Produksjonsplanlegging, pasientflyt og samhandling i norsk helsevesen
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46011600-58
- Ansvarlig person
- Birgithe E. Sandbæk
- Institusjon
- Høgskolen i Molde
- Prosjektkategori
- Phd-stipend 2008
- Helsekategori
- Generic Health Relevance
- Forskningsaktivitet
- 8. Health Services
Rapporter
Helsevesenet er et komplekst system hvor interrelaterte prosesser har gjensidig innvirkning på ytelser og utfall. Et problem er å matche et variabelt behov og fikserte ressurser - uten kvalitetstap. Bedret logistikk kan bidra til å redusere variasjon, øke koordinasjon og kvalitet, samt redusere total kostnader.Forventet demografisk utvikling indikerer et økende behov for helsetjenester ila de neste tiår. Dette medfører et ytterligere behov for optimalisering av pasient- og informasjonsflyt, produksjonsplanlegging og prosessendringer i sykehus. Problemet med å matche et variabelt behov og fikserte ressurser er ikke unikt for helsevesenet. Liknende utfordringer finnes også i andre servicenæringer, industri og i transportsektoren. Her er det utviklet en rekke metoder og modeller som kan bidra bla til å redusere variasjon. Internasjonalt er det nå en økende grad av samarbeid mellom helsevesenet og annen industri for blant annet å tilpasse og implementere slike metoder. Bedret logistikk kan bidra til å redusere variasjon, øke koordinasjon og dermed til økt pasientflyt og bedre utnyttelse av helsevesenets totale kapasitet. Derav følger økt kvalitet og lavere kostnader.
Paper 1:
One or two production lines for surgical units? A break-even model for hospitals with high stochastic demand
I denne studien benyttes empiriske data fra et større norsk sykehus. Et spørsmål er hvordan endret planlegging og organisering kan bidra til å optimalisere pasientstrømmen av ø-hjelp pasienter i operasjonsstuene. Dette kan medføre en optimalisering av total pasientstrøm, dvs. elektive og ø-hjelp pasienter. Utgangpunktet er å se på hvordan variasjon og usikkerhet innen og mellom de ulike prosesser påvirker effektiviteten. Modellen som utvikles vil kunne være en styringsmodell for planlegging av operasjonsstueaktiviteten og bidra til bedret bruk av ressursene. Effekten for sykehuset blir en kostnadsreduksjon, og for pasientene en kvalitetsforbedring ved at ventetid til operasjon og strykningsprosent reduseres.
Arbeidet er godt i gang, men datamaterialet ble mottatt senere enn forventet og like før et års studieopphold i USA, arbeidet er derfor forsinket.
Paper 2:
Dette er et nyoppstartet samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Molde og Cornell University. Det er en deskriptiv studie som evaluerer effekten av et pågående samarbeid mellom sykehus og ulike servicenæringer og hvor målet er å optimalisere deler av sykehusdriften som blant annet tar for seg ulike dimensjoner av kvalitet. Sykehusene som vurderes er i hovedsak amerikanske, men det vil også vurderes verdi og anvendbarhet i forhold til norske sykehus.
Den demografiske utvikling indikerer et økende behov for kirurgiske tjenester. Dette medfører et ytterligere behov for optimalisering av pasient- og informasjonsflyt, produksjonsplanlegging og prosessendringer i og relatert til kirurgiske enheter. Operasjonsstuene har stor betydning mht pasientflyt og økonomi i norske sykehus.Internasjonalt er det stigende interesse og stadig mer forskning knyttet til operasjonsstueplanlegging. Med utgangspunkt i ulike metoder forsøkes det å finne nye tilnærminger for økning av effektivitet og pasientflyt i tilknytning til operasjonsstuene. Majoriteten av dagens forskning har hittil i hovedsak konsentrert seg om planlegging med utgangspunkt i elektive pasientgrupper. I motsetning til for eksempel USA, utgjør imidlertid ø-hjelps pasientene majoriteten av somatiske innleggelser i Norge. Vi behøver således metoder som er tilpasset innleggelsesmønsteret i Norge, vår pasientpopulasjon, samt det enkelte sykehus` casemix.
I denne studien ser vi nærmere på hvordan endret planlegging og organisering kan bidra til å optimalisere pasientstrømmen av ø-hjelps pasienter i operasjonsstuene ved et norsk sykehus. Dette kan for eksempel oppnås ved å redusere variasjon og usikkerhet innen og mellom de ulike prosesser. Med utgangspunkt i utvalgte variabler arbeider vi med å utvikle en matematisk modell som inkluderer ø-hjelps pasienter ved planlegging av aktiviteten ved operasjonsstuene. Denne modellen vil kunne være en styringsmodell for planlegging av operasjonsstueaktiviteten og bidra til bedret bruk av ressursene. Effekten for sykehuset blir en kostnadsreduksjon, og for pasientene en kvalitetsforbedring ved at ventetid til operasjon og strykningsprosent reduseres. I neste omgang vil fokus rettes mot reduksjon av total prosessvariasjon og derav følgende optimalisering av pasientstrømmen mellom flere deler av organisasjonen.
Mismatch mellom kapasitet og pasientflyt er fortsatt et uløst problem i det norske helsevesen. Årsaken er multifaktoriell og må angripes fra flere hold. Bedret logistikk kan bidra til økt pasientflyt og bedre utnyttelse av helsevesenets totale kapasitet. Derav følger økt kvalitet og lavere kostnader.Kunnskap om variasjon i forhold til gjennomstrømming av pasienter kan bidra til å optimere prosesser i helsevesenet. I et PhD - prosjekt ved Høgskolen i Molde, søker vi å utarbeide en modell som ved hjelp av historiske pasientdata og demografiske forhold kan predikere pasientflyten i nær fremtid, samt den variasjon man må regne med fra dag til dag. En slik modell vil kunne gi grunnlag for å vite hvordan man kan allokere ulike ressurser slik at de dimensjoneres optimalt i forhold til det aktuelle behov. Innhenting av data vil starte i løpet av vinteren 2009.
Dersom pasientflyt til et sykehus hadde vært forutsigbar, ville tilpasningen av nødvendige ressurser i forhold til det aktuelle behov vært en relativt enkel oppgave. Imidlertid er de fleste innleggelser variable, tilfeldige og uforutsigbare. Dette gjelder både i forhold til det antall pasienter som innlegges, tidspunktet for innleggelse og hvilke diagnoser den enkelte presenterer. Denne typen variasjon har vi mindre kontroll over. Over tid kan man allikevel se en viss regelmessighet i det uforutsigbare og dette kan man benytte i planleggingen. Planlagte innleggelser er eksempel på variasjon som i større grad kan styres.
Problemets kjerne er; for å øke pasientgjennomstrømmingen må man redusere variasjonen. Dette gir økt total flyt i hele systemet og dermed økt effektivitet. En av forutsetningene for å kunne redusere variasjon er at man forstår hva som skaper variabilitet i systemet. Ved å endre dette kan man oppnå en bedre match mellom tilgjengelige ressurser og det variable behov. Dette kan få konsekvenser for planlegging på ulike nivå, for eksempel i forhold til bemanningsbehov, vaktlister, diagnostiske undersøkelser og operasjonsprogram. Videre kan en slik modell inngå i et evidence-based beslutningssystem. Et beslutningssystem som medfører at man kan oppspore og aktivt benytte ulike utfallsmål som del av en kontinuerlig forbedringsprosess og med fokus på kvalitet. Sammenlagt kan kunnskapen bidra til økt kvalitet, økt ressursutnyttelse og reduserte kostnader.
Det er ikke tilstrekkelig bare å ta hensyn til gjennomsnittlig pasientflyt per dag. Kapasitetsproblemer og flaskehalser vil allikevel oppstå på grunn av tilfeldige variasjoner fra dag til dag og mer systematiske variasjoner med årstid mm. Beregninger som tar utgangspunkt i gjennomsnittlig flyt og kapasitet er mindre egnet ved stor variasjon.
En utnyttingsrate på rundt 100 %, som de fleste sykehus har i dag, vil i seg selv forårsake ineffektivitet. Opererer man med maksimal kapasitet, vil enhver uforutsett og arbeidskrevende episode skape forsinkelser og kanselleringer. Dette forplantes videre i resten av systemet. En utnyttingsrate på rundt 90 % vil derimot kunne gjøre et system mer effektivt.
Problemet med å matche et variabelt behov (ø-hjelp innleggelser og individuelle preferanser) med fikserte ressurser (antall ansatte, antall tilgjengelige senger, tilgjengelighet på diagnostikk), er ikke unikt for helsevesenet. Liknende utfordringer finnes også i andre servicenæringer, industri og i transportsektoren. Her er det utviklet en rekke metoder og modeller som kan bidra til å redusere variasjon. Flere land er nå i ferd med å tilpasse slike metoder for helsevesenet. De tilpasses deretter helsevesenets behov. Resultatene er lovende.
Helsevesenets kapasitetsproblemer med forsinkelser og ineffektivitet er ikke forårsaket av at de ansatte er ineffektive og kan derfor ikke løses ved at den enkelte arbeider hardere. Det er logistikken som må bedres.
Vitenskapelige artikler
Sandbæk, Birgithe E
The establishment and development of the main theoretical frameworks and research problems related to production planning1776-19
ForskDok
Sandbæk, Birgithe E
Nyttebegrep og prioriteringsspørsmål i norsk helsevesen: et historisk/vitenskapsteoretisk og samtidsperspektiv
ForskDok
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU