Bittskinnebehandling og obstruksjonsnivå i de øvre luftveier hos pasienter med obstruktiv søvnapnoe/hypopnoe syndrom

Behandling av Obstruktiv søvnapne- hypopne syndrom med bittskinne.Bittskinner brukes i behandling av pasienter med Obstruktiv søvnapne- hypopne syndrom. Studien undersøker om denne behandlingen fører til endring av lokalisasjonen til obstruksjonene som oppstår i de øvre luftveiene. I tillegg evalueres effekten av behandlingen.Bakgrunn Obstruktiv Søvn Apne Hypopne Syndrom (OSAHS) er en tilstand med helt eller delvis stopp i luftstrømmen under søvn som skyldes obstruksjon på ulike nivå i de øvre luftveier. Av en befolkning lider 4 % av menn og 2 % av kvinner av OSAHS. En forventer at forekomsten vil øke siden befolkningen blir stadig mer overvektig. Sykdommen kan gi alvorlige komplikasjoner, det er økt risiko for bl.a. hypertensjon og hjerneslag, preeklampsi og død. På grunn av stadige oppvåkninger blir søvnen fragmentert og mangelfull, og pasientene plages derfor med økt søvnighet på dagtid. Dette påvirker dagliglivet og pasienter med OSAHS havner oftere i bilulykker og arbeidsulykker enn friske. Bittskinner er et kjent behandlingsalternativ for pasienter med OSAHS. Bittskinnen trekker underkjeven fremover og motvirker obstruksjon og letter respirasjonen under søvn. Mål og hensikt Målet med studien var å måle endringer i lokalisasjonen av de søvnrelaterte obstruksjonene med og uten bittskinnebehandling. Sekundært mål var å evaluere den generelle effekten av behandlingen. Deltakerne Deltakerne i denne studien fikk utført en søvnundersøkelse med trykkmåling (Reggie Nivådiagnostikk) før og etter bittskinnebehandling. Det var lite frafall av deltakere under intervensjon. Resultater Studiens resultater vil bli publisert internasjonalt i et reviewbasert tidskrift og studien kan bidra til økt kunnskap om hvilke pasienter med OSAHS som egner seg best for bittskinnebehandling. Søvnundersøkelse med trykkmåling kan synes nødvendig for å diagnostisere pasienter med episoder med økt respirasjonsarbeid. (Pasientene i denne studien er fulgt opp opp etter 1 år). Så langt har data fra studien vært brukt i en mastergrad i klinisk helsevitenskap.