ADHD vs spilleavhengighet, fellestrekk og forskjeller

ADHD og spilleavhengighet, fellestrekk og forskjellerNevropsykologiske resultater og EEG-målinger som indikasjon på dysfunksjon i eksekutive funksjoner og vurderingsevne. En sammenligningsstudie mellom grupper av voksne personer med diagnosen ADHD og personer med diagnosen spilleavhengighet, før og etter intervenFormålet med prosjektet vil i første omgang være å kartlegge kognitiv funksjon hos ny-diagnostierte spilleavhengige og behandlede spilleavhengige, og personer med ADHD, og sammenligne gruppenes kognitive profil. Videre vil det være et forsøk på å dokumentere dysfunksjoner i eksekutiv fungering form av unormal EEG-aktivering og avvikende resultater på nevropsykologiske tester, og på det grunnlag å lage en standardisert undersøkelsesmetode. For å rekruttere pasienter har man hanvendt seg til spesialisthelsetjenesten i sør- og nordtrøndelag, gjennom poliklinkker og avdelinger i såvel voksenpsykiatrisk som ungdomspsykiatrisk avdeling. I tillegg har en sendt ut en forespørsel gjenom fastlegeordningen om å fange opp og henvise pasienter primært med spilleavhengighet til prosjektet. Det har vist seg å være svært vanskelig å rekruttere pasienter til prosjektet, og det kan være flere grunner til dette. 70 ferdigbehandlede spilleavhengige, ble kontaktet via brev fra tidligere behandler, med forspørsel om de kunne tenke seg å delta i prosjektet. Av disse svart 14 at de ønskt å bli kontaktet for å delta. Av disse 14, var det 2 som ikke lenge ønsket å delta, og 3 som ikke møtte. Ett år etter purret vi på de pasientene som hadde kortest reiseveg i forhold til undersøkelsessted. Vi fikk 5 positive svar. Av disse lot det seg gjøre å undersøke en pasient. De andre 4 trakk seg, eller hadde problemer med å møte opp. Prosjektet står dermed i ro på grunn av vansker med rekruttering. Det er flere sannsynlig årsaker til dette: De klassiske spilleautomatene er borte, og dette merkes godt på tilsøkingen til hjelpeapparatet. Spilleavhengigheten er ofte skjult fordi en ikke ønsker hjelp for dette, eller fordi man søkes inn i hjelpeapparatet på grunnlag av en annen diagnose. I tillegg virker det som om ferdigbehandlede spilleavhengig ikke er så interessert i å delta i slike studier. En tendens som var påfallende, av at det var vanskelig å lage avtaler med de som faktisk ville delta i prosjetet. Avtalene ble ofte glemt, det var andre porblemer som sto i veien, de ombestemte seg osv. Dette synes som et lite, men dog udokumentert kjennetegn ved gruppa. Konklusjonen sålangt er at rekrutteringen foregår så sakte at prosjektet ikke har den fremgang som er ønskelig.

ADHD og spilleavhengighet, fellestrekk og forskjellesNevropsykologiske resultater og EEG-målinger som indikasjon på dysfunksjon i eksekutive funksjoner og vurderingsevne. En sammenligningsstudie mellom grupper av voksne personer med diagnosen ADHD og personer med diagnosen spilleavhengighet, før og etter intervensjonADHD og spilleavhengighet, - fellestrekk og forskjeller Nevropsykologiske resultater og EEG-målinger som indikasjon på dysfunksjon i eksekutive funksjoner og vurderingsevne. En sammenligningsstudie mellom grupper av voksne personer med diagnosen ADHD og personer med diagnosen spilleavhengighet, før og etter intervensjon. Nyere forskning (se referanser senere) viser at det kan være flere fellestrekk mellom mennesker med ADHD og mennesker med spilleavhengighet (Pathological gambling). Særlig synes dette å gjelde i forhold til problemer knyttet til vurderingsevne og impulskontroll. Personer med ADHD kan ha en større risiko for gambling, mens det kan synes som om enkelte personer med spilleavhengighet kan ha problemer som ligner på ADHD- problematikk. Formålet med stadium 1 i prosjektet vil være forsøk på å dokumentere dysfunksjoner i eksekutiv fungering form av unormal EEG-aktivering og avvikende resultater på nevropsykologiske tester, og på det grunnlag å lage en standardisert undersøkelsesmetode. Formålet i stadium 2 vil være å prøve ut ulike behandlings-og opptreningsformer for å se om det er noen endrings-effekt på EEG-målinger og nevropsykologiske testresultater i forhold til eksekutive dysfunksjoner. Intervensjon_1: Medisinsk behandling med sentralstimulerende medikamenter (Methylphenidate), fortrinnsvis Ritalin. Vurdering av Ritalinbehandling tas av den enkelte pasients medisinskfaglige behandler i DPS. Sentralstimulerende medikamenter gis kun til de pasienter som tilfredsstiller diagnosekriteriene for ADHD (DSM IV) og Hyperkinetisk forstyrrelse (ICD 10). Utprøvingen vil skje på ordinær måte med opptrapping av medisiner over en 6-ukers periode. Ansvarlig for den medisinske oppfølgingen vil være behandler ved DPS. Prosjektleder vil bistå i utprøvingen. De første ukene i utprøvingsfasen vil det være kontakt med behandler flere ganger i uken. Videre vil prosedyren innebære en ukentlig kontroll av effekt og bivirkninger. Etter 6 uker vil en evaluering av behandlingen finne sted. Retest etter ca 10 uker. Intervensjon_2: Nevrofeedback: Her består opptreningen av et 10 ukers program med 2 ganger 30 minutters opptreningsperioder i uka. Feedback kan gies i form av ulike stimuli, som for eksempel musikk, eller et bilde som gradvis blir klarere. Dette vil tilpasses og standardiseres. Ansvarlig for opptreningen med nevrofeedback vil være prosjektleder. To spesielt opptrente laboranter (vitenskaplige assistenter som er i sluttfasen av psykologistudiet) vil administrere treningssesjonene med nevrofeedback. Etter 10 uker vil en evaluering av behandlingen finne sted sammen med retest. Datainnsamling pågår ved sykehuset Levanger og ved psykologisk institutt, NTNU.

ADHD og spilleavhengighet; kognitive forskjeller og likheter.Nyere forskning (se referanser senere) viser at det kan være flere fellestrekk mellom mennesker med ADHD og mennesker med spilleavhengighet (Pathological gambling). Særlig synes dette å gjelde i forhold til problemer knyttet til vurderingsevne og impulskontroll.Diagnosen ADHD kan tidvis være vanskelig å stille hos voksne, der det mangler gode opplysninger om personens fungering i barneårene. Her kan nevropsykologiske tester være med på å belyse de karakteristiske ADHD- symptomene gjennom en differensialdiagnostisk kartlegging. Utredningen belyser den enkeltes kognitive profil, der problematikk som oppmerksomhetssvikt, innlæringsvansker og impulsivitet kan indikere spesifikke problemer i forhold til det individuelle evnenivået. Muligheten av å kunne anvende nevropsykologiske tester, utført med funksjonell EEG-registrering, kan være et bidrag til å øke kunnskapen om ADHD og dysfunksjoner i hjernen generelt, og testers bruksområder for utdyping av problematikken og for differensialdiagnostisering spesielt. EEG-registering av områder i hjernen som er involvert i prosesser som omhandler eksekutiv funksjon, oppmerksomhet, kritisk tenkning og vurdering, kan også være interessant for å belyse andre diagnoser med lignende problematikk: Studier viser at det kan være en sammenheng mellom ADHD- lidelse og spilleavhengighet. (Dell`Osso B. Allen A., Hollander E, 2005). Spilleavhengighet er et økende problem i vårt samfunn, og stiller store krav til spesialisthelsetjenesten i forhold til å kunne gi et godt tilbud til gruppen. Gøtestam og Johansson viser i en artikkel fra 2003 at hos menn mellom 18 og 30 år er prevalensen for problematisk spilleadferd på 2,83%. Kunnskap om nevropsykologiske dysfunksjoner og eventuelle fellestrekk, kan gi verdifull informasjon i forhold til utredning og spesiell tilrettelagt behandling for disse gruppene. Forskning knytter ADHD til en svikt av eksekutiv karakter, og en ser avvikende EEG -resultater hos denne gruppen av pasienter (Bekker et. al. 2005). Videre viser en studie av Kertzman et. al, (2006) at spilleavhengige uten medisinering har svakere prestasjoner enn normal kontrollgruppe på en Stroop-oppgave. Avvikende prestasjoner på slike tester kan indikere dysfunksjoner i områder i hjernen som engasjeres i eksekutive prosesser, slik som anterior cingulate, og andre frontale områder (Gruber et.al. 2004). Det vil på bakgrunn av denne forskningen være interessant å undersøke om det er fellestrekk mellom gruppene av ADHD og spilleavhengige når det gjelder EEG-utfall under ulike testbetingelser. Dette ville være et nyttig bidrag til kunnskapen om disse pasientgruppenes spesifikke nevropsykologiske problemer, og vil også kunne bidra til en standardisering som hjelp i diagnostiseringsarbeidet. Mer inngående kunnskap om kognitive forstyrrelser gir også et verdifullt bidrag til terapibehandling og tilrettelegging i skole og arbeid. Det vil også være interessant for å belyse spilleavhengighetsparadigmet, hvor impulsivitet har vært fremtredende som årsaksfaktor (ICD og DSM klassifisering innunder impuls-kontroll lidelser), og hvor det nå blir sett på som konstruktivt å sammenligne gruppen med andre avhengighetslidelser (Johansson, 2006). Formålet vil være å dokumentere dysfunksjoner i eksekutiv fungering form av unormal EEG-aktivering og avvikende resultater på nevropsykologiske tester, og på det grunnlag å lage en standardisert undersøkelsesmetode. Status for prosjektet sålangt: -Arbeid med å sette sammen testbatteriet og standardisere PC og QEEG-utstyr. _ -Avvente REK -Kontakte samarbeidspartnere i DPS