Mikroalbuminuri som markør for redusert nyrefunksjon og kardiovaskulær sykdom
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46036600
- Ansvarlig person
- Gudrun Hatlen
- Institusjon
- NTNU, IKOM
- Prosjektkategori
- Phd-stipend 2010
- Helsekategori
- Cardiovascular, Renal and Urogenital
- Forskningsaktivitet
- 3. Prevention, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Tildelingen resulterte i 3 artikler som ble publisert i internasjonale anerkjente tidsskrifter. En poster/muntlig fremlegging på internasjonal kongress. En doktorgradsavhandling med disputas i desember 2017.
Avhandlingens hovedformål var å øke kunnskapen om hvordan albuminuri, målt ved albumin-kreatinin-ratio (AKR), kan implementeres for å bedre klinisk kardiovaskulær risikostratifisering. Artiklene i arbeidet er basert på data fra albuminuriprosjektet fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag i 1995-1997 og 2006-2008; HUNT-2 og HUNT-3. I tillegg til et tilfeldig utvalg tilsynelatende friske personer, ble alle diabetikere og hypertonikere inkludert, hvorav alle leverte 3 urinprøver. Endepunktene ble identifisert ved kobling til Dødsårsaksregisteret, bruk av hjerteinfarkt diagnoser via journalopplysninger ved de 2 sykehusene i Nord-Trøndelag, og ved sammenslåing av HUNT-2 og -3 data. Vi utførte tre separate studier med fokus på antall urinprøver som kreves for risikopredikering, potensielle kjønnsforskjeller og tidsrelatert albuminuriendring i relasjon til andre kardiovaskulære risikofaktorer samt dødelighet.
Arbeidet bekreftet sammenhengen mellom albuminutskillelse i urin og kardiovaskulær død eller alvorlige koronare hendelser ved cut-off verdier langt lavere enn tidligere antatt (moderat økt albuminuri), sannsynligvis uten noen definerbar nedre grense. Prediktiv nøyaktighet av risikomodeller for kardiovaskulær død økte ved bruk av AKR som tilleggsinformasjon til tradisjonelle risikofaktorer. En enkelt måling var tilstrekkelig for prediksjon av kardiovaskulær død ved AKR-nivå fra og med 1,7 mg/mmol, og sannsynligvis for alle kliniske relevante nivå. Assosiasjonen mellom hjerteinfarkt eller -død og albuminutskillelse var lik for menn og kvinner. En enkelt positiv urinprøve var nok til å vise sammenheng med alvorlige koronare hendelser ved alle albuminurinivå for menn. Siden dag-til-dag variasjonen var større hos kvinner enn hos menn, var to eller tre prøver nødvendig for AKR-nivå opp til 4,0 mg/mmol for kvinner. Ved høyere nivå, og for praktisk klinisk bruk, var én prøve tilstrekkelig også for kvinner. Over tid økte albuminutskillelsen hos ikke-diabetikere, men samtidig hadde to tredjedeler av deltakerne stabile nivå etter 11 års oppfølging. Primær- og sekundærforebyggende tiltak kan ha bremset en forventet aldersrelatert progresjon. Langtidsrelatert endring i albuminurinivå (både økende og fallende nivå) var relatert til økt risiko for tidligere død. Endringer bør også tolkes i lys av baselineverdier. Repeterte albuminurimålinger over tid kan være hensiktsmessig for risikovurdering.
Bruk av albumin-kreatinin-ratio (AKR) kan være et viktig supplement for vurdering av kardiovaskulær risikovurdering, spesielt hos de med intermediær risiko, og for eksempel hos kvinner, eller de med lav korttidsrisiko men høy langtidsrisiko. Utskillelsen av albumin i urin er modifiserbar og dette kan ev. minke risikoen for dem med førhøyet risiko på sikt. Bruk av AKR er billig og enkel, spesielt hvis det er tilstrekkelig med en enkel prøve, slik være studier tyder på.
Lavgradig albuminuri anses som en markør for generell karskade, innbefattende karskade i nyrer- og hjerte. Graden av albuminuriuri gir indirekte informasjon om mulig endotel dysfunksjon, som del av den atherosklerotiske prosessen. Albumin/kreatinin ratio i urin kan dermed brukes som markør for økt risiko av bl.a. død og hjertesykdom.Lavgradig albuminuri anses som en av de viktigste fellesmarkørene for en generell karskade, som også innbefatter karskaden i nyrer- og hjerte. Albumin, som normalt er i blodbanen, lekker ut i urinen p.g.a. endotel dysfunksjon i den atherosklerotiske prosessen. I HUNT 2 ble albumin målt i urinprøver hos diabetikere, behandlede hypertensive og et tilfeldig utvalg "friske" (totalt n=9598). Det er publisert flere artikler i internasjonale tidsskrift med resultater fra dette materialet. Dette prosjektet har vært en oppfølgingsstudie hvor personene som leverte urin til albuminundersøkelse i HUNT 2 ble koblet opp mot opplysninger fra dødsårsaksregisteret, fra journalopplysninger om hjerteinfarkt og mot opplysninger fra personer som også ble invitert til å levere 3 urinprøver for analyse i HUNT 3. I tillegg er alle nye diabetikere og et nytt "friskt" utvalg utplukket. Formålet med studien var å avklare hvordan urinprøver for deteksjon av lavgradig albuminuri bør brukes i den kliniske hverdagen med tanke på risikovurdering av pasienter. I tillegg var hensikten å undersøke utviklingen av lavgradig albuminuri over tid, i relasjon til risiko og utvikling av kardiovaskulær sykdom og død hos diabetikere, hypertensive og antatt friske personer. Vi har sett på utviklingen av hjertekarsykdom og død relatert til sykdom i hjerte og kar over en oppfølgingsperiode på 20 år. I de fleste internasjonale studier har det til nå kun vært brukt en urinprøve til analyse av albuminutskillelse, mens vi i klinikken som regel benytter oss av repeterte prøver for en fullstendig vurdering. Vi ønsket å sammenligne verdien av kun å bruke en eller å bruke flere urinprøver for med størst mulig sikkerhet å kunne predikere en økt risiko. Dette øker kunnskapen om albuminuri som sykdomsmarkør og klinisk verktøy.
I denne sammenhengen er det publisert 3 artikler i internasjonale tidsskrift:
I første artikkel kunne vi konkludere med at prediksjon av kardiovaskulær dødelighet ble ikke mer nøyaktig ved å bruke mer enn en urinprøve for analyse av albumin/kreatinin ratio. Assosiasjonene mellom grad av albuminuri og kardiovaskulær død ble imidlertid sterkere med økende antall prøver.
I neste artikkel fant vi ingen signifikante forskjeller mellom menn og kvinner i assosiasjonen mellom økt albuminutskillelse og koronarsykdom. Men hvis verdier godt under dagens referanseområde skal brukes i risikovurderingen kos kvinner, bør to eller tre urinprøver brukes. Hos menn vil en prøve være tilstrekkelig.
I den tredje artikkel (publisert 2016), men oppfølging over til sammen 20 år, så man at både økende og avtagende albuminnivåer i urin predikterer dødelighet hos ikke-diabetikere. Noe som gjør det klinisk relevant å følge albuminuriutviklingen over tid, også for de som ikke har påvist diabetes mellitus.
Hvordan bruke albuminuri for å predikere hjerte- og karsykdom hos friske, hypertensive og diabetikere. Må vi ta hensyn til kjønnsforskjeller?Mikroalbuminuri (MA), eller lavgradig albuminuri, dokumenteres som en av de viktigste fellesmarkørene for den generelle karskaden som skjer i både nyrer- og hjerte. Albumin, som normalt er i blodbanen, lekker ut i urinen p.g.a. økende endotel dysfunksjon i den atherosklerotiske prosessen. I HUNT 2 ble albumin målt i urinprøver hos diabetikere, behandlede hypertensive og et tilfeldig utvalg "friske" (totalt n=9598). Det er publisert flere artikler i internasjonale tidsskrift med resultater fra dette materialet. Dette prosjektet er en oppfølgingsstudie hvor personene som leverte urin til albuminundersøkelse i HUNT 2 også ble invitert til det samme i HUNT 3. I tillegg er alle nye diabetikere og et nytt "friskt" utvalg utplukket. Formålet med studien er å undersøke utviklingen av MA over tid i relasjon til risiko og utvikling av kardiovaskulær og renal sykdom og død hos diabetikere, hypertensive og antatt friske personer. Samtidig ønsker vi å se på utviklingen av hjertekarsykdom og død relatert til sykdom i hjerte og kar hos disse personene, over en oppfølgingsperiode på 15 år. I de fleste internasjonale studier har det til nå kun vært brukt en urinprøve til analyse av mikroalbulminutskillelse, mens vi i klinikken som regel benytter oss av repeterte prøver for en fullstendig vurdering. Vi har sammenlignet verdien av kun å bruke en eller å bruke flere urinprøver for med størst mulig sikkerhet å kunne predikere en økt risiko. I tillegg ser vi på forskjell mellom menn og kvinner i bruken av albuminuri. Dette vil øke kunnskapen om MA som sykdomsmarkør og klinisk verktøy.
Hvordan bruke albuminuri for å predikere hjerte- og karsykdom hos friske, hypertensive og diabetikere. Må vi ta hensyn til kjønnsforskjeller?Mikroalbuminuri (MA), eller lavgradig albuminuri, dokumenteres som en av de viktigste fellesmarkørene for den generelle karskaden som skjer i både nyrer- og hjerte. Albumin, som normalt er i blodbanen, lekker ut i urinen p.g.a. økende endotel dysfunksjon i den atherosklerotiske prosessen. I HUNT 2 ble albumin målt i urinprøver hos diabetikere, behandlede hypertensive og et tilfeldig utvalg "friske" (totalt n=9598). Det er publisert flere artikler i internasjonale tidsskrift med resultater fra dette materialet. Dette prosjektet er en oppfølgingsstudie hvor personene som leverte urin til albuminundersøkelse i HUNT 2 også ble invitert til det samme i HUNT 3. I tillegg er alle nye diabetikere og et nytt "friskt" utvalg utplukket. Formålet med studien er å undersøke utviklingen av MA over tid i relasjon til risiko og utvikling av kardiovaskulær og renal sykdom og død hos diabetikere, hypertensive og antatt friske personer. Samtidig ønsker vi å se på utviklingen av hjertekarsykdom og død relatert til sykdom i hjerte og kar hos disse personene, over en oppfølgingsperiode på 15 år. I de fleste internasjonale studier har det til nå kun vært brukt en urinprøve til analyse av mikroalbulminutskillelse, mens vi i klinikken som regel benytter oss av repeterte prøver for en fullstendig vurdering. Vi har sammenlignet verdien av kun å bruke en eller å bruke flere urinprøver for med størst mulig sikkerhet å kunne predikere en økt risiko. I tillegg ser vi på forskjell mellom menn og kvinner i bruken av albuminuri. Dette vil øke kunnskapen om MA som sykdomsmarkør og klinisk verktøy.
Hvordan bruke albuminuri for å predikere hjerte- og karsykdom hos friske, hypertensive og diabetikere. Må vi ta hensyn til kjønnsforskjeller?Mikroalbuminuri (MA), eller lavgradig albuminuri, dokumenteres som en av de viktigste fellesmarkørene for den generelle karskaden som skjer i både nyrer- og hjerte. Albumin, som normalt er i blodbanen, lekker ut i urinen p.g.a. økende endotel dysfunksjon i den atherosklerotiske prosessen. I HUNT 2 ble albumin målt i urinprøver hos diabetikere, behandlede hypertensive og et tilfeldig utvalg "friske" (totalt n=9598). Det er publisert flere artikler i internasjonale tidsskrift med resultater fra dette materialet. Dette prosjektet er en oppfølgingsstudie hvor personene som leverte urin til albuminundersøkelse i HUNT 2 også ble invitert til det samme i HUNT 3. I tillegg er alle nye diabetikere og et nytt "friskt" utvalg utplukket. Formålet med studien er å undersøke utviklingen av MA over tid i relasjon til risiko og utvikling av kardiovaskulær og renal sykdom og død hos diabetikere, hypertensive og antatt friske personer. Samtidig ønsker vi å se på utviklingen av hjertekarsykdom og død relatert til sykdom i hjerte og kar hos disse personene, over en oppfølgingsperiode på 15 år. I de fleste internasjonale studier har det til nå kun vært brukt en urinprøve til analyse av mikroalbulminutskillelse, mens vi i klinikken som regel benytter oss av repeterte prøver for en fullstendig vurdering. Vi har sammenlignet verdien av kun å bruke en eller å bruke flere urinprøver for med størst mulig sikkerhet å kunne predikere en økt risiko. I tillegg ser vi på forskjell mellom menn og kvinner i bruken av albuminuri. Dette vil øke kunnskapen om MA som sykdomsmarkør og klinisk verktøy.
Hvordan bruke albuminuri for å predikere hjerte- og karsykdom hos friske, hypertensive og individer med diabetes?Mikroalbuminuri (MA), eller lavgradig albuminuri, dokumenteres som en av de viktigste fellesmarkørene for den generelle karskaden som skjer i både nyrer- og hjerte. Albumin, som normalt er i blodbanen, lekker ut i urinen p.g.a. økende endotel dysfunksjon i den atherosklerotiske prosessen. I HUNT 2 ble albumin målt i urinprøver hos diabetikere, behandlede hypertensive og et tilfeldig utvalg "friske" (totalt n=9598). Det er publisert flere artikler i internasjonale tidsskrift med resultater fra dette materialet. Dette prosjektet er en oppfølgingsstudie hvor personene som leverte urin til albuminundersøkelse i HUNT 2 også ble invitert til det samme i HUNT 3. I tillegg er alle nye diabetikere og et nytt "friskt" utvalg utplukket. Formålet med studien er å undersøke utviklingen av MA over tid i relasjon til risiko og utvikling av kardiovaskulær og renal sykdom og død hos diabetikere, hypertensive og antatt friske personer. Samtidig ønsker vi å se på utviklingen av hjertekarsykdom og død relatert til sykdom i hjerte og kar hos disse personene, over en oppfølgingsperiode på 15 år. I de fleste internasjonale studier har det til nå kun vært brukt en urinprøve til analyse av mikroalbulminutskillelse, mens vi i klinikken som regel benytter oss av repeterte prøver for en fullstendig vurdering. Vi ønsker å sammenligne verdien av kun å bruke en eller å bruke flere urinprøver for med størst mulig sikkerhet å kunne predikere en økt risiko. Dette vil øke kunnskapen om MA som sykdomsmarkør og klinisk verktøy.
Mikroalbuminuri (MA) er en viktig risikofaktor for utviklig av kardiovaskulær sykdom og død relatert til sykdom i hjerte og kar.Mikroalbuminuri (MA), eller lavgradig albuminuri, dokumenteres som en av de viktigste fellesmarkørene for den generelle karskaden som skjer i både nyrer- og hjerte. Albumin, som normalt er i blodbanen, lekker ut i urinen pga økende endotel dysfunksjon i den atherosklerotiske prosessen. I HUNT 2 ble albumin målt i urinprøver hos diabetikere, behandlede hypertensive og et tilfeldig utvalg "friske" (totalt n=9598). Det er publisert flere artikler i internasjonale tidsskrift med resultater fra dette materialet. Dette prosjektet er en oppfølgingsstudie hvor personene som leverte urin til albuminundersøkelse i HUNT 2 også ble invitert til det samme i HUNT 3. I tillegg er alle nye diabetikere og et nytt "friskt" utvalg utplukket. Formålet med studien er å undersøke utviklingen av MA over tid i relasjon til risiko og utvikling av kardiovaskulær og renal sykdom og død hos diabetikere, hypertensive og antatt friske personer. Samtidig ønsker vi å se på utviklingen av hjertkarsykdom og død relatert til sykdom i hjerte og kar hos disse personene over en oppfølgingsperiode på 15 år. I de fleste internasjonale studier har det til nå kun vært brukt en urinprøve til analyse av mikroalbulminutskillelse, mens vi i klinikken som regel benytter oss av repeterte prøver for en fullstendig vurdering. Vi ønsker å sammenligne verdien av kun å bruke en eller å bruke flere urinprøver for med størst mulig sikkerhet å kunne predikere en økt risiko. Dette vil øke kunnskapen om MA som sykdomsmarkør og klinisk verktøy.
Oppgølging av viktig fellesmarkør for utvikling av hjerte- og nyresykom over en 10 års periode hos befolkningen i Nord-Trøndelag.Små mengder eggehvite i urin (mikroalbuminuri) eller lavgradig albuminuri, anses som en av de viktigste fellesmarkørene for den generelle karskaden som skjer i både nyrer- og hjerte under utviklingen av bl.a. hjerteinfarkt, angina og nyresvikt. Albumin, som normalt er i blodbanen, lekker ut i urinen p.g.a. økende karskade (endotel dysfunksjon) i den atherosklerotiske prosessen. I Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som pågikk fra 1995 til 1997 (HUNT 2) ble albumin målt i urinprøver hos diabetikere, behandlede hypertensive og et tilfeldig utvalg friske, d.v.s. som verken hadde kjent forhøyet blodtrykk eller diabetes. Det er publisert flere artikler i internasjonale tidsskrift med resultater fra dette materialet.
Dette prosjektet er en oppfølgingsstudie hvor vi følger nordtrønderne over en 10 års periode. Personene som leverte urin til albuminundersøkelse i HUNT 2 ble også invitert til det samme i HUNT 3. I denne oppfølgingsstudien ble det samlet data hos disse frivillige i Nord-Trøndelags befolkning i tidsrommet 2006 til 2008. I tillegg er alle nye diabetikere og et nytt "friskt" utvalg utplukket.
Formålet med den pågående studien er å undersøke utviklingen av mikroalbuminuri over tid i relasjon til risiko og utvikling av hjerte- og nyresykdom og død hos diabetikere, hypertensive og antatt friske personer.
Dette vil øke kunnskapen om mikroalbuminuri som sykdomsmarkør og verktøy i klinisk praksis.
Det nåværende projektet er i startfasen, og vi forventer å få de første resultetene i løpet av våren.
Vitenskapelige artikler
Romundstad S, Hatlen G, Hallan SI
Long-term changes in albuminuria: underlying causes and future mortality risk in a 20-year prospective cohort: the Nord-Trøndelag Health (HUNT) Study.
J Hypertens 2016 Oct;34(10):2081-9.
PMID: 27442788 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Hatlen Gudrun, Romundstad Solfrid, Hallan Stein I
The accuracy of predicting cardiovascular death based on one compared to several albuminuria values.
Kidney Int 2014 Jun;85(6):1421-8. Epub 2013 des 18
PMID: 24352157 - Inngår i doktorgradsavhandlingen
Hatlen G, Romundstad S, Hallan SI
Albuminuria in prediction of cardiovascular mortality. One versus multiple urine samples in the Second HUNT Study, Norway.
Nephrology, Dialysis and Transplantation 2013; Volum 28. s. 8-8
Hatlen G, Romundstad S, Hallan SI
The accuracy of predicting cardiovascular death based on one compared to several albuminuria values
Kidney Int. 2013 Dec 18
Hatlen G, Romundstad S, Hallan SI
Albuminuria in prediction of cardiovascular mortality. One versus multiple urine samples in the Second HUNT Study, Norway.
Nephrology, Dialysis and Transplantation 2013; Volum 28. s. 8-8
Doktorgrader
Gudrun Hatlen
Low-grade albuminuria and its implementation in cardiovaskular risk assessment.
- Disputert:
- desember 2017
- Hovedveileder:
- Solfrid Romundstad
Deltagere
- Stein Ivar Hallan Medveileder, biveileder
- Solfrid Romundstad Hovedveileder
- Gudrun Hatlen Doktorgradsstipendiat
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU