Neuropsychological functioning and quantitative MRI in Small for Gestational Age (SGA) young adults born at term.

Å vise at ikkeoptimale omgivelser i mors liv kan ha langvarige negative konsekvenser for barnets hjerneutvikling bidrar til å understreke viktigheten av god oppfølging av gravide kvinner - særlig de som er i en risikogruppe for å føde barn med lav fødselsvekt. Å gå inn med tiltak for kvinner som har problemer med stressmestring, spiseforstyrrelser, røyking eller alkohol vil være svært viktig allerede i en tidlig fase. Screening for slike risikofaktorer bør gjennomføres tidlig i svangerskapet. Videre bør barn som er født etter føtal veksthemming få oppfølging i løpet av barneårene, slik at de kan få tilbud om spesialundervisning eller hjelp i forhold til vansker de måtte ha.

Vi har vist at unge voksne (19-20 år) som var født med lav fødselsvekt til termin (SGA) hadde kognitive vansker sammenlignet med unge voksne født med normal fødselsvekt til termin. Spesialundervisning var seks ganger mer vanlig i SGA gruppen enn i kontrollgruppen. En tredjedel av SGA deltagerne hadde lav IQ (-1SD fra gjennomsnittet i kontrollgruppen). Undergruppeanalyser av føtale vekstmønstre fra uke 25 til 37 i svangerskapet viste at de lave IQ-skårene i SGA gruppen muligens kunne være begrenset til de som var født SGA med føtal vekstrestriksjon (FGR). Det nevropsykologiske testbatteriet viste videre at en av fem unge voksne i SGA gruppen hadde vansker på en eller flere av de nevropsykologiske domenene (-1.5SD fra gjennomsnittet i kontrollgruppen) på, hvor en av 13 i kontrollgruppen viste tilsvarende vansker. Unge voksne født SGA viste også redusert hjernevolum, samt regionale reduksjoner i kortikalt overflateareal sammenlignet med kontrollgruppen. Vi fant ingen assosiasjoner mellom perinatale faktorer og kognitive evner, og heller ikke mellom IQ og hjernestrukturer.

Denne studien antyder at det å være født SGA til termin kan ha langvarige konsekvenser for kognitiv og nevropsykologisk fungering, samt gi vedvarende strukturelle endringer i hjernevolum og kortikal overflateareal sammenlignet med unge voksne født med normal fødselsvekt til termin. Undergruppeanalysen som ble utført i artikkel 1 antyder videre at de lavere IQ-skårene kan være begrenset til de som ble født med FGR. Studien understreker viktigheten av langtidsoppfølging av nyfødte med lav fødselsvekt for gestasjonsalder født til termin. Å undersøke gravide kvinner for eventuelle risikofaktorer knyttet til FGR er også viktig, samt en tett oppfølging og monitorering av svangerskap med økt risiko for FGR, for å hindre føtal veksthemming og lav fødselsvekt

I vår studie har vi sett på unge voksne (20 år) som ble født med lav fødselsvekt til termin, og deres kognitive evner (IQ) samt nevropsykologiske profil. Lav fødselsvekt for gestasjonsalder defineres som de som er født i nedre 10. persentil i populasjonen, det vil si; de ti prosent minste barne som fødes. Et problem med denne definisjonen er at denne gruppen inneholder både de som er født små som skulle vært små (genetisk små), men også de som har blitt utsatt for veksthemming i svangerskapet. Å identifisere veksthemming er en utfordring, da dette kan skyldes flere faktorer som av en eller annen grunn har resultert i en ikke-optimal morkake-funksjon. Dette har igjen ført til at fosteret ikke har fått nok oksygen eller næring, som har resultert i redusert vekst. I vår studie har vi forsøkt å identifisere de som har blitt utsatt for en reell veksthemning.

I den første artikkelen min (som er under publisering for tiden) brukte vi ultralyd-data fra 4 tidspunkt i svangerskapet, for å se på sammenhengen mellom fostervekst, lav fødselsvekt for gestasjonsalderen (til termin), opp mot kognitiv fungering ved 20 år. Vi fant at de som hadde blitt utsatt for vekstrestriksjon i siste del av svangerskapet (uke 25-37) var de som hadde kognitive problemer. Disse unge voksne viste problemer både med arbeidshukommelse, perspetuell organisering og verbal forståelse.

Det er viktig for oss å undersøke videre konsekvenser ved å bli født med lav fødselsvekt til termin, og også prøve å finne ut hvilke faktorer som spiller inn for å hvem det går bra med og hvem som sliter. Andre studier i vår forskningsgruppe har blant annet vist at denne gruppen unge voksne sliter betydelig med psykiske vansker, noe som er med på å understreke viktigheten av å kartlegge denne problematikken.

Hensikten med denne studien er å se på effekten av vekstrestriksjon i fosterlivet og senere kognitiv fungering ved å estimere fostervekt og vekstavvik. Det har tidligere blitt gjort lignende studier, hvor det er tvetydige funn. Noen finner at det å være født med lav fødselsvekt til termin innebærer risiko for senere lærevansker, kognitive vansker og psykiske vansker, mens andre studier ikke påviser denne sammenhengen. Årsaken til sprikende funn kan være flere, blant annet ulike definisjoner av lav fødselsvekt til termin, samt at denne gruppen også inkluderer de som er genetisk små. Ulike metoder for å måle kognitive evner har også blitt brukt, hvor noen har brukt kortversjoner av IQ-tester som ikke anses som like fullverdige mål.

Denne studien er en populasjonsbasert oppfølgingsstudie ved 19 år av 59 unge voksne som ble født med lav fødselsvekt til termin (definert som under 10. persentil). Disse hadde gjennomsnittlig fødselsvekt på 2920 g. Disse ble sammenlignet med 81 kontroller som ble født til termin med en fødselsvekt over 10. persentil, gjennomsnittlig fødselsvekt på 3705 g.

Fosterets vekt ble estimert ut fra ultralydmålinger, hvor det ble tatt mål av hodeomkrets (biparietal diameter) og mageomkrets (middle abdominal diameter) ved uke 25, 33 og 27 i svangerskapet. Dette ble benyttet i å estimere vekst og vekstavvik. Vekstavvik oppgis i positiv og negativ prosent, hvor null angir ingen avvik fra individuell forventet vekst, basert på vekt ved 25 uker. IQ ble målt med WAIS-III (Wechsler adult intelligence scale) som er den mest brukte metoden for å måle kognitive evner.

Vår hypotese er at IQ-skårene vil være lavere i SGA-gruppen, særlig blant de som hadde vekstrestriksjoner i fosterlivet, og bland de som hadde mødre som røykte under graviditeten. Studien er tenkt å publiseres iløpet av våren 2012.

Senere ønsker vi også å se på andre nevropsykologiske og psykiatriske utfall av det å være født med vekstrestriksjon i fosterlivet, samt at vi tenker å se på MR for å undersøke om det er strukturelle endringer i hjernene til de som er født med intrauterine vekstrestriksjoner.