Assessment of physical functioning in palliative cancer patients.

Prosjektnummer: 46026600
Ansvarlig person: Guro Birgitte Stene
Institusjon: NTNU, IKM
Prosjektkategori: phd-stipend 2009
Helsekategori: Cancer
Forskningsaktivitet: 4. Detection and Diagnosis, 5. Treatment Developement

2014 - sluttrapport

Cachexia is a prevalent condition in cancer patients that has severe consequences for physical function, quality of life and survival. Cachexia is characterized by involuntary weight loss followed by loss of appetite and reduced food intake, metabolic changes and low muscle mass (sarcopenia). Among clinicians and researchers it has been little agreement on how to define and classify cachexia in cancer patients, and adequate treatments are so far lacking. Knowledge about the underlying mechanisms of disease has increased the understanding of cachexia as a multidimensional syndrome. There is a need for objective and accurate methods to measure various dimensions of cachexia and to improve knowledge on effective treatments. The overall aim of this PhD project is to contribute to improved classification and assessment of cancer cachexia and evidence based knowledge about treatment of cachexia in cancer patients. The project provides new knowledge about the classification, measurement and treatment of cachexia in patients with advanced, incurable cancer. Weight loss and BMI are established diagnostic criteria for cachexia, and findings in this thesis confirm that these are valid criteria for classifying patients with cachexia from those with no cachexia. Furthermore, it seems that the measurement of other diagnostic criteria such as loss of muscle mass, loss of appetite, and increased inflammation is necessary to classify cachexia into different stages of cancer cachexia according to disease progression. Measurement of diagnostic criteria, such as muscle mass and physical activity, can provide important information in a classification system for cancer cachexia. Validation of a body-worn activity meter in this thesis demonstrated high accuracy for measurement of time in an upright position and number of transfers between sitting and standing, but not the number of steps and energy expenditure. Furthermore, measurement of muscle mass using CT-based analysis showed that patients with advanced, incurable lung cancer can maintain and even gain muscle mass during cancer treatment despite being sarcopenic before starting chemotherapy and without having received any additional treatment for cancer cachexia. It was further shown that changes in muscle mass and not sarcopenia measured before treatment was a significant predictor of survival. Physical exercise was shown to be effective for increasing muscle strength, but not muscle mass during cancer treatment. Measurement of muscle mass was only included in a few studies. There is a lack of randomized controlled trials conducted in patients who are in the early stages of cachexia or who have cachexia in order to conclude whether physical exercise can be recommended as an integral part of treatment for cancer cachexia. Physical exercise is, however, feasible and safe for most cancer patients and shoul play a potential role as part of a multimodal intervention to prevent or delay the development of cancer cachexia. A standardized system for classification of cancer cachexia is highly warranted in the clinical setting as it would help clinicians to identify patients according to where they are in the cancer cachexia trajectory and guide treatment decisions in individual patients. To be feasible in clinical settings, a classification system must be accurate and based upon standardised assessment tools that are commonly available. This PhD project has provided new knowledge about the assessment of two key cachexia domains, muscle mass and physical activity. Based on results , it is suggested that repeated measurements of muscle mass can be important in a clinical setting in order to identify patients that are developing cancer cachexia. CT-images are available in many cancer clinics. However, image-based analysis of muscle mass so far requires competence and resources not available outside the research setting. Thus, it is not always feasible to obtain sophisticated measures of muscle mass in cancer clinics, and therefore, it can be argued that classification systems for cancer cachexia must be built on more easy applicable assessments, e.g. muscle strength and/or physical activity, which allow bedside diagnostics. Activity meters can provide clinicians with continuous data about free-living physical activities that might not be so easily captured by other measures of physical function. It seems that most cancer patients, regardless of their functional levels, are able and willing to wear the ActivPAL. However, in patients with advanced incurable cancer, there is at present limited use of activity meters outside clinical studies. The acceptability of use as well as the cost of monitors, time to process data, and potential for missing data is all aspects that might challenge the feasibility of the activity meters in the clinical setting. In this project, activity meters have shown to provide accurate estimates of time in upright activity and should be considered in a clinical setting where information about activity is regarded important. Feasibility of use in the clinical setting can be enhanced by the proper training of personnel and furthermore, it relies on the continuous development of new and improved technology and methods for analysing data on physical activity. Results from studies included in this PhD project give an important message to clinicians. In order to treat cancer cachexia, the underlying cancer needs to be managed. This project has provided evidence that physical exercise improves muscle strength and possibly prevents muscle loss during cancer treatment and can safely be integrated with cancer cachexia management. There is however so far no evidence concerning effects of physical exercise in patients that are in a pre-cachectic or cachectic stage. Thus, exercise prescriptions need to follow recommendations based on formal guidelines for cancer patients and should take the individual patients medical condition, symptoms burden and physical function into consideration.

2013

Klassifisering, vurdering og behandling av kakeksi hos pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdomKakeksi (vekttap) er vanlig hos pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom og påvirker selvstendighet i dagliglivet, livskvalitet og overlevelsesevne. Utvikling og testing av metoder for å bedre kunne klassifisere og vurdere kakeksi er nødvendig for å forbedre kliniske beslutningsprosesser og for å kunne igangsette effektive behandlingstiltakNylig ble eksperter innen kakeksi enige om et felles rammeverk som definerte kakeksi og foreslo flere diagnostiske kriterier som bør inngå i et nytt klassifiseringssystem. En tverrsnittstudie på 861 pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom viser at informasjon om vekttap og kroppsmasse index (BMI) kan klassifisere pasienter i to grupper (kakektiske og ikke-kakektiske), men ytterligere diagnostiske kriterier for kakeksi (spesielt sarkopeni) er nødvending for og klassifisere pasienter i tre stadier av kakeksi (tidlig kakeksi, kakeksi og sen kakeksi). Studier med en longitudinell design, og som innhenter informasjon om muskelmasse, bør gjennomføres for videreutvikle klassifiseringssystemet. Måling av fysisk aktivitet Redusert fysisk aktivitet hos pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom kan være et tegn på utvikling av kakeksi. Hittil er fysisk aktivitetsnivå dårlig kartlagt i denne pasientgruppen, og det finnes få egnete målemetoder. Fysisk aktivitet kan måles objektivt ved hjelp av en elektronisk brikke som festet på låret til pasienten. Vi gjennomførte en studie hvor brikkens måleegneskaper ble undersøkt hos pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom. Studien viste at brikken var egnet til å måle ulike hverdagsaktiviteter (ligge, sitte, stå) hos alle pasientene, men ikke måling av gange (telling av antall skritt). Skrittelling fungerte likevel bedre hos pasienter med et høyere funksjonsnivå enn hos de mest skrøpelige pasientene. Måling av muskelmasse Nyere forskning tar i bruk billeddiagnostikk for å måle kroppssammensetning hos kreftpasienter. Vi analyserte CT-bilder for å måle muskelmassen til 35 pasienter med alvorlig lungekreft før og etter tre kurer med kjemoterapibehandling. Studien viser at pasientene total sett tapte muskelmasse med et gjennomsnitt på 1.4 kg i løpet av behandlingsperioden, og at det var stor variasjon i endring (fra en reduksjon på 7.6 kg til en økning på 2.6 kg). Nær halvparten av pasientene hadde liten endring eller økte muskelmassen under kreftbehandling. Vi fant en trend mot at disse pasientene hadde bedre effekt av kreftbehandlingen og levde lenger enn de som tapte muskelmasse. Studien konkluderer med at det er behov for mer kunnskap om endringer i muskelmasse over tid hos pasienter med ikke-kurerbar kreft for å avklare hvilken betydning dette har for kreftbehandling og overlevelse. Effekt av trening som et mulig behandlingstiltak for kakeksi. I en systematisk litteraturgjennomgang av 16 studier som så på effekt av utholdenhetstrening, styrketrening eller en kombinasjon av disse to treningsformene under kreftbehandling, fant vi god effekt på muskelstyrke hos treningsgrupper sammenlignet med kontrollgrupper som ikke fikk etter trening. Videre fant vi kun seks studier som målte muskelmasse, og disse viste at trening, og særlig styrketrening, kan bidra til å opprettholde muskelmasse under kreftbehandling. Kun en studie var gjennomført på pasienter med ikke-kurerbar kreftsykdom og ingen på pasienter med diagnostisert kakeksi. Det er likevel grunnlag for å anbefale tilpasset trening i kombinasjon med andre tiltak for å bremse utviklingen av kakeksi under kreftbehandling. Trening har få eller ingen bivirkninger, og de fleste pasienter tolerer trening godt. Trening har også mange positive helseeffekter og bidrar til økt livskvalitet. Det er imidlertid nødvendig å gjennomføre flere kliniske studier på pasienter som er i tidlig katektisk fase.

2012

Fysisk funksjon og kakeksi hos pasienter med alvorlig kreftFysisk funksjonssvikt er vanlig hos pasienter med alvorlig kreftsykdom og påvirker selvstendighet i dagliglivet, livskvalitet og overlevelsesevne. Utvikling og testing av metoder for å undersøke fysisk funksjon og kakeksi (vekttap) er nødvendig for å forbedre kliniske beslutningsprosesser og for å kunne igangsette behandlingstiltak.Det overordnede målet med dette prosjektet har vært å utvikle og prøve ut metoder for å undersøke fysisk funksjon og kakeksi hos pasienter med alvorlig kreftsykdom samt og vurdere effekt av trening som et mulig behandlingstiltak for kakeksi. Fysisk funksjonssvikt er vanlig hos pasienter med alvorlig kreftsykdom. Hittil er dette dårlig kartlagt i denne pasientgruppen, og det finnes få egnete målemetoder. Hva pasientene faktisk gjør av fysisk aktivitet kan si noe om deres fysiske funksjon og kan måles objektivt ved hjelp av en elektronisk brikke som festet på låret til pasienten. Vi gjennomførte en studie hvor brikkens måleegneskaper ble undersøkt og resultatene ble publisert i tidsskriftet Clinical Nutrition i 2011. Studien viste at brikken var egnet til å måle ulike hverdagsaktiviteter, men ikke hos de mest skrøpelige pasientene. Kakeksi er en tilstand som kjennetegnes av anoreksi, utmattelse, vekttap, redusert muskelstyrke og økt inflammatorisk aktivitet. Denne tilstanden forekommer hos opptil 80 % av pasienter med alvorlig kreftsykdom, men kan også forekomme i en tidlig fase, hos pasienter under kurative behandling for kreft. Det er i dag få behandlingsalternativ for denne tilstanden, og dette skyldes blant annet mangel på kunnskap om hvordan kakeksi skal undersøkes. Vi har gjennomført en studie hvor formålet var å bidra til å utvikle et klassifiseringssystem for kakeksi med utgangspunkt i den kunnskapen vi har på dette feltet. Data ble samlet inn hos over 1000 pasienter med alvorlig kreftsykdom. De foreløpige resultatene indikerer at vekttap, redusert matinntak og appetittløshet, og fysisk funksjonssvikt, kan være viktige måleparametere for å klassifisere kakeksi. Et viktig tegn på utvikling av kakeksi er alvorlig og ufrivillig vekttap, som i stor grad rammer muskelmasse.Tap av muskelmasse kan få alvorlige følger for pasienten i form av funksjonssvikt, og det har konsekvenser for hvordan pasientene tåler kreftbehandling og overlevelsesevne. Derfor er det viktig å ha undersøkelsesmetoder som gjør at man kan oppdage kakeksi tidlig. Nyere forskning tar i bruk billeddiagnostikk for å måle kroppssammensetning hos kreftpasienter. Vi analyserte CT-bilder for å måle muskelmassen til 35 pasienter med alvorlig lungekreft før og etter tre kurer med kjemoterapibehandling. De foreløpige resultatene fra studien viste at pasientene total sett tapte muskelmasse med et gjennomsnitt på 1.4 kg i løpet av behandlingsperioden, og at menn hadde en større reduksjon enn kvinner (1.6 kg versus 1.2 kg). Samtidig varierte endringen i muskelmasse fra en reduksjon på 7.6 kg til en økning på 2.6 kg. Vi fant ingen sammenheng mellom endring i muskelmasse og fysisk funksjon hos pasientene, men kvinner hadde gjennomsnittlig dårligere fysisk funksjon enn menn. Kakeksi vanskeliggjør kreftbehandling og fører ikke bare til redusert livskvalitet, men også forverret prognose og tidligere død. Dessverre har det vært langsom utvikling innen behandling av kreftrelatert kakeksi de seneste årene. Et behandlingsalternativ som er satt i gang i en tidlig fase av kakeksi og som består av en kombinasjon av tiltak kan bidra til å stabilisere sykdomssituasjonen. Et av disse tiltakene er trening. I en systematisk litteraturgjennomgang av 16 studier som så på effekt av trening under kreftbehandling, fant vi god effekt på muskelstyrke både etter utholdenhets- og styrketrening hos treningsgrupper sammenlignet med kontrollgrupper som ikke fikk etter trening. Videre fant vi kun seks studier som målte muskelmasse, og disse viste at trening, og særlig styrketrening, kan bidra til å opprettholde muskelmasse under behandling. Kun en studie var gjennomført på pasienter med alvorlig kreftsykdom og ingen på pasienter med kakeksi.

2011

Måling av fysisk funksjon hos pasienter med alvorlig kreftFysisk funksjonssvikt er vanlig hos pasienter med alvorlig kreftsykdom og det påvirker livskvalitet, overlevelsesevne og selvstendighet i dagliglivet. Kreften og bivirkninger av behandlingen, kakeksi og utmattelse som følge av sykdomsbelastningen, er alle faktorer som kan bidra til å redusere funksjonsevnen.Kakeksi er en tilstand som kjennetegnes av anoreksi, utmattelse, vekttap, redusert muskelstyrke og økt inflammatorisk aktivitet. Denne tilstanden forekommer hos opptil 80 % av pasienter med alvorlig kreftsykdom, men kan også forekomme i en tidlig fase, hos pasienter under kurative behandling for kreft. Et viktig tegn på utvikling av kakeksi er alvorlig og ufrivillig vekttap, som i stor grad rammer muskelmasse og i noen tilfeller uten at pasienten taper fettvev. Dette gjør det svært vanskelig å oppdage kakeksi i et tidlig stadium siden tap av muskelmasse kan være skjult hos en overvektig person. Tap av muskelmasse kan få alvorlige følger for pasienten i form av funksjonssvikt og inaktivitet, og det er mye som tyder på at det har konsekvenser for hvordan pasientene tåler kreftbehandling og overlevelsesevne. Derfor er det viktig å kunne oppdage kakeksi tidlig og da er det nødvendig å ha verktøy som kan diagnostisere pasienter. Nyere forskning tar i bruk billeddiagnostikk (CT eller MRI) for å måle kroppssammensetning hos kreftpasienter. Analyse av CT bilder ved hjelp av et spesialisert dataprogram kan skille mellom ulike vevstyper som muskel, fett og vann, og bidra til mer nøyaktig beregning av muskelmassetap. Målet med en studie hvor 50 pasienter med alvorlig lungekreft blir fulgt under kjemoterapibehandling, er å bruke CT bilder til måle muskelmasse før og etter behandlingen for å se på en eventuell endring og hvordan den påvirker fysisk funksjon. Denne studien er nå planlagt og gjennomføres våren 2012. Dette prosjektet har også tidligere undersøkt hvorvidt en elektronisk brikke festet til låret på pasienten kan brukes for å gi et objektiv mål på fysisk funksjon hos pasienten med alvorlig kreftsykdom. Resultatene fra denne studien, hvor brikkens måleegneskaper ble undersøkt, ble tidligere i år publisert i tidsskriftet Clinical Nutrition. Studien viste at brikken var egnet til å måle ulike aktiviteter, men ikke hos de mest skrøpelige pasientene. Videre gjennomføres det en studie hvor formålet er å utvikle et klassifiseringssystem for kakeksi hos pasienter med kreftsykdom. En internasjonal konsensusgruppe har utarbeidet et forslag til en måte å klassifisere kakeksi hos kreftpasienter som inneholder kjente kliniske funn (vekttap, inflammasjon etc) og symptomer (tap av appetitt, funksjonssvikt, psykisk belastning). For at det skal kunne brukes som et klinisk verktøy, må det testes ut om dette er en valid måte å klassifisere kakeksi. Data fra over 1000 pasienter med alvorlig kreftsykdom er samlet inn i Europa, USA og Canada og brukes nå til å undersøke egenskapene til klassifiseringsverkøyet. Resultater fra denne studien analyseres nå og artikkel basert på arbeidet planlegges ferdigstilt sommeren 2012. Kakeksi vanskeliggjør kreftbehandling og fører ikke bare til redusert livskvalitet, men også forverret prognose og tidligere død. Dessverre har det vært langsom utvikling innen behandling av kreftrelatert kakeksi de seneste årene. Et behandlingsalternativ som er satt i gang i en tidlig fase av kakeksi og som består av en kombinasjon av tiltak kan bidra til å stabilisere sykdomssituasjonen. Et av disse tiltakene er fysisk trening, som vi vet har positiv effekt innen forebygging og behandling av kreftsykdom hos pasienter under kurativ kreftbehandling. Noen studier viser også at pasienter med alvorlig kreftsykdom får forbedret fysisk funksjon, er mindre utmattet og bedrer livskvaliteten når de deltar på trening. De fleste pasienter utrykker at fysisk trening gjør dem godt, også de som er i palliativ fase og hvor sykdomsbelastningen er stor. Effekten fysisk trening, og særlig styrketrening, for å øke muskelmasse og forbedre styrke og funksjonsevne er kjent. Både hos eldre og personer med alvorlig kronisk sykdom som KOLS, leddgikt, HIV og hos personer som har overlevd brystkreft. Den spesifikke effekten av fysisk trening på muskelmasse og funksjon for å forebygge kakeksi hos pasienter som mottar behandling, enten kurativ eller for alvorlig kreftsykdom, er ikke like klar. En systematisk litteraturstudie av studier som ser på effekt av fysisk trening på muskelmasse og funksjon gjennomføres derfor nå som en del av doktorgradsprosjektet og planlegges ferdigstilt våren 2012.

2010

Måling, klassifisering og utprøving av et nytt behandlingstiltakDette prosjektet har tidligere validert kroppsbårne sensorer som mål på fysisk aktivitet, og disse skal nå brukes i en klinisk studie. Pasienter med alvorlig vekttap (kakeksi) tilbys et kombinert behandlingstiltak, inkludert trening, for bremse sykdomsutviklingen og opprettholde fysisk funksjon. En nylig utarbeidet konsensus vedrørende klassifisering av kakeksi valideres som en del av prosjektet.Kakeksi er en tilstand som kjennetegnes av anoreksi, utmattelse, vekttap, redusert muskelstyrke og økt inflammatorisk aktivitet og forekommer hos mer enn 50 % av ubehandlede kreftpasienter. Tilstanden vanskeliggjør kreftbehandling og fører ikke bare til redusert livskvalitet, men også forverret prognose og tidligere død. Dessverre har det vært langsom utvikling innen behandling av kreftrelatert kakeksi de seneste årene. Et behandlingsalternativ som er satt i gang i en tidlig fase av kakeksi og som består av en kombinasjon av tiltak kan bidra til å stabilisere sykdomssituasjonen. I løpet av vinteren 2010/2011 har det blitt planlagt en randomisert klinisk studie som har som formål å teste ut om et kombinert behandlingstiltak bestående av ernæring, anti-inflammatorisk medikament og fysisk trening kan forebygge eller forsinke utviklingen av kakeksi hos kreftpasienter. I første omgang skal det igangsettes en studie i Trondheim og Glasgow, som skal teste ut om den planlagte studien er gjennomførbar (dvs. om det er mulig å rekruttere pasienter til denne studien, hvor mange som faller fra, om pasienten tåler behandlingen osv.) Planlagt oppstart er våren 2011. 40 pasienter med lungekreft (stadium III og IV) og kreft i bukspyttkjertelen skal rekrutteres til studien i løpet av et år. ”Mitt ansvar i denne studien er å planlegge og å igangsette den delen av behandlingen som omhandler trening samt kartlegging av fysisk funksjon og måling av fysisk aktivitet ved bruk av kroppsbårne sensorer”, sier Guro Stene. En internasjonal konsensusgruppe har utarbeidet et forslag til en måte å klassifisere kakeksi hos kreftpasienter, hvor kliniske markører (vekttap, inflammasjon etc) og symptomer (tap av appetitt, funksjonsvikt, psykisk belastning) skal kunne identifisere hvor i forløpet pasienter er; tidlig fase (pre-kakeksi), kakektisk syndrom eller siste fase (død). ”En klassifisering vil kunne bidra til at pasienter blir oppdaget tidlig i forløpet og at de kan få behandling som bremser utviklingen av kakeksi. På samme måte i den andre enden av forløpet, vil pasienter i siste fase kunne få nødvendig lindrende behandling”, forklarer Stene, og sier videre at et slikt klassifiseringssystem er basert på litteraturstudier, konsensusprosesser og uttalelser fra klinikere og eksperter innen kakeksi. For at det skal kunne brukes som klinisk verktøy, må det testes ut om dette er en valid måte å identifisere pasientene på. Data fra over 1000 palliative kreftpasienter samlet inn ved flere sentra i Europa og Canada, planlegges brukt til å teste ut klassifiseringsverkøyet. En hypotese er at også fysisk funksjon (mobilitet) har betydning for utviklingen av kakeksi. Mobilitet består av 15 spørsmål som er funnet relevant for palliative kreftpasienter for å beskrive i hvor stor grad de har problemer med gange og forflytning. En metodestudie hvor 218 palliative kreftpasienter ble spurt om egenomsorg (personlig hygiene, dusjing, gå på toalettet, påkledning, spise og drikke) viste at det var lite variasjon i fysisk funksjonsnivå blant deltakerne. ”Det medførte at det var vanskelig å tolke resultatene fra analysene, og en større datainnsamling for å få med flere skrøpelige pasienter er foreløpig utsatt”, i følge Stene. Prosjektarbeidet ble avbrutt av et års foreldrepermisjon (2009/2010). Dette førte til noen endringer i planlagte prosjektene på målemetoder for fysisk funksjon hos palliative kreftpasienter, sier Guro Stene.

2009

Måling av fysisk funksjon hos palliative kreftpasienterMålet med prosjektet som gjennomføres i perioden 2009 - 2012, er å utvikle nye målemetoder for fysisk funksjon som er mindre krevenede og som kan forbedre kliniske beslutningsprosesser. "Så langt har vi testet ut to ulike metoder; et nytt spørreskjema om egenomsorg og en elektronisk brikke som måler fysisk aktivitet”, sier Phd-student Guro Stene.Fysisk funksjonssvikt er vanlig hos kreftpasienter i palliativ (lindrende) behandling. Tap av fysisk funksjon påvirker livskvalitet, overlevelsesevne og selvstendighet i dagliglivet. Hittil er dette dårlig kartlagt i denne pasientgruppen, og i følge Stene finnes det få egnete målemetoder. Hva pasientene faktisk gjør kan si noe om deres fysiske funksjon og kan måles objektivt ved hjelp av en elektronisk brikke som festet på låret til pasienten. I vår studie testet vi brikken ut på 45 palliative kreftpasienter. De gjennomførte en rekke dagligdagse bevegelser mens vi filmet med et videokamera, og etterpå sammenlignet vi dataene fra de to målemetodene. Resultatene viste at brikken var svært nøyaktig i å måle hvor lang tid pasientene brukte i ulike posisjoner for eksempel ligge, sitte, stå og gå, og forflytninger fra ligge til sitte eller sitte til stå. ”Vi fant også at brikken teller antall skritt nøyaktig, men ikke hos de pasientene som går svært sakte”, sier Stene. Cirka en tredjedel av pasientene gikk med hastigheter under 0,6 meter i sekundet og i disse tilfellene så vi fra 20 - 40 % feilregistrering ved bruk av brikken. Slike lave ganghastigheter er karakteristisk for de mest skrøpelige og eldre pasientene. ”Vi oppdaget også at problemet med skrittgjenkjenning skyldes mangler i programvaren som følger brikken. Vi samarbeidet med Institutt for kybernetikk ved NTNU og utviklet en metode som gjør at flere skritt gjenkjennes. Når datamaterialet behandles med denne metoden, er mindre en 2 % feil i brikkens registrering av skritt. Parallelt med denne studien, har våre kolleger i Edinburgh, prøvd ut den samme brikken for å se på energiforbruk under fysisk aktivitet hos friske og palliative kreftpasienter. De har sammenlignet brikkens måling av energiforbruk med mer avanserte metoder (dobbeltmerket vann), og har funnet at den er pålitelig. Forskerne i Edinburgh og Trondheim har nå gått sammen om å publisere disse resultatene, og en vitenskapelig artikkel er nylig sendt inn til tidsskriftet Cancer. Resultater fra denne studie ble også presentert av Stene under den årlige europeiske konferansen innen palliasjon i Wien i mai 2009. Innen palliativ kreftbehandling er det vanlig å bruke spørreskjema til å måle pasientens selvopplevde fysiske funksjon. Ofte gir slike målemetoder et ensidig bilde av fysisk funksjon, og tar ikke høyde for at det er stor variasjon i funksjonsnivå mellom pasienter. Prosjektleder Jorunn L Helbostad og kolleger har i en tidligere studie gjennomført systematiske søk i litteratur og ekspertvurderinger og kommet fram til to områder som har stor betydning for palliative kreftpasienter; mobilitet og egenomsorg, og de har identifisert spørsmål som er relevante for pasientgruppene innenfor begge områdene. 12 spørsmål om egenomsorg (personlig hygiene, dusjing, gå på toalettet, påkledning, spise og drikke) er testet ut hos 218 palliative kreftpasienter som en del av evalueringen av en treningsstudie. Resultatene viste at pasientene hadde lite problemer med egenomsorg; over 85 % svarte at de ikke hadde noen problemer. I følge Stene kan dette forklares med at pasientene som deltok i studien hadde til dels høyt fysisk funksjonsnivå, og det var få skrøpelige pasienter. Lite variasjon i fysisk funksjonsnivå gjorde også det vanskelig å tolke resultatene fra analysene, og en større datainnsamling som også får med skrøpelige pasienter er nødvendig. Likevel var det mulig å se en tendens til at spørsmålene grupperte seg i to områder avhengig av hvor fysisk krevende oppgavene var, en for de minst krevende oppgavene og et for de mest krevende oppgavene. Resultatene fra denne studien ble presentert under en internasjonal konferanse om palliasjon i Trondheim i oktober 2009 (4th International Trondheim Conference on Palliative Care).

Vitenskapelige artikler

Stene Guro B, Helbostad Jorunn L, Amundsen Tore, Sørhaug Sveinung, Hjelde Harald, Kaasa Stein, Grønberg Bjørn H

Changes in skeletal muscle mass during palliative chemotherapy in patients with advanced lung cancer.

Acta Oncol 2014 Sep 16. Epub 2014 sep 16

PMID: 25225010 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Blum D, Stene G B, Solheim T S, Fayers P, Hjermstad M J, Baracos V E, Fearon K, Strasser F, Kaasa S, Euro-Impact

Validation of the Consensus-Definition for Cancer Cachexia and evaluation of a classification model--a study based on data from an international multicentre project (EPCRC-CSA).

Ann Oncol 2014 Aug;25(8):1635-42. Epub 2014 feb 20

PMID: 24562443 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Solheim Tora S, Blum David, Fayers Peter M, Hjermstad Marianne J, Stene Guro B, Strasser Florian, Kaasa Stein

Weight loss, appetite loss and food intake in cancer patients with cancer cachexia: three peas in a pod? - analysis from a multicenter cross sectional study.

Acta Oncol 2014 Apr;53(4):539-46. Epub 2013 sep 2

PMID: 23998647

Skipworth Richard J E, Stene Guro B, Dahele Max, Hendry Paul O, Small Alexandra C, Blum David, Kaasa Stein, Trottenberg Peter, Radbruch Lukas, Strasser Florian, Preston Tom, Fearon Kenneth C H, Helbostad Jorunn L, PubMed.ItemsChoiceType2[]

Patient-focused endpoints in advanced cancer: criterion-based validation of accelerometer-based activity monitoring.

Clin Nutr 2011 Dec;30(6):812-21. Epub 2011 jul 5

PMID: 21733604 - Inngår i doktorgradsavhandlingen

Skipworth RJE, Stene GB, Hendry PO, Dahele M, Small AC, Blum D, Kassa S, Trottenberg P, Radbruch L, Strasser F, Preston T, Fearon KCH, Helbostad JL.

Patient-focused endpoints for clinical trials: criterion-based validation of accelerometer-based activity monitoring in advanced

Palliative Medicine 2010 June; 24(4)(Suppl): S63-S64.(poster presentation)

Skipworth RJE, Stene GB, Hendry PO, Dahele M, Small AC, Blum D, Kassa S, Trottenberg P, Radbruch L, Strasser F, Preston T, Fearon KCH, Helbostad JL.

Patient-focused endpoints for clinical trials: criterion-based validation of accelerometer-based activity monitoring in advanced

Clinical Nutrition (awaiting peer-review)

Stene GB, Trottenberg P, Blum D, Kaasa S, Fearon KCH, Helbostad JL, representing the European Palliative Care Research Collaborative (EPCRC)

Is assessment of physical function a surrogate of muscle strength and finally patient's quality of life?

11th Congress of the European Association for Palliative Care (EAPC) 9th of May 2009 in Vienna

GB Stene, Oldervoll L, Kaasa S, Helbostad JL on behalf of the European Palliative Care Research Collaborative (EPCRC)

Psychometric properties of a newly developed self-care scale for use in palliative patients

4th International Trondheim Conference on Palliative Care

Doktorgrader

Guro Birgitte Stene

Classification, assessment and treatment of cancer cachexia

Disputert:: desember 2014
Hovedveileder:: Jorunn L. Helbostad

Deltagere

Line Merethe Oldervoll Medveileder, biveileder
Stein Kaasa Medveileder, biveileder
Jorunn L. Helbostad Hovedveileder
Bjørn Henning Grønberg Medveileder, biveileder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern - Informasjonskapsler