Brystsmerter og hjertebank; diagnoser forløp og behandling

Hjertesmerter kan være angstStudien viser at psykiske lidelser forekommer ti ganger hyppigere enn hjertesjukdom blant de som henvises til kardiologisk poliklinikk for utredning av brystsmerter eller hjertebank. Til tross for normal hjerteundersøkelse plages mange av disse pasientene med vedvarende plager. Tre timer med kognitiv terapi hadde god effekt for disse pasientene.Alle pasienter, mellom 18 og 65 år, som ble henvist til kardiologisk poliklinikk ved Molde Sjukehus for brystsmerter eller hjertebank i løpet av et år deltok i studien. Forut for hjerteundersøkelsen gjennomgikk alle pasientene en psykiatrisk undersøkelse. Kun 4% av pasientene fikk påvist hjertesjukdom, mens hele 39% fikk påvist en eller annen psykiatrisk lidelse. De fleste anså det som mest sannsynlig at symptomene deres skyldtes psykiske forhold og ikke hjertesjukdom, allikevel hadde få fått adekvat behandling for sine plager. Seks måneder etter hjerteundersøkelsen ble de pasientene som ikke fikk påvist hjertesjukdom, igjen undersøkt. Omtrent halvparten av disse (43%) hadde fremdeles omfattende plager. Disse hadde mer hjertesymptomer, var mer påvirket av symptomene, mer redd for kroppslige symptomer, hadde mer depressive symptomer og lavere livskvalitet. Alle disse som hadde vedvarende plager, ble invitert til å delta i en behandlingsstudie. Behandlingen besto av refleksjon omkring symptomer og belastning på tredemølle. De førti som ønsket å delta i behandlingsstudien, ble tilfeldig fordelt i behandlingsgruppe og kontrollgruppe. Gruppene ble så sammenliknet ved behandlingslutt, og etter 3 og 12 måneder. Resultatene fra behandlingsstudien viste at de pasientene som hadde fått behandling ikke hadde mindre symptomer, men de opplevde seg mindre deprimert, hadde mindre frykt for symptomene, unngikk i mindre grad fysisk aktivitet pga frykt for hjerte og på flere av de målte områder høyere livskvalitet. Konklusjon At kun fire prosent fikk påvist behandlingstrengende hjertesjukdom er overraskende lav andel. Dette sammen med at de fleste pasientene trudde deres plager var forårsaket av stress eller psykologiske forhold, kan tyde på at terskelen for å henvise til hjertepoliklinikken er lav. Studien bekrefter at psykiske lidelser opptrer hyppig i denne pasientgruppa og at prognosen for de som ikke får påvist hjertesjukdom, er relativt dårlig. De som hadde mye plager var stort sett positive til å få psykologisk behandling mot plagene. Tre timer med kognitiv terapi der belastning på tredemølle er et element i behandlingen, viste seg å være effektiv behandling i forhold til mestring av plagene.

Brystsmerter og hjertebank; diagnoser, forløp og behandlingI denne studien ved Molde Sjukehus har vi gjort en psykiatrisk undersøkelse av 160 pasienter som var henvist med brystsmerter og hjertebank. De av pasientene som ikke hadde hjertesykdom, undersøkte vi igjen et halvt år seinere. De som da hadde vedarende plager og ønsket psykologisk behandling, deltok i en behandlingsstudien med kognitiv kortidsterapi.Våre undersøkelser viste at under 5% av de henviste hadde behandlingstrengende hjertesjukdom mens over 1/3 hadde en eller flere psykiatriske lidelser. Blant de psykiatriske lidelsene var som ventet panikklidelser den vanligste. Panikklidelse er en angstlidelse der man har annfall med skremmende kroppslige symptomer. Brystsmerter og hjertebank opptrer ofte i disse annfallene, og det er derfor vanskelig å skille denne angstlidelsen fra hjertesjukdom. Når vi et halvt år etterpå undersøkte alle de som ikke fikk påvist hjertesjukdom, hadde fremdeles 2/3 vedvarende plager; hyppige symptomer, begrensninger i familieliv, sosialt eller i forhold til jobb, eller de unngikk fysisk aktivitet fordi de ikke ville belaste hjerte. Det var de som tidligere fikk påvist en psykiatrisk lidelse som var mest plaget, og de hadde også betydelig lavere helserelatert livskvalitet. Av de som hadde vedvarende plager etter et halvt år, ønsket nesten halvparten å delta på en behandlingsstudie. Deltagerne i behandlingsstudien ble tilfeldig fordelt i to grupper; en behandlingsgruppe og en kontrollgruppe. De som kom i behandlingsgruppen mottok 3 timer med kognitiv terapi. Behandlingen hadde som mål å gi pasienten bedre forståelse av plagene og å få bedre erfaring med kroppslige reaksjoner på belastning (tredemølle). Alle som ble fordelt til behandlingsgruppen fullførte behandlingen. De to gruppene ble så sammenliknet ved behandlingsslutt, og 3 og 12 mnd senere. Resultatene fra behandlingsstudien er ikke analysert enda.