ADHD hos voksne-bakgrunn, komorbiditet og behandlingsforløp

ADHD hos voksne; samsykelighet og behandling med sentralstimulerende legemidlerAvhandlingen understreker det høye nivået av samsykelighet og funksjonssvikt ved ADHD hos voksne. Det viser seg allikevel mulig å behandle pasientene med sentralstimulerende legemidler (SSL)over lang tid. Studien fant en sammenheng mellom lang behandlingstid og bruk av langtidsvirkende SSL. Pasienter med tidligere rusproblemer får ofte tilbakefall under behandling med SSLtudien tyder på at bruk av SSL ikke fører til rusmisbruk hos pasienter som tidligere ikke har hatt slike problemer.ADHD er en tilstand som oppstår i barndommen og preges av hyperaktivitet, impulsivitet og oppmerksomhetssvikt. Symptomene på ADHD vedvarer inn i voksen alder hos mange pasienter, og er forbundet med funksjonssvikt på områder som utdannelse og arbeidsliv. Forekomst av andre psykiske lidelser samtidig (samsykelighet) er stor gjennom hele livsløpet. Sentralstimulerende legemidler (SSL) er godt dokumentert behandling av symptomene ved ADHD. Til tross for god symptomatisk effekt slutter mange pasienter tidlig med behandlingen, og mye er uavklart når det gjelder hvordan SSL behandling fungerer i vanlig klinisk praksis hos voksne. Vi ønsket å beskrive forekomst av samsykelighet og funksjonssvikt hos voksne pasienter med ADHD. Videre ønsket vi å se på behandlingsforløp og identifisere variabler som predikerte behandlingsvarighet > 3 år. Det tredje målet med studien var å undersøke forekomsten av rusmisbruk i løpet av behandlingsforløpet og identifisere variabler knyttet til eventuelt misbruk. Vi ønsket også å identifisere kliniske og behandlingsmessige variabler relatert til yrkesmessig fungering i voksen alder. Dette er en retrospektiv, naturalistisk studie på 3 utvalg av voksne pasienter med diagnosen ADHD. Den primære utredningen av pasientene ble gjort i henhold til prosedyrer bestemt av de Sakkyndige team for hyperkinetisk forstyrrelse i perioden 1997-2005. Hovedmengden av data til studien ble retrospektivt hentet fra den psykiatriske journalen. I Paper IV brukte vi i tillegg et spørreskjema. Vi fant at voksne med ADHD hadde lavere utdanningsnivå og yrkesdeltagelse enn den generelle befolkningen. Mange pasienter hadde samsykelighet som rusmisbruk og personlighetsforstyrrelse. Til tross for de høye nivåene av samsykelighet og funksjonssvikt fikk de fleste pasientene behandling med SSL i lang tid (median varighet var 33 måneder). Behandlingsvarighet mer enn 3 år ble positivt predikert av om pasienten brukte langtidsvirkende SSL, og negativt predikert av om pasienten hadde personlighetsforstyrrelse. Hos pasienter uten tidligere rusmisbruk fant vi at behandling med SSL ikke førte til rusmisbruk. Pasienter som tidligere hadde hatt rusmisbruk hadde ikke høyere tilbakefall enn i grupper av voksne pasienter med rusmisbruk alene. Høy alder ved første SSL behandling og høyere grad av oppmerksomhetssvikt var assosiert med redusert yrkesdeltagelse i voksen alder. Avhandlingen understreker det høye nivået av samsykelighet og funksjonssvikt ved ADHD hos voksne. Det viser seg allikevel mulig å behandle pasientene med SSL over lang tid, men det må undersøkes nærmere hvordan behandlingen skal gjennomføres hos pasienter med stor samsykelighet. En lengre periode med rusfrihet før SSL behandling kan redusere risiko for tilbakefall, men dette må undersøkes med kontrollerte studier. Studien antyder at tidlig behandling av ADHD er relatert til bedre yrkesmessig fungering i voksen alder, men i likhet med andre naturalistiske studier er det store metodologiske begrensninger. Vitenskapelig mer robuste studier bør gjøres for å undersøke effekten av SSL behandling av barn og unge på funksjonsnivå og samsykelighet i voksen alder.

ADHD hos voksne-bakgrunn, komorbiditet og behandlingsforløpTo artikler er publisert i PubMed. Alle obligatoriske kurs er bestått (32 studiepoeng). Framdrift forsinket med to år pga. uventede problemer med tillatelser fra Helsedirektoratet. Endelig tillatelse gitt fra Helse- og omsorgsdepartementet i juli 2009. Har skaffet videre finansiering for 2010 for å fullføre.Mitt prosjekt omhandler i korte trekk å se på behandlingsforløpet til en kohort bestående av alle voksne pasienter i opptaksområdet til Sykehuset Levanger, som fikk diagnosen ADHD og startet behandling med sentralstimulerende midler, i perioden 1997-mai 2005. En artikkel som omhandler et utvalg av denne populasjonen publiserte jeg i 2006. Planen var å se på minimum 1 års forløp, dvs. sette oppfølgingstidspunkt til mai 2006. I samråd med veileder og pga. praktiske forhold ble oppfølgingstiden økt til 43 måneder, noe som gjør prosjektet vesentlig mer interessant. Jeg skrev i mellomtiden en review artikkel som ble publisert i PubMed i 2008, og som jeg nylig fikk vite er under vurdering for publisering i Cochrane reviews. Søknader til REK og datatilsynet ble sendt høsten 2007, men jeg fikk svar om at det også måtte søkes om fritak fra taushetsplikten til Helsedirektoratet. Helsedirektoratets saksbehandling tok ett år, og avslag ble gitt i desember 2008. I mellomtiden har REK vært til stor hjelp. REK godkjente prosjektet i august 2008, og anbefalte samtidig fritak for taushetsplikten. Saken ble anket til Helsedepartementet, som ga endelig tillatelse til prosjektet juli 2009. Jeg har i ventetiden tatt alle obligatoriske kurs. Jeg har videre vært med å planlegge å gjennomføre et beslektet prosjekt på voksne med ADHD ved Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger; ADHD in adults: The significance of Quality of Life, resilience and psychiatric symptoms in rehabilitation. Dette er et PhD-prosjekt tilknyttet Psykologisk institutt med Bjørn Gjervan som prosjektleder og professor Hans Nordahl som veileder. Han er forøvrig min biveileder. Jeg er prosjektmedarbeider i dette prosjektet, og er ansvarlig for bla. innsamling av store mengder data fra journalene til de 148 pasientene som har samtykket i deltagelse i prosjektet. Vi samler her inn bla. de samme typene data som er innhentet i min kohort på 121 pasienter, slik at vi til sammen vil sitte med store mengder kliniske data fra over 200 pasienter. De to materialene vil bli analysert hver for seg, samlet og dessuten sammenlignet. Jeg skal være førsteforfatter på minimum en artikkel fra dette prosjektet. Siden mitt hovedprosjekt er blitt så forsinket, har jeg fått avtale med Psykiatrisk klinikk om at de gir meg 100 % forskningspermisjon i 8 måneder i 2010, i tillegg til 60 % forskningspermisjon i 2 måneder samme år. Jeg er dermed sikret å få fullført min PhD til tross for forsinkelsene. Jeg vil videre nevne at vi i februar 2009 samlokaliserte vår Forskningsgruppe på voksne med ADHD, på Dragvoll. Datainnsamling og ferdigstillelse av database ble sluttført desember 2009. Min 3. artikkel er snart klar for innsending til tidskrift, og inntil 3 andre artikler er planlagt skrevet løpet av 2010. Disputas planlegges høst/vinter 2010/11. .

ADHD hos voksne-bakgrunn, komorbiditet og behandlingsforløpTo artikler er publisert i PubMed. Alle obligatoriske kurs er bestått (32 studiepoeng). Framdrift forsinket med mer enn ett år pga. uventede problemer med tillatelser fra Helsedirektoratet. Er i gang med et parallelt og beslektet prosjekt i ventetiden, som jeg vil publisere fra. Har skaffet videre finansiering utover 2009 for å fullføre.Mitt prosjekt omhandler i korte trekk å se på behandlingsforløpet til en kohort bestående av alle voksne pasienter i opptaksområdet til Sykehuset Levanger, som fikk diagnosen ADHD og startet behandling med sentralstimulerende midler, i perioden 1997-mai 2005. En artikkel som omhandler et utvalg av denne populasjonen publiserte jeg i 2006. Planen var å se på minimum 1 års forløp, dvs. sette oppfølgingstidspunkt til mai 2006. I samråd med veileder fant jeg raskt ut at 2 års oppfølgingstid ville gi vesentlig mer interessant informasjon. Tidspunkt for oppfølging ble derfor satt til mai 2007. Jeg skrev i mellomtiden en review artikkel som ble publisert i PubMed i 2008. Søknader til REK og datatilsynet ble sendt høsten 2007, men fikk svar om at det også måtte søkes om fritak fra taushetsplikten til Helsedirektoratet. Helsedirektoratets saksbehandling har tatt nesten ett år, og avslag ble gitt i desember 2008. I mellomtiden har REK vært til stor hjelp. REK godkjente prosjektet i august 2008, og anbefalte samtidig fritak for taushetsplikten. Saken er nå anket til Helsedepartementet. Videre har REK informert om at de tar over saksbehandlingen i juli 2009. Prosjektet vil da bli godkjent uansett. Jeg har i ventetiden tatt alle obligatoriske kurs. Jeg har videre vært med å planlegge og gjennomføre et beslektet prosjekt på voksne med ADHD ved Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Levanger; ADHD in adults: The significance of Quality of Life, resilience and psychiatric symptoms in rehabilitation. Dette er et PhD-prosjekt tilknyttet Psykologisk institutt med Bjørn Gjervan som prosjektleder og professor Hans Nordahl som veileder. Han er forøvrig min bi-veileder. Jeg er prosjektmedarbeider i dette prosjektet, og er ansvarlig for bla. innsamling av store mengder data fra journalene til de 135 pasientene som har samtykket i deltagelse i prosjektet. Vi samler her inn de samme type data som er planlagt innhentet i min kohort på 122 pasienter, slik at vi tilsammen vil sitte med store mengder kliniske data fra over 200 pasienter. De to materialene vil bli analysert hver for seg, samlet og dessuten sammenlignet. Jeg skal være førsteforfatter på minimum en eller flere artikler fra dette prosjektet. Siden mitt hovedprosjekt er blitt så forsinket, men jeg allikevel er sikret å få den nødvendige tillatelse seinest i juli når REK overtar ansvaret, har jeg gjort avtale med Psykiatrisk klinikk om at de gir meg 100 % forskningspermisjon i 8 måneder i 2010, i tillegg til 60 % forskningspermisjon i 2 måneder samme år. Jeg er dermed sikret å få fullført min PhD til tross for forsinkelsene. Jeg vil videre nevne at vi i februar samlokaliserer vår Forskningsgruppe på voksne med ADHD, på Dragvoll. I vår vil fokus være statistiske analyser av Gjervans materiale, og begynnende artikkelskriving basert på dette. I løpet av våren, og seinest til sommeren vil jeg så kunne begynne statistiske analyser og artikkelskriving basert på mitt eget materiale. En fordel med forsinkelsene er at vi forlenger oppfølgingstida til 3 år og 7 måneder, noe som gjør studien vesentlig mer interessant. Håper informasjonen er tilfredsstillende.