Hva betyr kosthold, gener & metabolisme for utvikling og vedlikehold av magefedme og sykelig overvekt hos personer i Midt-Norge?

Hovedresultatene av prosjektet er nedfelt i to artikler: 1. Mostad IL, Langaas M and Grill V. Central obesity is associated with lower intake of whole-grain bread and less frequent breakfast and lunch: results from the HUNT study, an adult all-population survey. Appl. Physiol. Nutr. Metab. 39: 819–828 (2014). Artikkelen basert på data fra HUNT (en stor populasjonsundersøkelse innen et geografisk område nokså representativt for den norske befolkning) viser signifikante forskjeller i valg av matvaregrupper, drikker og måltidsrytme når personer med og uten magefedme undersøkes. Nærmere bestemt fant vi at førstnevnte gruppe (stor magefedme) spiste mindre brød totalt og særlig mindre av grovt brød, fullkorn og fiber, spiste sjeldnere frukt, bær, grønnsaker, pasta/ris, sjokolade og godterier, og drakk sjeldnere alkohol. De drakk mindre te og fruktjuice, og de spiste sjeldnere frokost og særlig lunsj. På den annen side spiste de hyppigere potet og pølser/hamburgere og drakk mer kaffe totalt, særlig kokekaffe, samt drakk mer av kunstig søtede drikker. De hadde hyppigere måltider om natta. Forskjellene støtter bare delvis vår hypotese om at personer med (stor) fedme spiser usunt. Siden studien var en tverrsnittsundersøkelse, kunne vi ikke si noe om årsakene til magefedme. Likevel kan vi ikke utelukke muligheten for at noen av de magefedmerelaterte forskjellene vi fant, kan bli av både forebyggende og klinisk betydning. Artikkelen var første publikasjon noensinne, på kostholdsdata i HUNT. 2. Bjørnland T, Langaas M, Grill V and Mostad IL. Assessing Gene-Environment Interaction Effects of FTO, MC4R and Lifestyle Factors on Obesity Using an Extreme Phenotype Sampling Design: Results From the HUNT study. Artikkelen er sendt inn til PLOS ONE og aksept er sannsynlig etter neste revisjon (dialog januar 2017). Målet med arbeidet var å vise mulig påvirkning av effektene på fedme av genene FTO (SNP rs9939609) og MCR4 (SNP 17782313), av alder, kjønn og livsstilsfaktorer. Vi har for driftsmidler til prosjektet tildelt i 2013, genotypet 25 686 personer i HUNT 3 for disse to genene. PhD-stipendiat Bjørnland har bearbeidet den statistiske metoden «extreme sampling» til bruk på HUNT-materialet når halvparten har stor magefedme og/eller BMI = 35 kg/m2 , og halvparten er uten magefedme. Analyser er utført både som longitudinell undersøkelse (fra HUNT 2 til HUNT3) og som tverrsnittsundersøkelse (HUNT 3). De med risikovarianter av fedmegenene økte midje og BMI i større grad fra HUNT2 til HUNT3 enn de uten, særlig blant de yngste voksne i HUNT 2. For HUNT3 undersøkte vi livsstilsfaktorene fysisk aktivitet, inntak av kunstig søtede drikker, og røyking. Interaksjonene vi fant var større vekt og midjemål hos de fysisk inaktive med samme genetisk belastning som fysisk aktive. Tilsvarende fant vi større vekt og midjemål hos de som drakk kunstig søtede drikker og hadde samme genetisk belastning som ikke-drikkere, mens vi ikke fant interaksjoner av betydning relatert til røyking. For alle gjaldt at livsstilsfaktorenes påvirkning av de genetiske effektene var større blant yngre enn eldre personer. Vi fant også kjønnsforskjeller av betydning. Et annet faglig utbytte er at jeg som postdoktor kunne være proaktiv i planleggingen av videre kostholdsdata i HUNT4. Med kommende bestemmelse av helgenom i HUNT, blir det en ny start og nye muligheter til å undersøke om og i hvilken grad gener eventuelt påvirker årsakssammenhenger mellom kosthold og sykdomsutvikling. En annen stor sak er at undertegnede etter postdoktoransettelsen i 2016 fikk lede utredningsarbeidet for planlegging av en 5-årig integrert masterutdanning i klinisk ernæring ved Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU, med oppstart i 2020 for 25 studenter. Vi forventer at mange masterprosjekt vil bli utført i denne utdanningen, ikke minst på kostholdsdata og sykdomsutvikling i HUNT-materialet som beskrevet. Utdanningen vil bidra til å styrke kostholdsforskningen i Midt-Norge. Nytteverdien for pasientgrupper er potensialet til å benytte kunnskap om alder- og kjønns betydning for interaksjoner mellom fedmegener og livsstilsfaktorer, i både individualisert behandling og forebygging av fedme. Det kan virke søkt å si noe om nytteverdi for pasienter og dermed også helsetjenesten, på et prosjekt som ikke kunne klassifiseres direkte som pasientnær forskning. Vi mener det er klinisk relevant, men ikke pasientnært. Saken er at da prosjektet først i 2013 fikk driftsmidler til genotyping i HUNT (etter 24 søknader i årene 2010-2012), kunne forskningen etter den opprinnelige plan starte. Men da var prosjektet samtidig utvidet med et tilstøtende prosjekt (prosjekt 46069800 "Fedmegeners betydning for kosthold og metabolisme ved sykelig overvekt", se egen rapport). Dette nye prosjektet fikk driftsmidler til tre delprosjekter, hvorav det ene var herværende prosjekt som omfattet genetiske analyser i HUNT-materialet (ikke pasientnær forskning). De to andre omfattet pasientnær forskning knyttet til Fedmepoliklinikken ved St. Olavs Hospital (prosjekt 46069800). Takket være postdoc-stipendet til undertegnede, kan disse prosjektene ses i sammenheng. Potensialet for å gjøre det i større grad i framtida, er absolutt til stede. Våre funn i HUNT-materialet kan brukes som referanse for de pasientnære resultatene i prosjekt 46069800, som i sin tur kan utdype den individuelle tilnærmingen som det kan bli mer av i framtida, både i forebygging og behandling av fedme. Den pasientnære forskningen vi iverksetter (med fokus på behandling), vil kunne bekrefte/avkrefte de sammenhengene vi har funnet i herværende prosjekt og slik kunne øke både kvaliteten og kostnadseffektiviteten i behandling av fedme. Dette er forklaringen til at vi kan si at prosjektet skal videreføres som et innovasjonsprosjekt.