosomområder som er koblet til sykdom, har det vist seg at å identifisere gener som predisponerer for svangerskapsforgiftning er vanskelig. Dette er derfor fortsatt en av de mest fundamentale og viktige utfordringene innen fødselsmedisin (obstetrikk). I dette arbeidet har målet vært å identifisere gener hos mor som predisponerer for svangerskapsforgiftning innenfor kromosomområder som har blitt vist å være koblet til sykdommen (2q, 5q, 13q). Grunnlaget for at det har vært mulig å gjennomføre dette prosjektet er den andre store helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2), der det ble samlet inn blodprøver fra alle deltagerne. Ved å sammenligne arvestoffet (DNA) fra kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning (n=1,139) med kvinner som ikke har hatt svangerskapsforgiftning (2,269) har vi klart å finne gener (SEPS1, ACVR2A, ERAP1, ERAP2, CRHBP, TNFSF13B) som sannsynligvis er viktige for utvikling av sykdommen. Felles for disse genene er at de er viktige for at forholdet mellom mor og foster skal være bra under svangerskapet. Disse genene er viktige for at morkaken og blodårene mellom mor og morkaken skal utvikle seg normalt, eller for at mors immunsystem skal akseptere fosteret (som for mor oppleves som delvis ukjent på grunn av at halve arveanlegget er fra far). Noen av disse genene (SEPS1, ACVR2A) er også kjent å være involvert i andre sykdommer, som også er assosiert med svangerskapsforgiftning. Hjerte-kar sykdom er for eksempel mer hyppig blant kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, og noen av risiko faktorene og mekanismene som er involvert i sykdomsutviklingen er felles for disse to sykdommene. Også såkalte metabolske tilstander, med forstyrrelser i karendotel, sukker- og fett-omsetning, er mer vanlig blant kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning. Det er derfor sannsynlig at kunnskapen om gener/genetiske mekanismer som er viktige i svangerskapsforgiftning også vil kunne gi relevant innsikt når det gjelder å forstå utvikling av hjerte-kar sykdom.