MRI-undersøkelser av hodet

MRI av hodet i HUNT 3Å bevare hjernen intakt er det viktigste for at du skal ha det godt og fungere selvstendig lengst mulig når du blir gammel. Hvordan går det med hjernen din når du behandles for høyt blodtrykk, eller hvis du er deprimert? Og hvordan går det med deg om 10 år hvis MR viser aldersforandringer i hjernen din når du er 60?Disse og mange lignende spørsmål vil denne studien kunne gi svar på. Nyere undersøkelser viser at ”hjernens sykdommer” (psykiatriske og nevrologiske sykdommer som angst, schizofreni, depresjon, demens, slag, hodepine, Parkinson, epilepsi, MS etc) er opphav til 1/3 av sykdomsbyrden i Europa. Kunnskapen om årsaker og risikofaktorer for disse sykdommene er ufullstendig. Det aktuelle prosjektet har gått ut på i tilknytning til HUNT 3-undersøkelsen å gjøre MRI-undersøkelser av hodet på et tilfeldig utvalg av 1000 middelaldrende personer (50 til 65 år) i Nord-Trøndelag der man har registrert en rekke sykdommer og risikofaktorer i HUNT 1 og 2 undersøkelsene i 1985 og i 1997. På denne måten kan man se på degenerative forandringer i hjernen og hjernens kar som et endepunkt. I tillegg kan bildene brukes som utgangspunkt for å studere hjernens MRI-utseende som risikofaktor eller prediktor for utvikling av sykdommer ved å følge opp prospektivt hvem som utvikler ulike av ovennevnte sykdommer. Prosjektet vil også gi verdifulle data om forekomst av ulike medfødte og ervervede forandringer i denne aldersgruppen som kan knyttes til samtidig sykdommer og plager i en tverrsnittsundersøkelse. Studien har vært under prosjektering siden 2002, og har vært integrert i hele HUNT 3-undersøkelsen. For utnyttingen av dataene vil de fleste miljøer innen Institutt for nevromedisin ved Det medisinske Fakultet ved NTNU sagt seg interessert, men man har også kontakt med andre miljøer i inn og utland. I 2007 gjorde man de praktiske forberedelsene for studien, for å sikre godt oppmøte på undersøkelsen, datasikkerhet, god billedkvalitet og relevante opptak, samt oppfølging av personer med funn. Man måtte også ruste opp MR-apparaturen i Levanger. Selve bildeopptakene startet i desember 2007. I 2008 og 2009 har man stort sett gjort opptak av pasientene. I løpet av desember 2009 ble siste siste person (nr. 1001) undersøkt. Alle bildene er tolket på vanlig måte av to nevroradiologer, og alle pasienter med funn har fått beskjed om dette, og noen er blitt behandlet. For å gjennomføre studien fikk man bevilget kr 2,25 mill. kr fordelt på 3 år (2007 til 2009). Prosjektet er blitt noe dyrere enn forutsett, hovedsakelig på grunn av behovet for innkjøp av software og hardware til MR-maskinen ved Sykehuset i Levanger. Totalt har prosjektet et underskudd på studien på kr 165 000 som vil dekkes i løpet av første halvår av 2010 ved andre vorskningsmidler. Vurdering Bildetaking har fungert godt, og tolkning og oppfølging av personer med funn har gått uten problemer. Opptaksdelen av studien er nå avsluttet. "MRI av hodet i HUNT 3" er en forskningsplatform som andre enkeltprosjekter kan baseres på, og flere slike er under forberedelse. Det er allerede kommet en publikasjon (Müller TB et al, se over). En assistentlege ved MR-avdelingen på St. Olav har 50% forskningstid for å sørge for kobling av bilder mot HUNT-filer, samt analysere bilder på vanlig patologi samt gradering av hvitsubstanslesjoner i hjernen. En forsker finansiert dels av MI-lab ved DMF, dels ved Institutt for nevromedisin, og dels ved eksterne midler, vil tilrettelegge bildene for volumetri av ulike hjernavsnitt, og for analyse av hjernens nervebaner. Når disse forberedende studiene er over vil man utarbeide protokoller og søke midler til prosjekter innen demens, hodepine/migrene, nevrokirurgi, hjerneslag,psykiatri, øre-nese hals, kjevekirurgi og nevroendokrinologi.