Hvorfor får noen langvarige muskel- og skjelettplager og andre ikke? En ettårig oppfølgingsstudie etter HUNT 3.

Hensikten med denne studien var å undersøke forløp av nyoppståtte rygg- og nakkeplager i en normalbefolkning gjennom ett års tett oppfølging samt å studere faktorer som kunne predikere langvarige plager eller bruk av medikamenter og helsevesen over tid. Materialet ble hentet fra 9506 personer som møtte opp på Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) hvorav 232 rapporterte nakke- eller ryggsmerter oppstått i løpet av siste måned og ble rekruttert til ett års oppfølging. Det naturlig forløp av nyoppståtte nakke- og ryggsmerter hos normalpopulasjonen i denne studien innebar en betydelig reduksjon av smerter den første måneden hos majoriteten av populasjonen. Smerten forsvant ofte ikke helt. Det å rapportere om smerter i både nakke/skuldre og korsrygg var i denne studien assosiert med dårligere prognose med bortimot uendret smerteintensitet det påfølgende år. Smerten forble også uendret hos personer med fire eller fler andre smerteområder i kroppen. Arbeids- og sykemeldingsfaktorer hadde liten sammenheng med symptomnivå. En av fem oppsøkte helsetjenester for sine plager. Det å oppsøke behandling for sine plager var imidlertid assosiert med dårligere prognose, et funn som ikke er overraskende da en kan anta at de som oppsøker hjelp er de som opplever seg mest plaget. Fysioterapeuter (og manuellterapeuter) var den yrkesgruppen som hyppigst ble konsultert, tett etterfulgt av alternative behandlere som homeopater og akupunktører. Studiepopulasjonen var inkludert på bakgrunn av nyoppståtte smerter (siste fire uker) og et noe overraskende funn var at en stor overvekt av dem (84%)likevel rapporterte om tidligere smerteepisoder. Kun 16% hadde aldri hatt smerteepisoder tidligere. Mange i denne populasjonen hadde nyoppståtte smerter som var endel av et episodisk mønster med opptil fler episoder pr år (61%). Vi kartla bruk av helsetjenester gjennom oppfølgingsåret og undersøkte hvorvidt faktorer knyttet til den aktuelle smerteepisoden - i tillegg til bakenforliggende sosiodemografiske, helserelaterte og arbeidsrelaterte faktorer - kunne ha en sammenheng med det å oppsøke helsetjenester. Hos personer som rapporterte nyoppståtte spinale smerter var forhold som fedme, røyking, angst- og depresjonssymptomer og utdanningsnivå av betydning for hvorvidt personer oppsøkte behandling. I tillegg var høyere grad av smerteintensitet, smertens utbredelse og smerterelatert funksjonsnedsettelse assosiert med bruk av helsetjenester. Vi undersøkte risikofaktorer for langvarig smerterelatert funksjonsnedsettelse hos den samme normalbefolkningen med nyoppståtte nakke- og ryggsmerter. Vi fant at sosiodemografiske, arbeidsrelaterte, smerterelaterte, andre helserelaterte faktorer målt ved baseline var signifikant assosiert med smerterelatert funksjonsbegrensning ved alle måletidspunkt det påfølgende år. Høyere alder (>50 år) var assosiert med økende grad av smerterelatert funksjonsbegrensning men en fant ingen signifikante sammenhenger for kjønn, utdannelsesnivå, sivilstand eller fysisk tungt arbeid. Alle smerterelaterte variabler målt ved baseline; både smerteintensitet, smerteutbredelse, samt det å ha både nakke- og ryggsmerter (sammenlignet med bare nakkesmerter) var assosiert med større grad av smerterelatert funksjonsbegrensning. I tillegg var dårlig selvrapportert generell helse, kroppsvekt (BMI) og depresjonssymptomer av betydning for hvorvidt personer utviklet vedvarende smerterelatert funksjonsbegrensning. Kunnskap om risikofaktorer for langvarige muskel- og skjelettlidelser kommer i stor grad fra studier i pasientpopulasjoner hvor plagene er godt etablert. Tidlig identifisering av risikofaktorer for langvarige plager vil være hensiktsmessig for å forebygge kroniske plager, langtids sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. For å kunne beskrive naturlige forløp av nakke- og ryggsmerter fra helt tidlige faser er det nødvendig å utføre prospektive studier på normalpopulasjoner. Slike studier er krevende å gjennomføre og finnes i svært liten grad. Det er imidlertid nødvendig å kunne identifisere risikofaktorer tidlig i forløpet for å kunne yte bedre og mer spissede helsetjenester og derved forebygge langvarig smerte og funksjonsnedsettelse. Resultat fra denne studien har implikasjoner for helsetjenesten. Vi fant at smerteforløpet hos brorparten av denne gruppen fra normalpopulasjonen var benignt og smertenivået falt raskt for de aller fleste. Forløpet kunne sammenliknes med effektstørrelser rapportert i kliniske studier (med pasientpopulasjoner) og kan tyde på at man i klinikken bør tenke mer kritisk over hvorvidt en eventuell smertereduksjon er en effekt av behandling eller kun en del av et naturlig forløp. Resultatene blir derfor viktige referansedata for kliniske studier som bruker smerte som utfallsmål. Vi har også identifisert risikofaktorer som kan føre til vedvarende smerter og funksjonsbegrensninger. Alle smerterelaterte variabler var assosiert med større grad av smerterelatert funksjonsbegrensning. I tillegg var dårlig selvrapportert generell helse, kroppsvekt (BMI) og depresjonssymptomer ved baseline av betydning for hvorvidt personer utviklet vedvarende smerterelatert funksjonsbegrensning. Det å oppsøke behandling for sine plager var også assosiert med dårligere prognose, et funn som ikke er overraskende da en kan anta at de som oppsøker hjelp er de som opplever seg mest plaget. De som valgte å oppsøke behandling (43% gjennom oppfølgingsåret) for sine nyoppståtte spinale smerter var i større grad overvektige, daglige røykere, og de hadde større grad av angst- og depresjonssymptomer i tillegg til høyere smerteintensitet og funksjonsnedsettelse. Dette kan være nyttig informasjon for helsepersonell, spesielt med tanke på hvilke faktorer som bør kartlegges hos disse pasientene. Det har i økende grad vært fokus på bred kartlegging og tverrfaglig samhandling omkring langvarige smertepasienter. Resultat fra studien gir indikasjoner på at en bred kartlegging kan være nyttig også ved behandling av nyoppståtte nakke- og ryggsmerter, og at fokus bør være på både sosiodemografiske, arbeidsrelaterte, smerterelaterte, andre helserelaterte faktorer. Slik kartlegging vil muliggjøre bedre tilpassede tiltak for de som oppsøker helsetjenester.