The depressed adolescent and the family

Adolescent Depression and the familyParental characteristics can increase the risk for the development of adolescent depression. In this study we focus on the parental factors of parents in a non-intact relationship, dissatisfaction with personal economy, physical illness or disability, and internalizing and externalizing problems. The aim is to examine which of these parental risk factors, separately for mothers and fathers, are associated with clinical depression in adolescents.The study of the two articles was firstly to do a cross sectional study of depressed adolescents and parental risk factors; Results: Mothers’ economical dissatisfaction, physical illness/disability, internalizing problem, and externalizing problem were associated with adolescent current depression (p=0.02). Adjusting for all other factors, only mothers’ internalizing problem (p<0.001) remained significantly associated with adolescent depression. Fathers risk factors were not associated with adolescent depression. Secondly to do a longitudinal study of the same group with the same parental risk factors; The aims were to (a) describe longitudinal stability and change in depression diagnosis in a community sample from ages 15 through 20, and (b) examine the associations of hypothesized maternal and paternal risk factors with depression diagnosis over this period. In the Youth and Mental Health study 242 adolescents completed questionnaires and K-SADS-PL at ages 15 and 20, and risk factors were measured by parent report including the Adult Self Report. Both groups who remained depressed and who recovered were more likely to have mothers with internalizing problems. None of the paternal risk factors were significantly associated with course of depression. Clinical professionals should be encouraged to consider the mother’s mental health when an adolescent is referred or initiates contact on his or her own. When the adolescent experiences depression it might not be sufficient to treat only the adolescent if maternal risk factors are present. Extending the treatment to include the mother, if indicated, could be more efficient and ultimately better help the adolescent. Conversely, in clinical work with mothers who experience depression, it could be beneficial also to screen for depression in other family members [78]. Depression is costly for society. When adolescents are insufficiently treated it necessarily affects their development and preparation for adulthood. This study along with others suggests that a non-trivial portion of depressed adolescents do not improve and remain depressed in young adulthood [5, 65, 79].

Sammendrag for 2009Ungdom og Depresjon er et stort longitudinell studie utført i sør Trøndelag på 2450 ungdomsskole elever. Studiet startet i 1998, ble fulgt opp i 1999 og igjen i 2004.Sammendrag for The Youth and Mental Health Study 2009 I 2009 ble det ikke publisert noe offisielt for studiet Ungdom og Depresjon. Tea Agerup startet som stipendiat i august, og utover høsten brukte hun tiden på obligatoriske kurs, og skriving av protokoll for PhD søknad. Tea Agerup 05.01.2010 Hovedfokus for dette arbeid blir en subgruppe (n=345) T2 og T3, av de deprimerte ungdommer hvor også foreldrene ble intervjuet. Data for subgruppen skal arbeides med i forhold til familie og depresjon. Hvordan er det å være forelder til en deprimert ungdom? Hvordan håndterer foreldrene ungdommen sin når det er depresjon i familien. Hvordan skårer de tilknytning til hverandre og hvordan håndterer ungdommen sin depresjon? Er det forskjell på jenter og gutters måte å uttrykke og håndtere depresjon på i denne studien? Har tilknytningsstilen og kvaliteten på tilknyttningen en innflytelse på alvorlighet av depresjon, og på håndteringen? Er tilknytningen forskjellig i forhold til mor og far? Oppfatter mor sin tilknytning forskjellig enn far og har dette noe å si for ungdommens tilknytning, depresjon og håndtering av denne? Disse spørsmålene åpner opp for nye vinkler i familie dynamikken som det ikke er blitt skrevet så mye om tidligere. Det åpner også opp for kunnskap som kan utbedre hjelpetiltak eller støtte for ungdommer som tilbys i primærhelsetjenesten og på skoler generelt. Disse datatene vil bli analysert og beskrevet grunndig i årene som kommer. Det planlegges allerede en artikkel ferdigskrevet i 2010, og en poster vil bli vist frem på IACAPAP konferansen juni 2010.