Opioider i smertebehandling - fra genetikk til klinikk
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46013800
- Ansvarlig person
- Sonja Andersen
- Institusjon
- NTNU, IKM
- Prosjektkategori
- Forskerstipend 2006
- Helsekategori
- Oncogenesis & Cancer Research
- Forskningsaktivitet
- Translasjonsforskning
Rapporter
Ved alvorlig smerte er det vanlig å behandle med opioider (f.eks. metadon og morfin). Imidlertid er bivirkninger og varierende smertelindrende effekt et problem. Prosjektet omfatter studier av ulike versjoner av reseptoren som opioidene binder til, samt forsøk på å finne "nye" gener som har betydning for effekten av ulike opioider.Opioider har vært brukt ved smertebehandling gjennom generasjoner. Morfin og mange andre opioider virker ved å binde til en reseptor; µ opioid reseptor. For de fleste pasienter vil opioidene gi god smertelindring, men de kan også gi alvorlig bivirkninger som f.eks. nedsatt pusteevne, forstoppelse, kvalme/oppkast og utmattelse. Mange pasienter vil etter hvert også utvikle toleranse slik at man må øke dosen av opioidet for å oppnå smertelindring (kan gi økte bivirkninger) eller man må bytte til et annet opioid og igjen finne passende dose. Det er også godt kjent at pasienter kan ha svært ulik effekt av opioidbehandling, noe som i hvert fall delvis kan forklares ut fra kjent variasjon i gener involvert ved opptak/omsetning/transport av opioider. Men man kan fortsatt ikke forklare de store individuelle variasjonene, og det er svært sannsynlig at det er også andre gener som har betydning for effekten av opioider.
For å identifisere slike ”nye” gener har vi ved Forskningsgruppe Smerte og Palliasjon, IKM, NTNU gjort studier med en cellelinje som produserer µ opioid reseptor. Våren 2007 ble cellene undersøkt med såkalte ekspresjonsarrays for å se hvilke gener som ble ”slått på” eller ”av” ved tilstedeværelse av morfin. Dessverre var det kun meget små endringer, og variasjonen mellom ulike forsøk var større enn effekten av selve morfinet. Imidlertid ble forsøkene i 2008 gjentatt med en variant av cellene som overuttrykker µ opioid reseptor og som trolig er mer sensitiv overfor morfin, og nå var det mulig å se en viss effekt på utrykk av ulike gener. Effektene var imidlertid små, og det var en stund uklart om dette kunne/burde følges opp. Men det er nå bestemt at vi følger dette opp, og vi er i gang med å velge ut gener som ble påvirket av morfin for å bekrefte endringene med annen metodologi. Hvis dette lykkes, vil det være mulig å publisere resultatene i løpet av inneværende år.
Et gen som tidligere er vist å ha innvirkning på pasienters opioidbehov, er det såkalte COMT-genet (catechol-O-methyltransferase). Professor Frank Skorpen ved vår forskningsgruppe ble i 2008 invitert av tidsskriftet Pharmacogenomics til å skrive en review-artikkel om genetisk variasjon i COMT og ulike aspekter ved smerte. Sammen har vi skrevet manuskriptet ”Variation in the COMT gene: Implications for Pain Perception and Pain Treatment” som ble sendt inn i oktober, akseptert i januar og som publiseres i april 2009.
µ opioid reseptor finnes i flere varianter. En mekanisme som bidrar til denne variasjonen, kalles alternativ spleising. Alle gener inneholder områder med informasjon om det ferdige proteinet, men også områder uten slik informasjon. Når cellene lager proteiner, blir genene ”lest av” og ”informasjons-delene” må settes sammen. Dette kan imidlertid gjøres på litt ulike måter slik at det vil kunne dannes proteiner med ulik sammensetning og ulike egenskaper. For µ opioid reseptor, har vår forskningsgruppe påvist flere slike spleise-varianter, og i 2008 har arbeidet med å karakterisere disse blitt videreført. Undertegnede etablerte i 2007 et funksjonelt assay for å studere reseptorene, og dette har også i 2008 blitt brukt for å studere hvordan ulike spleisevarianter av µ opioid reseptor binder ulike opioider. Det har også blitt gjort forsøk for å vise cellulær lokalisering av ulike reseptorvarianter og hva som skjer med disse når man tilsetter ulike opioider. Disse studiene nærmer seg nå slutten, og skal etter planen sendes inn for publisering før sommeren.
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU