Arvelig hemokromatose
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46011600-66
- Ansvarlig person
- Ketil Thorstensen
- Institusjon
- St. Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- korttidsprosjekt 2009
- Helsekategori
- Oral and Gastrointestinal
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Ved arvelig hemokromatose akkumuleres jern i vitale organer. Uten behandling, som er blodtapping, vil en del pasienter utvikle alvorlig sykdom (leverkreft, diabetes, hjerte-/karsykdom). Utfordringen er å finne diagnostiske markører som forteller hvilke pasienter som trenger den mest intensive behandling og oppfølging.Arvelig hemokromatose (HH) er den vanligste arvelige tilstand vi kjenner i Norge (forekomst ca. 7 pr. 1000 individer), og kjennetegnes av økt opptak av jern fra kosten. Dette gir jernavleiring i flere av kroppens organer, organskade og medfølgende sykdomstilstander, samt redusert livskvalitet og levetid. Om tilstanden oppdages og behandles før organskade oppstår, er forventet livsløp som for friske personer.
Det viktigste genetiske kjennetegnet ved HH er tilstedeværelse av en mutasjon (betegnet C282Y) i et gen kalt HFE-genet. I ulike undersøkelser er mellom 68% og 100 % av pasienter med HH, vist å ha denne mutasjonen.
Graden av jernavleiring varierer mye mellom individer som har HH. Selv om man korrigerer for alder, kjønn og kosthold blir det igjen en variasjon som må skyldes andre genetiske faktorer enn mutasjonen i HFE-genet. Det er kjent at enkelte vevstyper (HLA-typer), spesielt kombinasjonene A3,B7 og A3,B14, er nært knyttet til HH. Videre har undersøkelser fra bl.a. Portugal vist at forholdet mellom undergruppene CD4+ og CD8+ av T-lymfocytter kan samspille med HLA-type i påvirkning av jernakkumulering.
Tidlige symptomer på hemokromatose er ofte diffuse og uspesifikke. Tilstanden kan derfor ha gått uoppdaget hos pasienten i lang tid. Gjennomsnittlig tid fra de første symptomene oppstår til riktig diagnose blir stilt, kan være oppmot 10 år. Riktig og rask diagnose er en forutsetning for effektiv behandling. I dag finnes analytiske verktøy til å påvise HH med sikkerhet i de aller fleste tilfellene, og norske legers bevissthet om HH som en ikke uvanlig tilstand, er økende. Dette resulterer i at flere får stilt riktig diagnose, og et økende antall pasienter blir tatt under behandling.
Behandling av HH består i å tappe blod. For hver enhet blod som tappes, fjernes ca. 250 mg jern bundet i røde blodlegemer (RBL). Når RBL skal erstattes, mobiliseres jern som er lagret i leveren og brukes under dannelsen av nye RBL. Blodtappingen gjentas med jevne og hyppige mellomrom (ofte ukentlig) inntil så mye jern er fjernet at kroppens jernlagre er normale. Deretter gjøres det en såkalt vedlikeholdstapping ca. 4 ganger i året for å hindre ny jernakkumulering. Imidlertid er det slik at en andel av de som kommer under behandling, med stor sannsynlighet ikke ville akkumulere så mye jern at det ble helseskadelig. De ville kanskje bare trenge kontroll av jernstatus hvert 3. eller 5. år, og kanskje aldri få behov for behandling. Utfordringen er at vi pr. i dag ikke er i stand til å skille ut disse individene. Derfor får alle samme type behandling, noe som er ressurskrevende for samfunnet, og (noen ganger) en unødvendig belastning for pasienten.
Prosjektets målsetning er å avgjøre om kunnskap om vevstyper og lymfocytt-undergrupper kan fortelle oss hvilke pasienter som har den mest aggressive formen for jernakkumulering og dermed trenger raskere og tettere behandling, og hvilke pasienter som kan avvente behandling (og kanskje ikke trenger den noensinne). Gevinsten i form av mer målrettet behandling av hemokromatose-pasientene, og mer effektiv bruk av helseressurser, mener vi vil være betydelig.
I prosjektet analyseres vevstyper og lymfocytt-undergrupper i nesten 500 pasienter og deres første grads slektninger. Disse opplysningene sammenholdes med data som forteller om individets jernstatus. Resultatene så langt viser en klar sammenheng mellom HLA-type A3 og graden av jernakkumulering, mens betydningen av lymfocytt-undergruppene fortsatt er uklar.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU