eRapport

Effektiv trening for ryggmargsskadde

Prosjekt
Prosjektnummer
46036000
Ansvarlig person
Tom Tørhaug
Institusjon
NTNU, INM
Prosjektkategori
phd-stipend 2010
Helsekategori
Musculoskeletal, Neurological
Forskningsaktivitet
3. Prevention, 5. Treatment Developement
Rapporter
2015
Fysisk trening har vist seg å være svært viktig i forebygging av livsstilsykdommer. Er man ryggmargsskadd vil mengden av aktiv muskulatur under trening være for liten til å kunne gi tilstrekkelig hjertetrening.! phd ( Berit Brurok) er fullført med 3 publiserte arbeider. Prosjektet og dets delarbeider er presentert på flere internasjonale og nasjonale kongresser siste år. 3 artikler er innsendt for publikasjon i internasjonale tidsskrift. Ytterligere 1 ph arbeid gjenstår, dette vil fullføres i 2016. Forskning har vist at Funksjonell Elektrisk Stimulert (FES) bensykling kombinert med armsykling har god effekt på fysisk arbeidsevne og økt livskvalitet. I dette prosjektet vil målinger av kroppens evne til å ta opp oksygen bli målt under armsykling, passiv beinsykling, stillesittende med trykk-mansjetter på beina samt elektrisk stimulering av beina og FES sykling bli gjennomført. I tillegg gjøres maksimal styrketrening i benkpress for å se på overføringsverdier for bedret arbeidsøkonomi ved rullestolkjøring i spesiallaget rullestolsergometer. Deltagere i prosjektet er voksne RMS i helseregion IV og V. (nedslagsfeltet for spinalenheten i Trondheim) Alle er kontaktet gjennom et eksisterende ryggmargskaderegister og deltar etter informert samtykke. Forut for testing blir de undersøkt av lege, testene foregår i sykehus. Prosjektet har et klinisk eksperimentelt kontrollert design der fysiologiske grunnlagsdata sammenliknes før, under og etter intervensjon. Akkumulerte data kan gi modifikasjoner i design. Det er først og fremst fysiologiske og biomekaniske data på validert og moderne medisinteknisk utstyr som skal analyseres. Vi ønsker å undersøke effekten ulike treningsmetoder har for bedre helse og livskvalitet etter ryggmargskade. Forebygging av livstilssykdommer er av sentral betydning. Best mulig klinisk og praktisk anvendbar treningsaktivitet gir redusert hjerte-karsykdom samt færre RMS med diabetes II og hypertensjon. Studier av denne typen har høy "face value" og vil publiseres i anerkjente tidsskrift. Ytterligere styrking av et forskningssvakt felt i Norge, samt lokal kompetanseheving som gir en etablert plattform for videre arbeid er også betydningsfullt.
2014
Formålet med studiene er å finne de mest helsebringende treningsformene etter ryggmargsskade. Dette gjennomføres i ulike treningsmodaliteter, med og utens strøm på lammede ben, med og uten passiv sykling på lammede ben. I tillegg gjennomføres en styrketreningsstudie med fokus på arbeidsøkonom i rullestolen.Ryggmargskadde er i litteraturen beskrevet som stillesittende, som lever et inaktivt liv og er mer utsatt for inaktivitetsrelaterte sykdommer enn den friske befolkningen. Denne inaktiviteten er ikke selvvalgt. Mange ryggmargskadde var aktive før skaden og ønsker fortsatt å drive idrettslig aktivitet inn i livet som ryggmargskadd. Nærmest alle opplever et fravær av det forventede kroppslige svaret på trening som de opplevde før skaden. Siden hjerte-kar sykdom er relatert til inaktivitet løper ryggmargskadde en vesentlig høyere risiko for å utvikle slik sykdom enn friske. Det er vist klart at den vanligste dødsårsaken både for friske og ryggmargskadde er hjerte-kar sykdom. De siste årene er det tilkommet en økende vitenskapelig interesse for å finne treningsmåter for å oppnå helsemessige effekter på kardiovaskulært nivå som gir økt utholdenhet målt som maksimalt okygenopptak. (VO 2peak ) Trening i vanlig