eRapport

Kronisk nyresykdom i Nord-Trøndelag

Prosjekt
Prosjektnummer
46043900
Ansvarlig person
Stein Hallan
Institusjon
NTNU, IKOM
Prosjektkategori
Flerårig prosjekt 2010
Helsekategori
Renal and Urogenital
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
2017 - sluttrapport
Prosjektet har bidratt med viktig kunnskap angående mange aspekter ved kronisk nyresykdom. Se oversikt nedenfor (19 av 25 artikler er publisert i nivå 2 tidsskrifter): Forekomst av kronisk nyresykdom 1. Forekomsten av kronisk nyresykdom er høy, også i Norge (ca 11% av alle voksne) (Hallan; J Am Soc Nephrol. 2006 Aug;17(8):2275-84) 2. Forekomsten i Norge har vært stabil i en 10 års periode (1995 - 2006), hovedsakelig pga mye bedre blodtrykksbehandling, og til tross for økende problemer med diabetes og overvekt (Hallan; Kidney Int. 2016 Sep;90(3):665-73) 3. Forekomsten i Europa varierer overraskende mye tross rel lik genetisk bakgrunn og helsetilbud (Bruck; J Am Soc Nephrol. 2016 Jul;27(7):2135-47) Risiko klassifisering av kronisk nyresykdom 4. Kombinasjonen av grad av nyrefunksjons reduksjon (eGFR) og grad av pågående nyreskade (albuminuri) bedrer prediksjonen av fremtidig alvorlig nyresvikt (Hallan; J Am Soc Nephrol. 2009 May;20(5):1069-77) 5. Kombinasjonen av grad av nyrefunksjons reduksjon (eGFR) og grad av pågående nyreskade (albuminuri) bedrer prediksjonen av fremtidig hjertekar død (Hallan; Arch Intern Med. 2007 Dec 10;167(22):2490-6) 6. I tillegg til studiene nevnt ovenfor som er rent nasjonale studier basert på HUNT, har vi vært sentrale i det internasjonale Chronic Kidney Disease Prognosis Consortium samarbeidet. Disse studiene har vist at det er en sterk sammenheng mellom beregnet nyrefunksjon (eGFR), albumin lekkasje i urinen og ulike harde utfall (død, hjertekar død, dialysekrevende nyresvikt, akutt nyreskade, progresjon av nyresykdommen, og dette gjelder i alle relevante undergrupper slik som: - kjønn (Nitsch; BMJ. 2013 Jan 29;346:f324.) - høy alder (Hallan; JAMA. 2012 Dec 12;308(22):2349-60) - ulike raser (Wen; Kidney Int. 2014 Oct;86(4):819-27) - med og uten diabetes (Fox; Lancet. 2012 Nov 10;380(9854):1662-73) - med og uten hypertensjon (Mahmoodi; Lancet. 2012 Nov 10;380(9854):1649-61) - både høy risiko grupper og generell befolkning (Gansevoort; Kidney Int. 2011 Jul;80(1):93-104) 7. Basert på funnene nevnt i punkt 4-6 ovenfor er det utviklet en ny internasjonal klassifisering av kronisk nyresykdom (KDIGO 2012) (Stevens; Ann Intern Med. 2013 Jun 4;158(11):825-30) 8. Albumin målt i kun en urinprøve er nok for å bedømme hjertekar risiko (Hatlen; Kidney Int. 2014 Jun;85(6):1421-8) 9. Endring i urin albumin utskillelse over 10 år predikerer fremtidig hjertekar risiko (Romundstad; J Hypertens. 2016 Oct;34(10):2081-9) 10. Urin proteiner (utenom albumin) bidrar med viktig informasjon om diagnose og prognose hos nyresyke pasienter (Øvrehus; Clin Proteomics. 2015 Aug 7;12(1):21) Risikofaktorer for å utvikle kronisk nyresykdom 11. Røyking er en sterk risikofaktor også for nyresykdom (Hallan; Kidney Int. 2011 Sep;80(5):516-23) 12. Overvekt, inaktivitet og røyking er risikofaktor for nyresykdom (Hallan; Am J Kidney Dis. 2006 Mar;47(3):396-405). 13. Det er påvist flere gener som bidrar til å utvikle kronisk nyresykdom. (Boger; J Am Soc Nephrol. 2011 Mar;22(3):555-70) 14. Høyt normalt blodtrykk (pre-hypertensjon, BT 130-149/80-89) gir økt risiko for nyresykdom hos pasienter med fedme (Munkhaugen; Am J Kidney Dis. 2009 Oct;54(4):638-46) 15. Symptomer på forstørret prostata er ikke assosiert med nyresykdom (Hallan; Am J Kidney Dis. 2010 Sep;56(3):477-85) 16. Albuminuri i nær-normalt område er viktig for å risiko bedømme både kvinner og menn mhp hjertekar risiko 17. Tidligere svangerskapsforgiftning er en risikofaktor for å utvikle kronisk nyresykdom (Vikse; Nephrol Dial Transplant. 2010 Oct;25(10):3289-96) 18. Tidligere svangerskapsforgiftning er en risikofaktor for økt albumin utskillelse 10 år seinere (Sandvik; Clin J Am Soc Nephrol. 2013 Jul;8(7):1126-34) Hvordan skal man oppdage / søke etter nyrepasienter? 19. Screening strategier for å finne kronisk nyresykdom i den generelle befolkning (Hallan; BMJ. 2006 Nov 18;333(7577):1047) 20. Vi har bidratt til utvikling av en internasjonalt anerkjent algoritme/formel for å beregne risiko for dialysekrevende nyresvikt (Tangri; JAMA. 2016 Jan 12;315(2):164-74) Andre komplikasjoner / medfølgende risiko for nyrepasienter 21. Personer som donerer nyre til en nær slektning i dialysebehandling har selv økt relativ risiko for nyresvikt og hjertekarsykdom, men den absolutte risikoen er fortsatt svært liten (Mjøen; Kidney Int. 2014 Jul;86(1):162-7) 22. Pasienter med kronisk nyresykdom har også økt risiko for dyp venetrombose (DVT, blodpropp i beina) (Mahmoodi; Circulation. 2012 Oct 16;126(16):1964-71) 23. Moderat redusert nyrefunksjon uten høyt blodtrykk gir ikke økt risiko for svangerskaps komplikasjoner (Munkhaugen; Nephrol Dial Transplant. 2009 Dec;24(12):3744-50) Årsaksmekanismer for utvikling av nyresykdom (patofysiologi) 24. Mitochondrie dysfunksjon er viktig ved diabetisk nyresykdom (Hallan; Curr Diab Rep. 2016 Jul;16(7):61) 25. Sitronsyre syklus (TCA) er nedregulert ved ikke-diabetisk nyresykdom (Hallan; EBioMedicine. 2017 Dec;26:68-77) Prosjektet har bidratt til å kartlegge omfanget av nyresykdom slik at man kan planlegge helsetjenesten for denne gruppen bedre. Man kan nå mye bedre vurdere hvilke pasienter som bør henvises til spesialist, hvor ofte pasienten bør kontrolleres, og hvor intensivt man bør behandle. Vi vet nå bedre hvilke pasientgrupper som bør undersøkes mhp om de har nyresykdom. Man vet nå mer om hva som forårsaker nyresykdom slik at man kan ta inn råd om dette i retningslinjer / handlingsprogram om hvordan man kan forebygge slik sykdom. Man vet nå noe mer om hvilke patofysiologis basal-mekanismer som forårsaker nyresykdom slik at man potensielt kan rette utvikling av nye behandlinger imot disse mekanismene.

Se sammendraget.

2016
Vi ønsker å forbedre retningslinjer og tester ved kronisk nyresykdom ved å kombinere data fra ulike metoder (tradisjonell epidemiologi, nyrebiopsier, massespektrometri (MS) av urin og genetiske analyser ) og internasjonalt samarbeid. Ved hjelp av dyreforsøk og kliniske randomiserte studier undersøker vi nytten av fysisk trening ved nyresykdom.1. Lekkasje av albumin (eggehvite / protein) er tegn på aktiv nyreskade. Man kan nå måle svært lave konsentrasjoner, og det er mange undersøkelser som viser at dette er en viktig risikofaktor både for hjerte-kar og nyresykdom. Imidlertid er man fortsatt usikker på hvor mange urinprøver man må undersøke og hvordan man skal tolke endringer over tid. Ved hjelp av data fra HUNT 2 og HUNT 3 studiene har vi vist at sammenhengen mellom albumin i urinen og hjerterisiko er lik hos kvinner og menn, men kvinner har noe større variasjon i sine prøvesvar slik at man bør basere seg på flere urinprøver når man vurderer svært lave nivåer av urin albumin hos kvinner. Vi har også undersøkt betydningen av langtids endringer (10 år) av albuminutskillelse i urin. Både økende og fallende nivåer varsler økt dødelighet over de neste 8 årene. Det er overraskende at fallende albuminuri er en risikofaktor, men dette har nok sammenheng med at disse pasientene oftere har andre sykdommer. Når det så startes behandling som gjør at nivået synker synker nok også risikoen (iallefall de første 3 årene) men disse personene har fortsatt sine grunnsykdommer og etterhvert ser man en økt risiko for død hos denne gruppen. De som hadde økende albuminuri hadde økt risiko for død over hele den kommende 8 års perioden. Risikoen var størst hos de som hadde en moderat økt albuminuri allerede i utgangspunktet (HUNT 2). (Hatlen, Nephron -16; Romundstad, J Hypertension-16) 2. Kronisk nyresykdom er en hyppig tilstand (10-13% av voksne over 20 år). Man vet at antallet pasienter som starter i dialyse har økt sterkt hvert eneste år siden 1980, men man er usikker på om dette skylde at vi har utvidet behandlings-indikasjonene eller om det er flere som har tidlige stadier av kronisk nyresykdom, hvilket ikke er usannsynlig ettersom viktige risikofaktorer som overvekt og diabetes øker sterkt. Vi finner imidlertid at forekomsten av kronisk nyresykdom har vært helt stabil i Norge mellom 1995 og 2007 (11%). Dette meget gledelige resultatet skyldtes mest sannsynlig at man har fått til mye bedre blodtrykk behandling i denne perioden. Hvis man ikke hadde klart dette ville forekomsten økt med en tredjedel (til ca 14%) og dette ville vært svært alvorlig. Man har fått nye gode medisiner, og almenpraktikere er blitt mere aktiv til å behandle slik at flere får behandling og man prøver å senke blodtrykket mer enn tidligere. Mer fysisk aktivitet og lavere kolesterol verdier bidrog også til å holde forekomsten av nyresykdom stabil. Det var imidlertid flere personer med diabetes og overvekt, og hvis denne utviklingen fortsetter vil vi trolig se en økende mengde pasienter med nyresykdom i fremtiden. (Hallan, Kidney Internatinal - 16) 3. Vi har tidligere beskrevet forekomsten av kronisk nyresykdom i Norge , men det har vært uklart hvordan forekomsten er i Europa forøvrig. Vi har nå i samarbeid med andre Europeiske nyreforsknings miljøer beskrevet hvordan ulike metoder er brukt i Europeiske studier og deretter beskrevet hvordan forekomsten av kronsisk nyresykdom varierer i Europa. Dette er publisert i de ledende Europeiske og Amerikanske nyre tidsskriftene. (Bruck, Nephrology Dialysis Transplantation -16; Bruck, J American Soc Nephrology -16) 4. Fysisk trening har mange godt dokumenterte effekter ved hjerte-kar sykdom, men ved nyresykdom vet man lite. I samarbeid med hjertemedisinske miljøer ved St Olav / NTNU (CERG) studerer vi nå effekten av fysisk trening både i dyremodeller og store pasient forsøk.
2014
Vi ønsker å bidra til å forbedre retningslinjer og tester slik at man lettere kan avsløre hvem som vil få alvorlig nyresykdom. Vi forsøker å kombinere data fra ulike metoder (tradisjonell epidemiologi, massespektrometri (MS) analyser av urin) og har fokus på tre store pasientgrupper (lett redusert nyrefunksjon, hypertensjon, og eldre).Alle deltagere i HUNT 1-3 har besvart et stort antall spørsmål ang tidligere sykdom, sykdom i familie, livsstils faktorer, mm og det ble gjort en kort klinisk undersøkelse av sykepleier Alle i HUNT 2-3 leverte blodprøve (og mange også urinprøver) og i tillegg har man kliniske opplysninger fra andre registere (dødsårsaksregisteret, ulike kvalitetesregistre, medisinsk fødselsregister, etc) Ved hjelp av data fra HUNT har vi funnet at det i dagens kliniske praksis er nok å undersøke 1 urinprøve med tanke på urin-albumin utskillelse for å vurdere fremtidig risiko for å dø av hjertekar sykdom. Viktigste dødsårsak hos nyre pasienter er hjertekarsykdom, og tidligere har man ment at det er nødvendig med 3 prøver for å vurdere dette. Dette er tungvindt og hindrer utbredelsen av denne nyttige og billige testen. Hatlen G, Romundstad S, Hallan SI. The accuracy of predicting cardiovascular death based on one compared to several albuminuria values. Kidney Int. 2014 Jun 85(6):1421-8 (epub Dec 18 2013) Ved hjelp av HUNT studiene har man for første gang kunnet gjøre den relevante sammenligningen mellom hvordan det går med friske norske pårørende som har gitt et nyre til transplantasjon og en tilsvarende frisk kontrollgruppe. Nyredonorene har en lett økt risiko for død og nyresvikt på lang sikt (15-20 år) og det er derfor meget viktig at de følges opp og regelmessig testes med tanke på nyresykdom, blodtrykk og andre hjertekar risikofaktorer . Amerikanske studier har senere bekreftet funnene. Mjøen G, Hallan S, Hartmann A, etal. Long-term risks for kidney donors. Kidney Int. 2014 Jul; 86(1): 162-7 (epub Nov 27 2013) HUNT studiene har sammen med data fra Norsk Nefrologi register bidratt til mange publikasjoner i høyt rangerte tidsskrifter sammen med Chronic Kidney Disease Prognosis Consortium (CKD-PC). Man har vist at den nye CKD klassifikasjonen som ble publisert it 2012 ( og som bygger på vår JASN artikkel fra 2009 som var den første som testet og foreslo dette klassifikasjons systemet) bidrar med viktig og selvstendig informasjon uavhengig av om pasientene har hypertensjon, diabetes og høy alder. Nå er det også vist at systemet virker godt i ulike raser/befolkningsgrupper. Wen CP, Matsushita K, Coresh J, et al; Chronic Kidney Disease Prognosis Consortium. Relative risks of chronic kidney disease for mortality and end-stage renal disease across races are similar. Kidney Int. 2014 Oct;86(4):819-27
2013
Ti prosent av befolkningen har kronisk nyresykdom (CKD). Det er bare noen få prosent som progredierer til dialysebehov, men mange utvikler imidlertid alvorlig hjerte-og karsykdom. Hovedspørsmålet blir ”hvem skal testes og hvilke tester skal vi bruke”.Vi ønsker å bidra til å forbedre retningslinjer og tester slik at man lettere kan avsløre hvem som vil få alvorlig sykdom. Vi forsøker å kombinere data fra ulike metodefellesskap (tradisjonell epidemiologi, massespektrometri (MS) analyser av urin) og har fokus på tre store pasientgrupper (pasienter med lett redusert nyrefunksjon, pasienter med hypertensjon, og eldre). 1. Alle deltagere i HUNT 1-3 har besvart et stort antall spørsmål ang tidligere sykdom, sykdom i familie, livsstils faktorer, mm og det ble gjort en kort klinisk undersøkelse av sykepleier Alle i HUNT 2-3 leverte blodprøve (og mange også urinprøver) og i tillegg har man kliniske opplysninger fra andre registere (dødsårsaksregisteret, ulike kvalitetesregistre, medisinsk fødselsregister, etc) Resultater 2013: Hatlen G, Romundstad S, Hallan SI. The accuracy of predicting cardiovascular death based on one compared to several albuminuria values. Kidney Int. 2013 Dec 18 (Vi viser her at det i dagens kliniske praksis er nok å undersøke en urinprøve med tanke på urin-albumin utskillelse for å vurdere fremtidig risiko for å dø av hjertekar sykdom. ) Mjøen G, Hallan S, Hartmann A, Foss A, Midtvedt K, Oyen O, Reisæter A, Pfeffer P, Jenssen T, Leivestad T, Line PD, Øvrehus M, Dale DO, Pihlstrøm H, Holme I, Dekker FW, Holdaas H. Long-term risks for kidney donors. Kidney Int. 2013 Nov 27 (I denne studien kan man, ved hjelp av HUNT studiene, for første gang gjøre den relevante sammenligningen mellom hvordan det går med friske norske pårørende som har gitt et nyre til transplantasjon og en tilsvarende frisk kontrollgruppe. Nyredonorene har en lett økt risiko for død og nyresvikt på lang sikt (15-20 år) og det er derfor meget viktig at de følges opp og regelmessig testes med tanke på nyresykdom, blodtrykk og andre hjertekar risikofaktorer . ) 2. De siste 5-10 år er det blitt utviklet teknikker som kan påvise svært lave konsentrasjoner av små proteiner og metabolitter i urin. Det er nå praktisk mulig å påvise flere hundre ulike stoffer i selv små urin volumer samtidig. Urin byr dermed på uante muligheter for å bedre innsikt i hvilke endrede metabolske forhold i nyrene og i kroppen som helhet som er av betydning for utvikling av klinisk nyresykdom. Nyremedisinsk forskningsgruppe har som en del av HUNT3 bygd opp en urin biobank med ca. 13000 ferske urinprøver og ca. 6000 tilsendte prøver. Resultater 2013: Vi har undersøkt proteiner i urin fra 300 HUNT deltagere (pasienter med nyresykdom pga høyt blodtrykk eller diabetes samt friske personer til sammenlikning, fortsettelse av pilotprosjektet beskrevet i 2012). Analysene har pågått gjennom hele høsten 2013 og vil trolig bli publisert ila 2014. Man vil vurdere den diagnostiske nytten av slike proteinundersøkelser og vurdere om analysene gir ny informasjon om sykdomsprosessen hos disse pasientene.
2012
Ti prosent av befolkningen har kronisk nyresykdom (CKD), men kun en liten andel progredierer til dialysebehov. Mange utvikler imidlertid alvorlig hjerte-og karsykdom. Hovedspørsmålet blir ”hvem skal testes og hvilke tester skal vi bruke”. Vi ønsker å bidra til å finne bedre tester slik at man lettere kan avsløre hvem som vil få alvorlig sykdom.Vi forsøker å kombinere data fra tre ulike metodefellesskap (tradisjonell epidemiologi, genetiske studier, MS analyser av urin) og har fokus på tre store pasientgrupper (pasienter med lett redusert nyrefunksjon, pasienter med hypertensjon, og eldre). Disse er ofte kombinert i forma av diagnosen «nefrosclerose» (hypertensiv nefropati), som er hyppigste årsak til dialysekrevende nyresvikt i Norge. Alle deltagere i HUNT 1-3 har besvart et stort antall spørsmål ang tidligere sykdom, sykdom i familie, livsstils faktorer, mm og det ble gjort en kort klinisk undersøkelse av sykepleier (vekt, høyde, midjeomkrets, blodtrykk). Alle leverte blodprøve der det er gjort enkelte klinisk kjemiske prøver (glukose, kolesterol, kreatinin, mm). I tillegg har man kliniske opplysninger fra andre registere (dødsårsak, kvalitetesregistere, medisinsk fødelse register, etc). Dette gjør at vi kan beskrive ulike pasienttyper (fenotyper) godt og har gode muligheter til å følge deltagerne passivt. Vi har i flere år deltatt i «Chronic Kidney Disease Prognosis Consortium» som er en forskergruppe fra mere enn 40 ulike cohorter fra alle verdensdeler som representerer mer enn 2 millioner inkluderte personer. HUNT har hatt en viktig rolle i dette arbeidet og vi har i løpet av 2012 bidratt til flere viktige publikasjoner i internasjonale tidsskrifter (JAMA, Lancet, Circulation), både som førsteforfattere og medarbeidere. De siste 5-10 år er det blitt utviklet teknikker som kan påvise svært lave konsentrasjoner av små proteiner og metabolitter i urin. Det er nå praktisk mulig å påvise flere hundre ulike stoffer i selv små urin volumer samtidig. Urin byr dermed på uante muligheter for å bedre innsikt i hvilke endrede metabolske forhold i nyrene og i kroppen som helhet som er av betydning for utvikling av klinisk nyresykdom. Nyremedisinsk forskningsgruppe har som en del av HUNT3 bygd opp en urin biobank med ca. 13000 ferske urinprøver og ca. 6000 tilsendte prøver. I løpet av 2012 har vi fått systematisert urin biobanken vår ved å ta frem de 2500 mest aktuelle urin prøvene og forberede dem for analysering. Vi har i samarbeid med Mosaiques Diagnostics (Hannover, Tyskland) gjort en pilot undersøkelse på bruken av proteomikk i urinprøver. Marius Øvrehus, som har jobbet med dette på deltid frem til nå, presenterte foreløpige resultater på ASN Kidney Week 2012 i San Diego (CA, USA) og manuskript er innsendt men ennå ikke publisert. Dr. Øvrehus starter jan 2013 som fulltids stipendiat, og da vil vi aktivere studieprogrammet som har vært forberedt over de siste par årene for fullt.
2011
Ti prosent av befolkningen har kronisk nyresykdom (CKD), men kun få prosent progredierer til dialysebehov. Mange utvikler imidlertid alvorlig hjerte-og karsykdom. Hovedspørsmålet blir ”hvem skal testes og hvilke tester skal vi bruke”. Vi ønsker å bidra til å finne bedre tester slik at man lettere kan avsløre hvem som vil få alvorlig sykdom.Vi forsøker å kombinere data fra tre ulike metodefellesskap (tradisjonell epidemiologi, genetiske studier, MS analyser av urin) og har fokus på tre store pasientgrupper (pasienter med lett redusert nyrefunksjon, pasienter med hypertensjon, og eldre). 1. Alle deltagere i HUNT 1-3 har besvart et stort antall spørsmål ang tidligere sykdom, sykdom i familie, livsstils faktorer, mm og det ble gjort en kort klinisk undersøkelse av sykepleier (vekt, høyde, midjeomkrets, blodtrykk). Alle leverte blodprøve der det er gjort enkelte klinisk kjemiske prøver (glukose, kolesterol, kreatinin, mm). I tillegg har man kliniske opplysninger fra andre registere (dødsårsak, kvalitetesregistere, medisinsk fødelse register, etc). Dette gjør at vi kan beskrive ulike pasienttyper (fenotyper) godt, hvilket ofte kan være en begrensende faktor i andre studerte pasientgrupper. Resultater 2011: Hallan SI, Orth SR. Smoking is a risk factor in the progression to kidney failure. Kidney Int. 2011 Sep;80(5):516-23 (Vi påviser et klart dose-respons forhold mellom røyking og risiko for å progrediere til terminal nyresvikt. Etter røykekutt reduseres risikoen gradvis) 1. Kronisk nyresykdom har oftest en polygen natur med ujevn penetrans og følsomhet for de ulike risikofaktorer. Som et eksempel kan nevnes at bare et mindretall av pasienter med høyt blodtrykk utvikler nyresvikt. De siste 10 år har våre tekniske muligheter til å undersøke sammenhengen mellom DNA og sykdom blitt svært forbedret. Genom wide associations studies (GWAS) er meget kostbare og krever flere ti-tusen deltagere. Vi har per i dag ingen planer om å gjennomføre slike, selv om det absolutt er mulig. Deltagelse i store internasjonale konsortier for genotyping er blitt mere vanlig. Basert på kunnskap fra disse studiene og fra annen publisert informasjon om gener / patologiske prosesser som er relatert til vår problemstilling planlegger vi kandidat-gen undersøkelser. Resultater 2011: CKD-Gen Consortium. CUBN is a gene locus for albuminuria. J Am Soc Nephrol. 2011 Mar;22(3):555-70. (Ved hjelp av GWAS i 12 cohorter og bekreftelse i 15 andre cohorter (inkludert 2500 personer fra HUNT2) identifiseres en genfeil (“missense CUBN variant”) som assosieres med graden av utskillelse av albumin i urinen, både i generell befolking og hos diabetikere) 2. De siste 5-10 år er det blitt utviklet teknikker som kan påvise svært lave konsentrasjoner av små proteiner og metabolitter i urin. Det er nå praktisk mulig å påvise flere hundre ulike stoffer i selv små urin volumer samtidig. Urin byr dermed på uante muligheter for å bedre innsikt i hvilke endrede metabolske forhold i nyrene og i kroppen som helhet som er av betydning for utvikling av klinisk nyresykdom. Nyremedisinsk forskningsgruppe har som en del av HUNT3 bygd opp en urin biobank med ca. 13000 ferske urinprøver og ca. 6000 tilsendte prøver. Resultater 2011: Vi har undersøkt metabolitter i urin fra 20 friske personer og 20 pasienter med CKD stadium 4 (estimert GFR 15-30 ml/min) vha massespektrometri. Metoden viser at man klarer å skille disse to gruppene fra hverandre med stor sikkerhet. Nærmere undersøkelser av funnene pågår og vil publiseres ila 2012. Prosjektet har det første året gått relativt langsomt fremover pga manglende stipend for PhD kandidater. Vi har nå imidlertid sammen med kompetente miljøer kommet i gang med analysering av ulike prøver, og vi forventer derfor resultater i løpet av det kommende året.
2010
Kronisk nyresykdom (CKD) kan føre til behov for dialyse / transplantasjon eller alvorlig hjertesykdom og død. 10% av befolkningen har CKD og mange anbefaler at deler av befolkningen testes for CKD fordi behandling kan forsinke eller hindre progresjon til terminal nyresvikt. Hovedspørsmålet blir ”hvem skal testes og hvilke tester skal vi bruke”.Nyremedisinsk forskningsgruppe ved St Olav Hospital / NTNU har allerede basert på HUNT 2 data bidratt med viktig kunnskap på dette området. Vi vil nå videreføre dette arbeidet med spesiell vekt på å utvikle bedre tester og forståelse for hvem som vil få alvorlig sykdom. Dette vil gjøre en evt CKD screening mer effektiv da lavrisiko pasienter slipper unødvendig forebyggende behandling. Det videre arbeidet vil være basert på en kombinasjon av tradisjonell epidemiologi og moderne laboratorieteknikker. Dette er til dels kostbare analyser, som nå er blitt mulig vha støtte fra Helse Midt-Norge. I første omgang vil man måtte bruke betydelige midler på å sluttføre standard analyser som egentlig skulle inngå i basispakken for HUNT3 samt klargjøre urin biobanken for bruk. Deretter vil man gå videre med genetiske analyser og metabolisme analyser i urin. Prosjektet ble først tildelt midler i oktober/november 2010, slik at prosjektstart ble januar 2011. Et forprosjekt i 2010 viste at urin metabolomics var i stand til å skille 20 friske personer og 20 nyresyke personer med god nøyaktighet. En PhD stipendiat jobber med problemstillinger knyttet til bruk av urin albumin som risiko markør for hjertekar sykdom, hvilket er hyppigste dødsårsak også for CKD pasienter. Publiserte artikler forventes først å komme ila 2012. Prosjektet utgår fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og er et samarbeid mellom Nyremedisinsk forskningsgruppe, HUNT forskningssenter / HUNT Biobank, Trondheim Metabolomic Center (Institutt for Bioteknologi, NTNU), K.G. Jebsen Center of excercise in Medicine (ISB, NTNU) og Leiden University Medical Center (Nederland).
Vitenskapelige artikler
Hallan S, Afkarian M, Zelnick LR, Kestenbaum B, Sharma S, Saito R, Darshi M, Barding G, Raftery D, Ju W, Kretzler M, Sharma K, de Boer IH

Metabolomics and Gene Expression Analysis Reveal Down-regulation of the Citric Acid (TCA) Cycle in Non-diabetic CKD Patients.

EBioMedicine 2017 Dec;26():68-77. Epub 2017 okt 31

PMID: 29128444

Romundstad S, Hatlen G, Hallan SI

Long-term changes in albuminuria: underlying causes and future mortality risk in a 20-year prospective cohort: the Nord-Trøndelag Health (HUNT) Study.

J Hypertens 2016 Oct;34(10):2081-9.

PMID: 27442788

Hallan SI, Øvrehus MA, Romundstad S, Rifkin D, Langhammer A, Stevens PE, Ix JH

Long-term trends in the prevalence of chronic kidney disease and the influence of cardiovascular risk factors in Norway.

Kidney Int 2016 Sep;90(3):665-73. Epub 2016 jun 22

PMID: 27344204

Hatlen G, Romundstad S, Salvesen Ø, Dalen H, Hallan SI

Influence of Gender and Repeated Urine Sampling on the Association of Albuminuria with Coronary Events.

Nephron 2016;133(1):44-52. Epub 2016 apr 30

PMID: 27161102

Hallan S, Sharma K

The Role of Mitochondria in Diabetic Kidney Disease.

Curr Diab Rep 2016 Jul;16(7):61.

PMID: 27155611

Brück K, Jager KJ, Dounousi E, Kainz A, Nitsch D, Ärnlöv J, Rothenbacher D, Browne G, Capuano V, Ferraro PM, Ferrieres J, Gambaro G, Guessous I, Hallan S, Kastarinen M, Navis G, Otero Gonzalez A, Palmieri L, Romundstad S, Spoto B, Stengel B, Tomson C, Tripepi G, Völzke H, Wi?cek A, Gansevoort R, Schöttker B, Wanner C, Vinhas J, Zoccali C, Van Biesen W, Stel VS,

Methodology used in studies reporting chronic kidney disease prevalence: a systematic literature review.

Nephrol Dial Transplant 2016 Apr;31(4):680. Epub 2016 feb 5

PMID: 26908763

Tangri N, Grams ME, Levey AS, Coresh J, Appel LJ, Astor BC, Chodick G, Collins AJ, Djurdjev O, Elley CR, Evans M, Garg AX, Hallan SI, Inker LA, Ito S, Jee SH, Kovesdy CP, Kronenberg F, Heerspink HJ, Marks A, Nadkarni GN, Navaneethan SD, Nelson RG, Titze S, Sarnak MJ, Stengel B, Woodward M, Iseki K,

Multinational Assessment of Accuracy of Equations for Predicting Risk of Kidney Failure: A Meta-analysis.

JAMA 2016 Jan 12;315(2):164-74.

PMID: 26757465

Mjøen G, Reisaeter A, Hallan S, Line PD, Hartmann A, Midtvedt K, Foss A, Dahle DO, Holdaas H

Overall and cardiovascular mortality in Norwegian kidney donors compared to the background population.

Nephrol Dial Transplant 2016 Jan;31(1):170.

PMID: 26740671

Grams ME, Sang Y, Levey AS, Matsushita K, Ballew S, Chang AR, Chow EK, Kasiske BL, Kovesdy CP, Nadkarni GN, Shalev V, Segev DL, Coresh J, Lentine KL, Garg AX,

Kidney-Failure Risk Projection for the Living Kidney-Donor Candidate.

N Engl J Med 2016 Feb 04;374(5):411-21. Epub 2015 nov 6

PMID: 26544982

Brück K, Stel VS, Gambaro G, Hallan S, Völzke H, Ärnlöv J, Kastarinen M, Guessous I, Vinhas J, Stengel B, Brenner H, Chudek J, Romundstad S, Tomson C, Gonzalez AO, Bello AK, Ferrieres J, Palmieri L, Browne G, Capuano V, Van Biesen W, Zoccali C, Gansevoort R, Navis G, Rothenbacher D, Ferraro PM, Nitsch D, Wanner C, Jager KJ,

CKD Prevalence Varies across the European General Population.

J Am Soc Nephrol 2016 Jul;27(7):2135-47. Epub 2015 des 23

PMID: 26701975

Hatlen Gudrun, Romundstad Solfrid, Hallan Stein I

The accuracy of predicting cardiovascular death based on one compared to several albuminuria values.

Kidney Int 2014 Jun;85(6):1421-8. Epub 2013 des 18

PMID: 24352157

Mjøen Geir, Hallan Stein, Hartmann Anders, Foss Aksel, Midtvedt Karsten, Øyen Ole, Reisæter Anna, Pfeffer Per, Jenssen Trond, Leivestad Torbjørn, Line Pål-Dag, Øvrehus Magnus, Dale Dag Olav, Pihlstrøm Hege, Holme Ingar, Dekker Friedo W, Holdaas Hallvard

Long-term risks for kidney donors.

Kidney Int 2014 Jul;86(1):162-7. Epub 2013 nov 27

PMID: 24284516

Wen Chi Pang, Matsushita Kunihiro, Coresh Josef, Iseki Kunitoshi, Islam Muhammad, Katz Ronit, McClellan William, Peralta Carmen A, Wang HaiYan, de Zeeuw Dick, Astor Brad C, Gansevoort Ron T, Levey Andrew S, Levin Adeera, Chronic Kidney Disease Prognosis Consortium

Relative risks of chronic kidney disease for mortality and end-stage renal disease across races are similar.

Kidney Int 2014 Oct;86(4):819-27. Epub 2014 feb 12

PMID: 24522492

Hallan Stein I, Matsushita Kunihiro, Sang Yingying, Mahmoodi Bakhtawar K, Black Corri, Ishani Areef, Kleefstra Nanne, Naimark David, Roderick Paul, Tonelli Marcello, Wetzels Jack F M, Astor Brad C, Gansevoort Ron T, Levin Adeera, Wen Chi-Pang, Coresh Josef, eUtils.ItemsChoiceType2[]

Age and association of kidney measures with mortality and end-stage renal disease.

JAMA 2012 Dec;308(22):2349-60.

PMID: 23111824

Mahmoodi Bakhtawar K, Gansevoort Ron T, Næss Inger Anne, Lutsey Pamela L, Brækkan Sigrid K, Veeger Nic J G M, Brodin Ellen E, Meijer Karina, Sang Yingying, Matsushita Kunihiro, Hallan Stein I, Hammerstrøm Jens, Cannegieter Suzanne C, Astor Brad C, Coresh Josef, Folsom Aaron R, Hansen John-Bjarne, Cushman Mary

Association of mild to moderate chronic kidney disease with venous thromboembolism: pooled analysis of five prospective general population cohorts.

Circulation 2012 Oct;126(16):1964-71. Epub 2012 sep 13

PMID: 22977129

Matsushita Kunihiro, Mahmoodi Bakhtawar K, Woodward Mark, Emberson Jonathan R, Jafar Tazeen H, Jee Sun Ha, Polkinghorne Kevan R, Shankar Anoop, Smith David H, Tonelli Marcello, Warnock David G, Wen Chi-Pang, Coresh Josef, Gansevoort Ron T, Hemmelgarn Brenda R, Levey Andrew S, eUtils.ItemsChoiceType2[]

Comparison of risk prediction using the CKD-EPI equation and the MDRD study equation for estimated glomerular filtration rate.

JAMA 2012 May;307(18):1941-51.

PMID: 22570462

Mahmoodi Bakhtawar K, Matsushita Kunihiro, Woodward Mark, Blankestijn Peter J, Cirillo Massimo, Ohkubo Takayoshi, Rossing Peter, Sarnak Mark J, Stengel Bénédicte, Yamagishi Kazumasa, Yamashita Kentaro, Zhang Luxia, Coresh Josef, de Jong Paul E, Astor Brad C, eUtils.ItemsChoiceType2[]

Associations of kidney disease measures with mortality and end-stage renal disease in individuals with and without hypertension: a meta-analysis.

Lancet 2012 Nov;380(9854):1649-61. Epub 2012 sep 24

PMID: 23013600

Fox Caroline S, Matsushita Kunihiro, Woodward Mark, Bilo Henk J G, Chalmers John, Heerspink Hiddo J Lambers, Lee Brian J, Perkins Robert M, Rossing Peter, Sairenchi Toshimi, Tonelli Marcello, Vassalotti Joseph A, Yamagishi Kazumasa, Coresh Josef, de Jong Paul E, Wen Chi-Pang, Nelson Robert G, eUtils.ItemsChoiceType2[]

Associations of kidney disease measures with mortality and end-stage renal disease in individuals with and without diabetes: a meta-analysis.

Lancet 2012 Nov;380(9854):1662-73. Epub 2012 sep 24

PMID: 23013602

Hallan Stein I, Orth Stephan R

Smoking is a risk factor in the progression to kidney failure.

Kidney Int 2011 Sep;80(5):516-23. Epub 2011 jun 15

PMID: 21677635

Böger Carsten A, Chen Ming-Huei, Tin Adrienne, Olden Matthias, Köttgen Anna, de Boer Ian H, Fuchsberger Christian, O'Seaghdha Conall M, Pattaro Cristian, Teumer Alexander, Liu Ching-Ti, Glazer Nicole L, Li Man, O'Connell Jeffrey R, Tanaka Toshiko, Peralta Carmen A, Kutalik Zoltán, Luan Jian'an, Zhao Jing Hua, Hwang Shih-Jen, Akylbekova Ermeg, Kramer Holly, van der Harst Pim, Smith Albert V, Lohman Kurt, de Andrade Mariza, Hayward Caroline, Kollerits Barbara, Tönjes Anke, Aspelund Thor, Ingelsson Erik, Eiriksdottir Gudny, Launer Lenore J, Harris Tamara B, Shuldiner Alan R, Mitchell Braxton D, Arking Dan E, Franceschini Nora, Boerwinkle Eric, Egan Josephine, Hernandez Dena, Reilly Muredach, Townsend Raymond R, Lumley Thomas, Siscovick David S, Psaty Bruce M, Kestenbaum Bryan, Haritunians Talin, Bergmann Sven, Vollenweider Peter, Waeber Gerard, Mooser Vincent, Waterworth Dawn, Johnson Andrew D, Florez Jose C, Meigs James B, Lu Xiaoning, Turner Stephen T, Atkinson Elizabeth J, Leak Tennille S, Aasarød Knut, Skorpen Frank, Syvänen Ann-Christine, Illig Thomas, Baumert Jens, Koenig Wolfgang, Krämer Bernhard K, Devuyst Olivier, Mychaleckyj Josyf C, Minelli Cosetta, Bakker Stephan J L, Kedenko Lyudmyla, Paulweber Bernhard, Coassin Stefan, Endlich Karlhans, Kroemer Heyo K, Biffar Reiner, Stracke Sylvia, Völzke Henry, Stumvoll Michael, Mägi Reedik, Campbell Harry, Vitart Veronique, Hastie Nicholas D, Gudnason Vilmundur, Kardia Sharon L R, Liu Yongmei, Polasek Ozren, Curhan Gary, Kronenberg Florian, Prokopenko Inga, Rudan Igor, Arnlöv Johan, Hallan Stein, Navis Gerjan, PubMed.ItemsChoiceType2[], Parsa Afshin, Ferrucci Luigi, Coresh Josef, Shlipak Michael G, Bull Shelley B, Paterson Nicholas J, Wichmann H-Erich, Wareham Nicholas J, Loos Ruth J F, Rotter Jerome I, Pramstaller Peter P, Cupples L Adrienne, Beckmann Jacques S, Yang Qiong, Heid Iris M, Rettig Rainer, Dreisbach Albert W, Bochud Murielle, Fox Caroline S, Kao W H L

CUBN is a gene locus for albuminuria.

J Am Soc Nephrol 2011 Mar;22(3):555-70.

PMID: 21355061

M. Øvrehus1, MD, P. Zürbig2, PhD, K. Aasarød1,4, MD, PhD, B.E. Vikse3, MD, PhD, S.I. Hallan1,4, MD, PhD

Urinary proteomics for diagnosis and prognosis of chronic kidney disease

American Society of Nephrology: Kidney Week 2012 (San Diego, CA): poster

Doktorgrader
Gudrun Hatlen

Low-grade albuminuria and its implementation in cardiovascular risk assessment

Disputert:
desember 2017
Hovedveileder:
Solfrid Romundstad
Deltagere
  • Stein Ivar Hallan Prosjektleder
  • Knut Asbjørn Rise Langlo Doktorgradsstipendiat
  • Solfrid Romundstad Hovedveileder
  • Gudrun Hatlen Doktorgradsstipendiat
  • Marius Altern Øvrehus Doktorgradsstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler