Genetiske årsaker til LADA-diabetes i fra HUNT

LADA, en diabetes form mellom type 1 og type 2 diabetesArvelige forhold er av stor betydning for utvikling av diabetes. De gener som er betydningsfulle varierer dog mellom forskjellige diabetesformer. Vi har testet for kobling mellom en rekke gener og forekomst av diabetesformen LADA. Vi undersøker nå også andre karakteristika for LADADiabetes opptrer i forskjellige former. Vi er vant til at det meste av diabetes kan klassifiseres enten som type 1 (tidligere kaldt ungdomsdiabetes eller insulinavhengig diabetes) og type 2 diabetes (tidligere kaldt alderdiabetes eller ikke-insulinavhengig diabetes). Den viktigste forskjellen mellom type 1 og type 2 diabetes er at type 1 diabetes -men ikke type 2 - er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar (hvite blodlegeme og antistoff) angriper og destruerer de cellene som produserer insulin – og dette gjør at pasienten blir insulinavhengig. Men de senere år er en tredje type diabetes blitt definert: Latent Autoimmune Diabetes in the Adult, forkortet til LADA. Pasienter med LADA har autoimmunt antistoff i blodet på lik linje med type 1 diabetes, men er ikke insulinavhengig når sykdommen oppdages. LADA-pasienter har også trekk som ligner mer på type 2 enn type 1 diabetes. Foreksempel er overvekt en anerkjent risikofaktor for type 2 diabetes og majoriteten av pasienter med type 2 diabetes er overvektige - men dette gjelder også for LADA. Derfor har LADA av mange blitt betraktet som diabetes type 1.5 der både autoimmune og type 2 assosierte årsaker ligger til grunn for sykdommen. Både type 1 og type 2 diabetes har til stor del arvelig bakgrunn, men de gener som er involvert er forskjellige. Vi har undersøkt DNA i blodprøver fra dem som ble klassifisert som LADA- pasienter i HUNT-studiene, og sammenlignet resultatene med dem man finner for type 1 og type 2 diabetes. Våre publiserte resultater tyder på at den genetiske bakgrunnen for LADA til dels er en miks av type 1 og type 2 diabetes (hvilket skulle rettferdiggjøre betegningen diabetes type 1.5). Men dette er ikke hele sannheten; genetikk bak LADA synes også til dels å være unik sammenlignet med de andre diabetesformene. Elin Pettersen Sørgjerd som har LADA prosjektet som doktorgradsarbeid har under år 2011 fokusert sitt doktorgradsarbeid på å karakterisere den autoimmune bakgrunnen for LADA mer nøyaktig enn i tidigere studier. Dette er mulig gjennom å måle ikke bare ett antistoff som tidigere (det vil si antiGAD) men også to andre antistoffer som man vet er relatert til autoimmunitet hos pasienter med type 1 diabetes. Det viser seg at man hos LADA- pasienter, i motsetning til type 1 diabetes, oftere finner kun positivitet for et antistoff. Igjen tyder dette på at etiologien til diabetes hos LADA-pasienter til stor del er forskjellig fra type 1 diabetes. Gjennom data fra HUNT2 (1995-97)og HUNT3 (2006-8) kan man finne ut hvilke faktorer som er betydningsfulle for å utvikle diabetes hos dem som ved HUNT2 ikke hadde diabetes. Av stor interesse har vært å avgjøre om de som utviklet LADA mellom HUNT2 og HUNT3 hadde positive antistoffer allerede ved tidspunkt for HUNT2. Prøver analysert for antiGAD viser at mange av dem som utviklet diabetes etter HUNT2 hadde antistoffet allerede ved HUNT2, altså i forkant av diabetessykdommen. Dette tyder på en sannsynligvis lang periode med ”prediabetes” i form av en pågående autoimmun prosess. Disse og andre resultater omkring forekomst av antistoff ved LADA er nå under publikasjon (Diabetologia, in press). I det videre(og avsluttende) arbeidet av doktorgradsporsjektet, vil Elin Sørgjerd undersøke hva det betyr å ha antistoffet antiGAD hos individer som ikke under perioden fra HUNT2 til HUNT3 utviklet diabetes. Ca 4500 prøver fra deltakere i HUNT2 og HUNT3 har derfor blitt målt med avseende på antiGAD. Resultatene av disse prøvene analyseres nå. Hva med den kliniske betydningen av disse funnene? LADA har vist seg å være en av den, nest etter type 2 diabetes (80%), mest alminnelige diabetesformen i Norden (ca 10%). Selv om LADA altså står for en betydelig del av all diabetes, vet vi mye mindre om årsaker og behandling av denne diabetesformen enn hva vi vet om type 1 og type 2 diabetes. Å klargjøre forholdet omkring LADA som har betynding for utvikling av sykdomen vil være med på å øke den kunnskap som trenges for å behandle pasienter med LADA på best mulig måte.

Årsaker till diabetesformen LADAArvelige forhold er av stor betydning for utvikling av diabetes. De gener som er betydningsfulle varierer dog mellom forskjellige diabetesformer. Vi har testet for kobling mellom en rekke gener og forekomst av diabetesformen LADA. Vi undersøker nå også andre karakteristika for LADADiabetes opptrer i forskjellige former. Vi er vandt med at det meste av diabetes kan klassifiseres enten som type 1 (tidligere kaldt ungdomsdiabetes eller insulintrengende diabetes) eller type 2 diabetes (tidligere kaldt alderdiabetes eller ikke-insulinavhengig diabetes). Den viktigste skillen mellom type 1 og type 2 diabetes er at type 1 diabetes, men ikke type 2, er en autoimmun sykdom der kroppens immunforsvar (hvite blodlegemer og antistoff) angriper og destruerer de cellene som produserer insulin – og dette gjør at pasienten blir insulinavhengig. Men de senere år er en tredje type diabetes blitt definert: Latent Autoimmune Diabetes in the Adult, forkortet til LADA. Pasienter med LADA har autoimmunt antistoff i blodet på lik linje med type 1 diabetes, men er ikke insulinavhengig når sykdommen oppdages. LADA-pasienter har også trekk som ligner mer på type 2 enn type 1 diabetes. Foreksempel er overvekt en anerkjent risikofaktor for type 2 diabetes og majoriteten av pasienter med type 2 diabetes er overvektige, men dette gjeller også for LADA. Derfor har LADA av mange blitt betraktet som diabetes type 1.5 der både autoimmune og type-2-assosierte årsaker ligger til grunn for sykdommen. Arvelige forhold kan forklare en del av utviklingen av diabetes, men de gener som er involvert varierer imidlertid mellom forskjellige diabetesformer. Vi har testet for kobling mellom en rekke gener og forekomst av diabetesformen LADA. Vi har benyttet DNA fra blodprøver fra dem som ble klassifisert som LADA-pasienter i HUNT-studiene. Vi ønsket å finne ut i hvilken grad risikogener for type 1 og type 2 diabetes var assosiert med LADA. Våre publiserte resultater tyder på at den genetiske bakgrunnen for LADA til dels er en miks av både type 1 og type 2 diabetes (hvilket skulle rettferdiggjøre betegningen diabetes type 1.5). Men dette er ikke hele sannheten; genetikken bak LADA synes også til dels å være unik sammenlignet med de andre diabetesformerne. Vi undersøker nå også andre karakteristika for LADA. Elin Pettersen karakteriserer nå den autoimmune bakgrunnen for LADA mer nøyaktig enn i tidigere studier. Dette er mulig gjennom å måle ikke bare ett antistoff som tidigere (det vil si antiGAD) men også to andre antistoffer som man vet er relatert til autoimmunitet hos pasienter med type 1 diabetes. Det viser seg at man hos LADA- pasienter, i motsetning til type 1 diabetes, oftere finner kun positivitet for ett antistoff. Igjen tyder dette på at etiologien til diabetes hos LADA-pasienter til stor del er forskjellig fra type 1 diabetes. Data fra HUNT3 (2006-2008) nå er tilgjengelige. Derfor kan man ved å se tilbake til HUNT2 (1995-96) finne mulige faktorer som kan være betydningsfulle for å utvikle diabetes hos dem som ved HUNT 2 ikke hadde diabetes. Av særlig stor interesse er å avgjøre om de som utviklet LADA mellom HUNT2 og HUNT3 hadde positive antistoffer allerede ved tidspunkt for HUNT2. Prøver har blitt tatt for å avgjøre dette. Hvis det finnes positive antistoffer allerede ved HUNT2 ville det vise en lang periode med ”prediabetes” i form av en pågående autoimmun prosess, noe som ville si noe viktig om hvordan LADA utvikles.