sexuality after pelvic surgery: better or worse?

Det er bekreftet tidligere mistenkte risikofaktorer for pekkenbunnkirurgi, som er potentiell modifisirbare. Disse risikofaktorer er overvekt, KOLS og kronsik forstoppelse. Det bør satses på prosjekter som undersøker om reduksjon av disse faktorer fører blant annet til en forventet reduksjon av antall kirurgiske ingrepp for pekkenbunns dysfunksjon. Det er bekreftet, at de fleste kvinner har forbedret seksualfunksjon etter kirurgi for bekkenbunndysfunksjon, særlig, hvis det er en av deres mål. Spesiell urin lekkasje under samleie preoperativ, er en prognostisk faktor for forbedret seksualfunksjon etter kirurg eller god preoperativ helse. Også kvinner som har født flere barn , som er heller noe eldre (rundt og etter menopause) har bedre sjanse for forbedret seksualfunksjon. PReoperativ depression gir økt sjangse for dårligere postoperative seksulfunksjon. Helsepersonel bør informere pasientene sine om disse prediktive faktorer, hvis forbedring av seksualfunksjon er ett viktig mål for pasienten. Partnere til kvinner som er operert for bekkenbunn dysfunksjon opplever enten ingen forandring eller litt forbedring av ejakualsjonen. Men plages i lite rad av urin lekkasje fra kvinnens side under samleie. Begge informasjonene kan være nyttig i preoperativ samtale med pasienten, og kan bidra i avgjørelsen om pasienten bør unggå en slik kirurgi eller ikke.

Bekkenbunnskirurgi blant kvinner kan hovedsakelig deles i operativ behandling for urinlekkasje og for fremfall av indre kjønnsorgan. Tall fra andre land viser at mellom 10 og 20 % av alle kvinner vil i løpet av livet gjennomgå et slikt inngrep.

Bekkenbunnskirurgi foretas vanligvis etter 40 års alder. På grunn av befolkningssammensetningen i Norge, antar man at slike inngrep vil bli utført stadig hyppigere. Det fins lite informasjon og ingen publiserte studier om omfanget av slike inngrep i den generelle kvinnelige befolkningen i Norden. Man vet noe om risikofaktorer som er eldre alder, barnefødsler og overvekt. Tilstander som gir økt buktrykk som kronisk hoste, forstoppelse og arbeid som innebærer mye løfting, samt operativ fjerning av livmoren har også vært diskutert som risikofaktorer. Hvis man kan identifisere risikofaktorer, kan forebyggende tiltak settes inn.

Bekkenbunnskirurgi foretas for å bedre kvinnens livssituasjon. En viktig del av livssituasjonen er seksualiteten. Dette gjelder faktisk også for den eldre del av befolkningen. Nyere forskning tyder på at bekkenbunnskirurgi gir bedring av kvinnens seksualfunksjon. Imidlertid fins det svært få studier på effekten av kvinnelig partners bekkenbunnskirurgi på menns seksualfunksjon.

3 arbeider inngår i studien:

1. Forekomst av operativ behandling for fremfall av indre kjønnsorgan, samt identifisering av risikofaktorer for slik kirurgi. Data er hentet fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 3 )o forekomsten baseres på selvrapporterte data fra tverrsnittundersøkelse.

Her fant vi at ca 14 % av kvinner oppga å ha vært gjennom et slikt operativt inngrep. Dette samsvarer med tall fra Storbritannia, men viser en noe lavere forekomst enn tall fra USA, Nederland og Australia.

Kvinnene var i gjennomsnitt 52 år da inngrepet ble utført.

Som risikofaktorer identifiserte vi som forventet eldre alder, minst tre barnefødsler og overvekt. Selvrapportert astma, kronisk obstruktiv lungesykdom, kronisk forstoppelse og arbeid med mye løft var også assosiert med operativ behandling for fremfall.

Denne artikkelen er snart klar for innsending til et tidsskrift.

2 og 3. Vurdering av seksualfunksjonen etter bekkenbunnskirurgi. Dette er en klinisk, longitudinal observasjons studie fra St Olavs Hospital i Trondheim som forgikk mellom 2008 og 2011. Kvinner som hadde fått time til operasjon for urininkontinens eller fremfall av indre kjønnsorgan, samt deres partnere, fikk tilsendt et spørreskjema. Spørreskjemaet inneholdt validerte spørsmål om seksualfunksjonen. Et lignende spørreskjema ble sent på nytt både til kvinnene og deres partnere ett år etter operasjonen. Kvinnene ble i tillegg undersøkt før og etter operasjonen. Her ble anatomiske forhold dokumentert.

Av de 346 kvinnene som fikk tilsendt spørreskjemaet, kunne data av 65 kvinner og 36 menn analyseres. Seksualfunksjonen ble sammenliknet før og etter operasjonen. Vi fant at kvinnenes seksualfunksjon var signifikant forbedret etter kirurgien. Selvrapportert god helse eller urinlekkasje under samleie før operasjonen var faktorer som var assosiert med forbedring av seksualfunksjonen etter kirurgi, mens dårlig psykisk helse eller ønske å forbedre avføringsproblemer var assosiert med forverring. Disse resultater er publisert.

For menn fant vi at seksualdrift, ereksjon og generell tilfredshet med samleie forble uforandret etter kirurgi (utført på den kvinnelige partneren), mens ejakulasjonen ble noe bedre. Denne artikkelen revideres nå av et tidsskrift.

.

Studien består av en tverrsnittsdel og en oppfølgingsdel og er gjennomført ved gynekologisk avdeling på St. Olavs Hospital i Trondheim. Datainnsamling pågikk mellom april 2008 og januar 2012. Validerte spørreskjema ble sendt til 346 kvinner som ble tilbudt enten operasjon for underlivsfremfall eller urinlekkasje. Skjema ble samtidig sendttil eventuelle partnere. Før og ett år etter kirurgi ble det gjort anatomiske målingeri underlivet, etter en standardisert, internasjonalt brukt metode .

Totalt 111 kvinner og 51 partnere svarte på spørreskjemaet. Før operasjon kunne informasjon fra 47 partnere undersøkes, mens det ett år etter kirurgi forelå informasjon fra 36 menn.

Blandt kvinnene ble kun seksualfunksjonen etter kirurgi undersøkt,. Det forelå svar på spørreskjema fra 68 kvinner, etter at seksuelt inaktivevar ekskludert.

Inkontinens- og fremfalls-operasjoner var omtrent likt fordelt. Gjennomsnittsalder blant kvinnene som deltok i studien, var 54 år, mot 59 år blant kvinnene som ikke deltok.

Preliminere resultater:

Seksualfunksjon blantpartnere før kvinnenes bekkenbunnskirurgi:

Vi sammenliknet de underlivsopererte kvinnenes partnere med en befolkningsbasert kontrollgruppe av 1185 norske menn, som hadde fylt ut samme spørreskjema om mannlig seksualfunksjon. Etter korreksjon for alder, kunne vi ikke påvise noen signifikant forskjell i seksuell lystereksjon, ejakulasjon eller total tilfredshet med seksuallivet mellom partnere og gjennomsnittlige norske menn. Forekomst av erektil dysfunksjon (impotens) hos partnere i studien var tilsvarende som beskrevet fra internasjonale befolkningsbaserte studier.

Seksualfunksjon blant partnere etter kvinnenes bekkenbunnskirurgi:

Seksuell lyst, ereksjon og total tilfredshet med seksualiteten forble uforandret. En femdel av partnerne rapporterte signifikant forbedret ejakulasjon, Denne forbedringen var ikke assosiert med mennenes alder, utdanning, helse, operasjonstype, forandringer i anatomiske forhold hos kvinnene, eller til mindre urinlekkasje under samleie. Forbedring i ejakulasjon var mer uttalt hos menn som ikke brukte medisin mot hjerte kar sykdom, diabetes eller psykofarmaka, eller som sluttet å bruke slike medisiner under oppfølgningsperioden. Ejakulasjonsforbedringen var assosiert med at mennene opplevde at deres kvinner hadde mindre samleiesmerter etter operasjonen.

Preliminere resultater for seksualfunksjon blant kvinnene etter bekkenbunnskirurgi:

Seksualfunksjonen ble målt med ett validert instrument, spesiell utviklet for kvinner med bekkenbunnsproblemer. Kvinner rapporterte høy signifikant forbedring i seksualfunksjon ett år etter bekkenbunnskirurgi.

Vi fant at følgende faktorer kunne predikere bedring av seksualfunksjonen etter kirurgi: . Hvis det hadde vært et svært viktig mål å forbedre seksualfunksjon, hvis det forelå et annet betydelig medisinsk problem, eller hvis kvinner som ble operert for urininkontinens også hadde urinlekkasje under samleie preoperativt.

Kvinner som hadde psykologiske plager, hadde noe mindre forbedring i seksualfunksjonen etter kirurgi.

Vi fant ingen sammenheng med alder, utdanning, selvrapportert helse, body mass index, forandringer i selvbilde, anatomiske forhold eller smerter under samleie og forbedring av seksualfunksjon hos kvinner etter bekkenbunnkirurgi.

Prosjektet omfatter 2 deler.

1.Flere studier har vist at hysterektomi (fjerning av livmor )bedrer livskvalitet, inklusive seksualitet,uansett metode. Kun en studie vurderte partner til hysterektomerte kvinner i denne sammenheng.

Første delen av prosjektet undersøkte retrospektiv seksualitet av både pasient og partner i sammenheng med operasjonsmetode for hysterektomi. Det vistes, at også for partneren forbedres seksuallivet stortsett, uavhengig om livmorhalsen blir fjernet sammen med livmor eller ikke.

Disse funn har blitt publisert i 2006 i Acta Obstetrica et Gynecologica.

2. Bekkenbunnslidelser er hyppig og omfatter urinlekkasje og fremfall. De fleste studier påviser negativ effekt på kvinner sin seksualitet og at kirurgi for bekkebunnslidelser har potensial til å kunne forbedre seksualiteten. Selvbilde (body image) virker å være viktig for seksualitet for kvinner i alle alder, men verken av det, eller partner sin seksualitet i sammenheng med bekkebunnsideslser, foreligger det ikke tilstrekkelig med kunskapp.

Prosjektet har fokus på om hvordan seksualitet til både kvinne og partner påvirkes av bekkenbunnslidelser og om det er sammenheng mellom selvbilde, bekkenbunnslidelse, kirurgisk behandling og seksualitet.

111 pasienter og 51 partner ble rekruttert i perioden 2008-2011 ved tilbud om operativ behandling for genital fremfall eller urinlekkasje. Pasientene ble sent spørreskjema både før operasjon og ett år etterpå. Grad av lekkasje eller fremfall ble bedømt ved somatisk undersøkelsen før operasjon og ved oppfølging.

Oppfølging avsluttes i januar 2012.

Analyse av pre operativ undersøkelsen av seksualfunksjon til partnere av kvinner med fremfall eller/og urinlekkasje viste mot forventning ikke dårligere seksualfunksjon. Sammenliknet med gjennomsnittlige norske men i samme aldersgrupper, var verken total poengsum, eller noen av de 5 del områder (generell tilfredshet, seksual drift, ereksjoner, ejakulasjoner, problemvurdering) dårligere, bortsett fra ett del område i en eneste aldersgruppe. Forekomst av erektil dysfunktion var heller ikke høyere.

Kvinnens seksualfunksjon og selvbilde har ikke blitt analysert enda, heller ikke situasjon av kvinner og deres partnere etter kirurgi.