forstand etter RMS innebærer vanligvis bruk av den muskulaturen som ikke er påvirket av ryggmargsskaden. Forskjellige treningsmåter kan benyttes, som for eksempel armsykling, rullestolkjøring på tredemølle eller en kombinasjon av funksjonell elektrisk stimulering (FES) ved arm og ben sykling som kalles hybrid trening. Hybrid trening gir større treningssintensitet enn noen annen treningsform for ryggmargskadde. Et overordnet mål er å finne kombinasjoner av de mest mulig kostnad-nytte effektive treningsmetoder for RMS. Disse skal være praktisk anvendelig-tilgjengelig for den ryggmargsskadde. Intervalltrening med høy aerob intensitet hos funksjonsfriske, men også hos hjerteog lunge- syke har vist bedre treningsresponser sammenlignet med moderat intensitet for å utvikle utholdenhet og forbedring av hjertets funksjon. STATUS All datainnsamling er sluttført, artikkel, I, II og III er ferdigstilt og sendes inn for innsending for publisering. Sammenskrivning er på det nærmeste sluttført. Resultater fra prosjektene er presentert internasjonalt på NoSCoS 2009, ISCoS 2011,Washington DC, ISCoS 2012, London. Nasjonalt sett er prosjektet presentert på 4 av 5 av Landsforeningen for ryggmargsskaddes landskonferanser. 3 fredagsforelesninger samt flere interne inviterte innlegg kommer i tillegg.
2013
Ryggmargskadde er i litteraturen beskrevet som stillesittende, som lever et inaktivt liv og er mer utsatt for sykdommer enn den friske befolkningen. Nærmest alle opplever et fravær av det forventede kroppslige svaret på trening som de opplevde før skaden. Formålet med studiene er å finne de mest helsebringende treningformene etter ryggmargsskade.Sammendrag: Ryggmargskadde er i litteraturen beskrevet som stillesittende, som lever et inaktivt liv og er mer utsatt for inaktivitetsrelaterte sykdommer enn den friske befolkningen. Denne inaktiviteten er ikke selvvalgt. Mange ryggmargskadde var aktive før skaden og ønsker fortsatt å drive idrettslig aktivitet inn i livet som ryggmargskadd. Nærmest alle opplever et fravær av det forventede kroppslige svaret på trening som de opplevde før skaden. Siden hjerte-kar sykdom er relatert til inaktivitet løper ryggmargskadde en vesentlig høyere risiko for å utvikle slik sykdom enn friske. Det er vist klart at den vanligste dødsårsaken både for friske og ryggmargskadde er hjerte-kar sykdom. De siste årene er det tilkommet en økende vitenskapelig interesse for å finne treningsmåter for å oppnå helsemessige effekter på kardiovaskulært nivå som gir økt utholdenhet målt som maksimalt okygenopptak. (VO2peak) Trening i vanlig forstand etter RMS innebærer vanligvis bruk av den muskulaturen som ikke er påvirket av ryggmargsskaden. Forskjellige treningsmåter kan benyttes, som for eksempel armsykling, rullestolkjøring på tredemølle eller en kombinasjon av funksjonell elektrisk stimulering (FES) ved arm og ben sykling som kalles hybrid trening. Hybrid trening gir større treningssintensitet enn noen annen treningsform for ryggmargskadde. Et overordnet mål er å finne kombinasjoner av de mest mulig kostnad-nytte effektive treningsmetoder for RMS. Disse skal være praktisk anvendelig-tilgjengelig for den ryggmargsskadde. Intervalltrening med høy aerob intensitet hos funksjonsfriske, men også hos hjerteog lunge- syke har vist bedre treningsresponser sammenlignet med moderat intensitet for å utvikle utholdenhet og forbedring av hjertets funksjon. All datainnsamling er sluttført, artikkel I er innsendt for publisering.Medforfatter på 5 publiserte artikler. Førsteforfatterskap på 3 artikler i eget prosjekt kommer i tillegg. Resultater fra prosjektet er presentert internasjonalt på NoSCoS 2009, ISCoS 2011,Washington DC, ISCoS 2012, London. Nasjonalt sett er prosjektet presentert på 3 av 4 av Landsforeningen for ryggmargsskaddes landskonferanser. Mottok for 2009; Toppfinansierings-tilskudd (157000,-) fra Samarbeidsorganet HMN- NTNU samt forskningsmidler fra Unimed Innovasjon- St Olavs Hospital (230000,-) Mottok for 2010; 1 års stipend fra Samarbeidsorganet HMN- NTNU med opphør 8. august 2011. Mottok for 2012; 5 mnd stipend fra INM-NTNU. Tom Tørhaug jobber nå i en kombinert stilling som hhv. forsker ved Institutt for Nevromedisin, DMF-NTNU, konstituert overlege ved St OH, avd for ryggmargsskader og senior rådgiver i Helsedirektoratet.
2012
All datainnsamling er sluttført, artikkel I og II er innsendt for publisering. Prosjektet har medført medforfatterskap på 5 publiserte artikler. Prosjektet er presentert på NoSCoS 2009, ISCoS 2011,Washington DC, ISCoS 2012, London. Nasjonalt sett er prosjektet presentert på 3 av 4 av Landsforeningen for ryggmargsskaddes landskonferanser.Ryggmargskadde er i litteraturen beskrevet som stillesittende, som lever et inaktivt liv og er mer utsatt for inaktivitetsrelaterte sykdommer enn den friske befolkningen. Denne inaktiviteten er ikke selvvalgt. Mange ryggmargskadde var aktive før skaden og ønsker fortsatt å drive idrettslig aktivitet inn i livet som ryggmargskadd. Nærmest alle opplever et fravær av det forventede kroppslige svaret på trening som de opplevde før skaden. Siden hjerte-kar sykdom er relatert til inaktivitet løper ryggmargskadde en vesentlig høyere risiko for å utvikle slik sykdom enn friske. Det er vist klart at den vanligste dødsårsaken både for friske og ryggmargskadde er hjerte-kar sykdom. De siste årene er det tilkommet en økende vitenskapelig interesse for å finne treningsmåter for å oppnå helsemessige effekter på kardiovaskulært nivå som gir økt utholdenhet målt som maksimalt okygenopptak. (VO2peak) Trening i vanlig forstand etter RMS innebærer vanligvis bruk av den muskulaturen som ikke er påvirket av ryggmargsskaden. Forskjellige treningsmåter kan benyttes, som for eksempel armsykling, rullestolkjøring på tredemølle eller en kombinasjon av funksjonell elektrisk stimulering (FES) ved arm og ben sykling som kalles hybrid trening. Hybrid trening gir større treningssintensitet enn noen annen treningsform for ryggmargskadde. Et overordnet mål er å finne kombinasjoner av de mest mulig kostnad-nytte effektive treningsmetoder for RMS. Disse skal være praktisk anvendelig-tilgjengelig for den ryggmargsskadde. Intervalltrening med høy aerob intensitet hos funksjonsfriske, men også hos hjerteog lunge- syke har vist bedre treningsresponser sammenlignet med moderat intensitet for å utvikle utholdenhet og forbedring av hjertets funksjon.
2011
Klinisk eksperimentell studie som undersøker effekten av ulike treningsmodaliteter hos ryggmargsskadde.Ryggmargskadde (RMS) møter spesielle helseutfordringer gjennom livet på grunn av skadens art og omfang. De har blant annet begrensede muligheter for å gjennomføre trening for bedre kondisjon og bedret helse. Dette skyldes primært redusert aktiv muskelmasse og skadebetinget reguleringssvikt av for eksempel hjertefrekvens og blodtrykk. Ryggmargskadde er i litteraturen beskrevet som stillesittende, som lever et inaktivt liv og er mer utsatt for inaktivitetsrelaterte sykdommer enn den friske befolkningen. Denne inaktiviteten er ikke selvvalgt. Mange ryggmargskadde var aktive før skaden og ønsker fortsatt å drive idrettslig aktivitet inn i livet som ryggmargskadd. Nærmest alle opplever et fravær av det forventede kroppslige svaret på trening som de opplevde før skaden. Siden hjerte-kar sykdom er relatert til inaktivitet løper ryggmargskadde en vesentlig høyere risiko for å utvikle slik sykdom enn friske. Det er vist klart at den vanligste dødsårsaken både for friske og ryggmargskadde er hjerte-kar sykdom. De siste årene er det tilkommet en økende vitenskapelig interesse for å finne treningsmåter for å oppnå helsemessige effekter på kardiovaskulært nivå som gir økt utholdenhet målt som maksimalt okygenopptak. (VO2peak) Status januar 2012; All datainnsamling er sluttført, artikkel I er innsendt for publisering i European Journal of Applied Physiology. Resultater fra prosjektet er presentert internasjonalt på NoSCoS 2009,på ISCoS 2011,Washington DC. Nasjonalt sett er prosjektet presentert på 2 av 3 av Landsforeningen for ryggmargsskaddes landskonferanser, hhv i Oslo og Bergen.
2010
Klinisk eksperimentell studie som undersøker effekten av ulike treningsmodaliteter hos ryggmargsskadde.Ryggmargskadde (RMS) møter spesielle helseutfordringer gjennom livet på grunn av skadens art og omfang. De har blant annet begrensede muligheter for å gjennomføre trening for bedre kondisjon og bedret helse. Dette skyldes primært redusert aktiv muskelmasse og skadebetinget reguleringssvikt av for eksempel hjertefrekvens og blodtrykk.Det er vist klart at den vanligste dødsårsaken både for friske og ryggmargskadde er hjerte-kar sykdom. De siste årene er det tilkommet en økende vitenskapelig interesse for å finne treningsmåter for å oppnå helsemessige effekter på kardiovaskulært nivå som gir økt utholdenhet målt som maksimalt okygenopptak. (VO2peak) Forskjellige treningsmåter kan benyttes, som for eksempel armsykling, rullestolkjøring på tredemølle eller en kombinasjon av funksjonell elektrisk stimulering (FES) ved arm og ben sykling som kalles hybrid trening. Hybrid trening gir større treningssintensitet enn noen annen treningsform for ryggmargskadde. Det maksimale oksygenopptaket (VO2peak) hos ryggmargskadde er veldig lavt, men vi har vist at ved hybridtrening samme prosentuelle fremgang som med høy aerob intensitet i intervalltrening for friske. Observerte forskjeller i fysisk kapasitet på armergometri mot rullestol kjøring i ergometer er fortsatt dårlig undersøkt. Mange RMS sliter med skuldersmerter dels betinget i svekket muskulatur. Effekten av maksimal styrketrening i benkpress over 8 uker med arbeidsøkonomiske før og etter målinger under rullestolkjøring i spesiallaget rullestolsergometer kan gi flere svar. Et overordnet mål er å finne kombinasjoner av de mest mulig kostnad-nytte effektive treningsmetoder for RMS. Disse skal være praktisk anvendelig-tilgjengelig for den ryggmargsskadde. Status februar 2011. - all data-innsamling er ferdigstilt, lastet inn i statistikkprogram og inklusjon er lukket. - 1 artikkel i prosjektet er antatt for publisering - 1 artikkel er under review - 2 artikler er under arbeid, der introduksjon og metodedel er på det nærmeste ferdigstilt. Våre studier vil gi ny kunnskapsbasert informasjon og være et viktig helsefremmende tiltak som gir mindre sykdom, økt overlevelse og livskvalitet for ryggmargsskade populasjonen.
Vitenskapelige artikler
Brurok Berit, Tørhaug Tom, Karlsen Trine, Leivseth Gunnar, Helgerud Jan, Hoff Jan

Effect of lower extremity functional electrical stimulation pulsed isometric contractions on arm cycling peak oxygen uptake in spinal cord injured individuals.

J Rehabil Med 2013 Mar 6;45(3):254-9.

PMID: 23307336

Brurok B, Tørhaug T, Leivseth G, Karlsen T, Helgerud J, Hoff J

Effect of leg vascular occlusion on arm cycling peak oxygen uptake in spinal cord-injured individuals.

Spinal Cord 2012 Apr;50(4):298-302. Epub 2011 nov 29

PMID: 22124351

Deltagere
  • Jan Helgerud Medveileder, biveileder
  • Jan Hoff Medveileder, biveileder
  • Gunnar Leivseth Hovedveileder
  • Berit Brurok Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler