eRapport

Psychiatric disorders young children

Prosjekt
Prosjektnummer
46045800
Ansvarlig person
Lars Wichstrøm
Institusjon
NTNU, SVT
Prosjektkategori
Nytt infrastrukturtiltak
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 3. Prevention
Rapporter
2015 - sluttrapport
Målsettingen med prosjektet var å "Gjennomføre 2. og 3. datainnsamlingsrunde av ”Tidlig trygg i Trondheim”. Dette er gjennomført. I tillegg har vi også klart å gjennomføre den 4. datainnsamlingsrunden. Datainnsamling har gått etter planen, og ved 4. datainnsamlingsrunde (6 år etter oppstart) deltok 70% av de som møtte første gang (n=702). Innsamlingen ble gjort for å oppnå følgende 4 mål: "1) for første gang å kunne estimere forekomsten av psykiske lidelser hos små barn og beskrive forløpet av slike lidelser". Ved hjelp av psykiatrisk intervju med foreldrene (PAPA) fant vi at forekomsten av alle psykiske lidelser, samlet sett, var 7,1% hos 4-åringer. Lidelsene var jevnt spredt over atferdsvansker, ADHD og emosjonelle lidelser (angstlidelser og depressive lidelser). Denne forekomsten er 2-4 ganger lavere enn den som rapporteres fra ikke-nordiske land som Spania, Brasil og USA. Vi finner også en viss stabilitet i depressive symptomer og angstsymptomer, men denne er begrenset. Stabiliteten i atferdsvansker er høyere. Søvnlidelser er vanlige, noe som i første rekke gjelder spesielt primær insomni (16,6% hos 4-åringer og 21,2% hos 6-åringer). Hypersomni er uvanlig hos 4-åringer (0,8%), men langt vanligere hos 6-åringer (7,7%). Marerittlidelse og søvngjengeri er relativt sjeldet (1-3%). Kun primær insomni viste stabilitet fra 4 til 6 år. "2) evaluere eksisterende og utvikle nye screeninginstrumenter". Vi viser at et av de mest brukte screeninginstrumentene for psykiske lidelser (the Strengths and Difficulties Questionnaire - SDQ) har meget god screeningeffektivitet i forhold til psykiske lidelser hos 4-åringer. Til tross for dette screener SDQ med mange falske positive, som må forventes ved lav prevalens. I tillegg har vi vurdert og undersøkt validiteten til the Student Teacher Relationship Scale som måler læreres vurdering av kvaliteten på relasjonen til en gitt elev. "3) utarbeide normer for kartleggingsinstrumenter som allerede er i bruk i helseforetaket eller som kan introduseres i diagnostisering og øvrig kartlegging." Vi har dokumentert de mest effektive cut-offs for SDQ for å screene for psykiske lidelser i befolkningen.Vi har i tillegg vurdert selve strukturen og gyldigheten av DSM-IV symptomne når disse skal appliseres på førskolebarn (4-åringer) ved PAPA. Konklusjonen er at DSM-IV fungerer bra også på 4-åringer, med noen mindre unntak, nemlig at generalisert angstlidelse ikke lar seg skille fra alvorlig depresjon på dette alderstrinnet. I tillegg tapper en del somatiske symptomer depresjon relativt dårlig i denne aldersgruppen. "4) identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer for endring og stabilitet i psykiske lidelser fra førskolealder og inn i skolealder." Vår forskning har tatt for seg både emosjonelle lidelser og atferdslidelser og -vansker. Angst: Vi har undersøkt hvilke forhold ved 4 års alder som kan predikere hvem som vil komme til å utvikle nye angstlidelser når de blir 6 år. Selv om grunnleggende temperamentstrekk i form av inhibisjon/skyhet og foreldres angst øker sannsynligheten for senere angstlidelse, bidrar også symptomer på ADHD og mobbing til økt risiko, mens sosial dyktighet reduserer denne risikoen. Depresjon: I den samme perioden beskytter også sosial dyktighet mot depressive symptomer. I tillegg beskytter det å ha foreldre som i stor grad klarer å sette seg inn i barnets hva barnet forestår omkring følelser, men først og fremst viser effekten seg hos barn med et vanskelig temperament. ADHD: Til tross for stor stabilitet i ADHD symptomer, øker risikoen for fremtidige symptomer dersom barnet blir avvist av jevnaldrende. I tillegg har vi undersøkt prediksjon av profesjonell hjelp (primær og spesialist) for psykiske vansker. Kun 10% av 4-åringer med en lidelse har fått hjelp, men dette øker til 25% i 1. klasse. Kun atferdsvansker predikerer hjelp, ikke emosjonelle vansker. Gutter og barn som har foreldre uten høgskoleutdanning får oftere hjelp, uavhengig av lidelse og funksjonsnedsettelse. Studien viser at vanlige psykiske lidelser kan diagnostiseres reliabelt allerede ved 4 år og at DSM-systemet, som har klare likhetstrekk med ICD-10, i hovedsak synes å dekke også 4-åringers vansker. Siden forekomsten av psykiske lidelser er ganske høy hos 4-åringer (7%) og kun 10% av disse har fått hjelp bør man vurdere hvordan flere kan henvises tidligere. Som screeninginstrument fungerer SDQ noenlunde godt til dette formålet, og like godt som screeningsinstrumenter for ungdom og voksne. Siden kun 25% av de som er screenet positiv med SDQ fikk en diagnose bør man vurdere å utvikle mer effektive screen, eventuelt hvordan man skal håndtere de 75% falske positive faglig og etisk. Man bør også være oppmerksom at emosjonelle vansker ofte går over uten profesjonell hjelp. Imidlertid vet vi ikke i hvilken grad deres svingende forløp (særlig depresjon) gjør at de vil dukke opp igjen senere i barne- og ungdomsårene, og at hjelp allerede i tidlig alder vil kunne redusere denne risikoen for tilbakefall. Sosial dyktighet beskytter både mot angstlidelser og depresjon. Dette peker mot at forebyggende tiltak for å fremme slik dyktighet kan redusere lidelsene, ut fra et populasjons- og forebyggende perspektiv. Annen forskning viser en effekt av tiltak for å øke slik sosial dyktighet. Motsatsen, sosial utestenging, økte sannsynligheten for ADHD-symptomer. Det siste innebærer ikke at sosial utestenging fører til ADHD. Symptomer på ADHD (oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og vansker med impulskontroll) kan ha andre bakenforliggende årsaker enn en ADHD-lidelse. Det at sosial utestenging øker fremtidige symptomer understreker viktigheten av nøye differensialdiagnostikk. Søvnvansker er vanlige og de opptrer også sammen med psykiske lidelser, spesielt primær insomni og marerittlidelse. På grunn av den relativt store stabiliteten i insomni, og de konsekvensene redusert søvnkvalitet kan ha for barns fungering i dagliglivet og på skole bør klinikere utrede dette, også hos små barn, selv om henvisningen er en annen -- kanskje spesielt innen psykisk helsevern.
2014
Mobbing og sosial utestenging skjer også blant de aller minst, i barnehagen. I to arbeider viser vi hvordan dette kan øke aggresjon og minske evne til selvregulering hos barn - to viktige prediktorer for dårlig psykisk helse. I et annet arbeid identifiserer vi hvilke forhold som bestemme hvilke abrn som får hjelp for slike psykiske vansker.Når barn blir sosialt ekskludert (forsøkt marginalisert) kan man tenke at de kan reagere på minst to diametralt forskjellige måter, enten ved å bli aggressive og ta igjen mot de som forsøker å utestenge dem eller ved å bli medgjørlige og samarbeidsvillige for å prøve å komme inn i ‘flokken’ igjen. Her viser vi at på dette alderstrinnet så er det aggresjon som er konsekvensen av utestenging på sikt. En god selvregulering er avgjørende i både skolesammenheng og omgang med andre (jevnaldrende, foreldre og voksne). Resultatene av våre prospektive analyser viste at sosial ekskludering økte sjansen for slik dårlig selvregulering, men også at det motsatte var tilfelle, at dårlig selvregulering økte sjansen for å bli ekskludert av jevnaldrene. Barn som viser s.k. disorganisert tilknytning i førskolealder, dvs. at de ikke har utviklet noen grunnleggende mestingsstrategi nå de blir utsatt for krevende og stressende situasjoner, er beskrevet å utvikle seg i to mulige retninger når de blir eldre. Den ene gruppen barn framstår som fiendtlig og straffende ovenfor både foreldre, lærere og jevnaldrende. Den andre gruppen, derimot, er beskrevet som utpreget omsorgfull og ivaretagende, langt utover det en vil forvente av barn og det som er aldersadekvat ansvar. Spørsmålet som reises er således hva som avgjør om disorganiserte barn følger den ene utviklingsbanen eller den andre? Så langt har fokus i forskningen vært rette mot samhandlingsstilen mellom foreldre og barn. I dette arbeidet spør vi isteden om barnas genotype kan gjøre dem ulikt sårbare for å utvikle seg i en aggressiv/fiendtlig retning eller i et utpreget sosialt ansvarlig og samarbeidspreget retning. Siden COMT Val158Met er særlig avgjørende for mengden tilgjengelig dopamin i den prefrontale cortex, hvor grunnfunksjoner som kan ligge bak impulskontroll og planlegging (hvor svikt i dette kan ligge bak reaktiv aggresjon og manglende evne til samarbeid) er lokalisert, har vi valgt ut COMT som mulig forklaring på de ulike utviklingsbanene. Spørsmålet som reises er når barn med høy grad av disorganisering har en genotype (Val/Val) som innebærer lite tilgjengelig dopamin i den prefrontale cortex har en økt risiko for å utvikle en aggressiv atferd, og om barn med samme høye grad av disorganisering har økt sjanse for utvikling av en spesielt samarbeidspreget og prososial atferd dersom de er bærere av Met-varianten av COMT. Selv om psykiatrien i Norge er godt utbygd, får allikevel de færreste barn med psykiske vansker hjelp. I ett av våre arbeider undersøker vi hva som predikerer at barn får hjelp for psykiske vansker i tidsspennet mellom de er 4 og 6 år, dvs. i årene før og like etter skolestart. Ved 4 års alder mottok kun 10% av de som hadde vansker som tilfredsstilte kriteriene på en psykisk lidelse hjelp. To år senere var dette økt til 25%. Det å ha en atferdsvansker predikerte å motta hjelp (men ikke angst eller depresjon). Slike atferdsvansker førte imidlertid kun til mottatt hjelp dersom lidelsen innebar en funksjonsnedsettelse, og dette igjen var kanalisert gjennom om lidelsen medførte en byrde for foreldre, barnet eller andre rundt barnet. Barn med foreldre med lavere sosioøkonomisk status fikk oftere hjelp enn barn hvis foreldre hadde høyere sosio-økonomisk status, uavhengig av større forekomst av lidelser hos barna. Tiltak for å oppdage og dermed henvise barn med internaliserende vansker (angst og depresjon) bør vurderes.
2013
Symptomene på psykiske vansker i følge DSM-IV passer bra også på førskolebarn, men depresjon og generalisert angstlidelse kan ikke skilles. Ved hjelp av et kort spørreskjema kan psykiske lidelser oppdages like godt som hos voksne. Komorbiditeten mellom søvn- og psykiske lidelser er høy. Sosial skyhet, mobbing og ADHD øker sjansen for senere angst.Diagnosemanualer for psykiske vansker er i hovedsak utarbeidet for voksne, og med noen tillempinger for ungdom og barn. Det har vært usikkerhet om slike diagnosemanualer passer på små barns vansker, av flere grunner: 1) små barns vansker kan være mindre differensiert, 2) det kan vanskelig å sette reliable og valide diagnoser og 3) en overfortolkning av utviklingsmessig vanlig oppførsel som symptomer (f.eks.høyt aktivitetsnivå, uoppmerksomhet, redsel). Vi viser at symptomene i DSM-IV clustrer seg som forventet i de respektive lidelsene (f.eks. atferdsvansker, ADHD, sosial angst etc.), men med noen unntak: depresjon og generalisert angst synes ikke å være to atskilte lidelser, ADHD bør skilles in en hyperaktiv-impulsiv type og en uoppmerksom type. I tillegg synes vegetative symptomer (søvn, spising) i liten grad å være kjennetegn på førskolebarns depresjon. Siden de fleste mindre barn med psykiske lidelser henvises for å få hjelp, tyder dette på at de ikke blir fanget opp, evt at de først blir fanget opp når vanskene har vart lenge. Vi viser at ved bruk av et kort spørreskjema til foreldre i noenlunde bra grad er i stand til å identifisere (screene) de som vil få en diagnose. Denne screeningefektiviteten er like bra som screen som er utarbeidet for voksne og ungdommer. Allikevel er det om lag 1/3 med diagnose som ikke fanges opp og 2/3 – ¾ av de som fanges opp er falske positive. Selv om søvnvansker ansees som utbredt hos små barn, og dette er en av de vanligste grunnene til at foreldre oppsøker lege, finnes det ingen kartlegging av forekomsten av søvnlidelser hos små barn. Vi viser at nesten 1/5 av 4-åringer har en søvnlidelse, først og fremst primær insomni (vansker med å sovne inn), mens marerittlidelse, hypersomni og søvngjengeri er sjeldent. Barn med insomni hadde oftere symptomer på depresjon, generalisert angst, separasjonsangst og spesifikk fobi enn andre barn. Insomni kan derfor være en indikasjon på komorbid angst og depresjon. Angst er en av de vanligste lidelsene hos små barn. Til tross for dette har det ikke vært gjennomført undersøkelser som kan si noe om risikofaktorer for utvikling av angstlidelser i den generelle barnebefolkningen. Ved å følge opp 4-åringene som deltok i Tidlig trygg i Trondheim da de begynte i 1. klasse har vi identifisert hvilke forhold ved 4 års alder som kunne predikere hvem som senere fikk angstlidelse. Temperamentsmessig skyhet (Behavioral Inhibition), ADHD, foreldres angst, lav sosial kompetanse og mobbing økte risikoen for slik angst. Det er nå nær normen at barn begynner i barnehage like etter fylte ett år. Det er samtidig det tidspunktet tilknytningen til foreldrene er på sitt sterkeste. Spørsmålet flere har reist er om slik tidlig barnehagestart, og å være der lange dager, er til skade eller gunst for barnets sosio-emosjonelle og atferdsmessige utvikling. Vi finner at det ikke er noen sammenheng mellom tidlig start, lange dager og en lang rekke mulige konsekvenser, slik som atferdsvansker, sosial kompetanse og forhold til personalet. Tidlig barnehagestart synes m.a.o. ikke a å ha noen negativ innvirkning, men heller ingen gunstig innvirkning.
2012
Førskolebarn i Norge har 2-3 ganger lavere forekomst av psykiske vansker enn førskolebarn i USA. Barnehagepersonale i Norge kan være spesielt lite oppmerksomme på emosjonelle vansker. Røyking under svangerskapet kan øke risikoen for ADHD og atferdsvansker hos barnet.Undersøkelsen omhandler forekomst og forløp av psykiske lidelser hos barn, samt risiko- og beskytteslesfaktorer for slike lidelser. Foresatte til trondheimsbarn født i 2003 og 2004 som skulle møte på 4-års konsultasjonen på helsestasjonen ble forespurt om å delta. I alt 82% samtykket til dette og et underutvalg på 995 foreldre ble intervjuet om barnas mentale helse og utviklingshistorie. I tillegg ble barn og foreldre undersøkt hver for seg og sammen ved en senere anledning for bl.a. å kunne undersøke mulige risko- og beskytteslesfaktorer for utvikling av psyiske vansker eller faktorer som kan være viktige for å komme gjennom psykiske vansker. Barna ble fulgt opp når de gikk begynte i 1. klasse, men resultater fra denne oppfølgingsundersøkelsen er ennå ikke publisert. Resultatene viste at i alt tilfredstilte 7% av 4-åringene kriteriene for en psykiatrisk diagnose. Dette er langt mindre enn i de landene der dette er blitt undersøkt tidligere, spesielt USA. De mest hyppige lidelsene var ADHD, atferdsvansker, depresjon og angst, og forekomsten av disse er om lag jevnstore. Gutter hadde oftere ADHD og depresjon enn jenter. Årsaken til at barn i Trondheim har 2-3 ganger lavere forekomst vansker enn barn i USA er ikke klarlagt. Andre studier tyder på at dette lavet nivået av psykiske helseplager hos barn er felles i Skandinavia. Både rapporteringsstil, oppvekstvilkår og familien/miljøets måte å forholde seg til barn med vansker kan spille inn. Barn som ikke bodde med begge foreldrene og barn i de laveste sosio-økonomiske lagene var mest i risiko. Grunnene til dette er mest sannsynlig svært sammensatte. Barnehagepersonale og foreldre var i begrenset grad enige om hvordan å beskrive et gitt førskolebarns eventuelle emosjonelle og atferdsmessige vansker. I tillegg rapporterer barnehagepersonell om færre vansker enn det foreldrene gjør, spesielt gjelder dette emosjonelle vansker (angst og depresjon). En tilsvarende undersøkelse i Danmark viste ikke slik lav rapportering av emosjonelle vansker blant barnehagepersonale. Når uenigheten mellom foreldre og barnehagepersonalet var stor, hadde barnehagepersonalet oftere et konfliktfyllt forhold til barnet enn der hvor enigheten var større. Tidligere er det tydelig dokumentert at depresjon og angst hos foreldre øker risikoen for for psykiske vansker hos barn. I denne undersøkelsen viser vi at foreldrenes personlighet også synes å ha sammenheng med slike vansker, i det foreldre med symptomer på visse personlighetsforstyrrelser som innebærer ustabilitet, eksplosivt humør eller dyssosiale trekk oftere hadde barn med atferdsproblemer. Slike personlighetsproblemer økte i mindre grad risikoen for emosjonelle vansker. Imidlertid innebar slike vansker hos foreldrene en ytterligere økt riskiko dersom barnet i hovedsak bare bodde hos den forelderen som hadde disse vanskene. I dette tilfellet økte også risikoen for emosjonelle vansker hos barnet. Videre analyser viste at barn som hadde vært utsatt for røyking hos mor i løpet av svangerskapet hadde nær 3 ganger større risiko for å utvikle ADHD og atferdsvansker, men ikke emosjonelle vansker, selv om man hensyn til at disse barna også har en rekke andre risikofaktorer for å utvikle disse lidelsene.
2011
Undersøkelser fra USA tyder på at 15-20% av førskolebarn har en psykisk lidelse, noe som er langt over den forekomsten som norske myndigheter generelt operer med (5%). Det finnes imidlertid ikke undersøkelser utenfor USA. I den første rapporten fra dette prosjektet finner vi en forekomst av psykiske lidelser på 7% hos 4-åringer i Trondheim.Det meste av kunnskapen om psykiske vansker hos barn kommer fra undersøkelser av ungdommer og eldre skolebarn. Det finnes allikevel en håndfull studier fra USA som tyder på at psykiske vansker er like utbredt hos førskolebarn og i de tidlige skoleårene som hos voksne, ungdom og eldre skolebarn, dvs. ca 15-20% . Slike tall fra andre kulturer kan ikke uten videre overføres til Norge. Som bakgrunn for utbygging av helsetjenesten har myndigheten tatt urgangspunkt i at om lag 5% av barn og unge har psykiske vansker som de trenger hjelp for. Dette er imidlertid i begrenset grad bygget på europeiske eller endog norske undersøkelser. Den første målsettingen ved prosjektet er derfor å undersøke hvor mange små barn som har psykiske vansker og hvilke vansker som er de vanligste. Tidlig identifisering er særlig viktig ved psykiske lidelser hos små barn. Nå oppdages slike vansker i regelen først etter mange år. Mer sensitive og spesifikke screeningsinstrumenter for denne aldersgruppen trengs følgelig, og den andre målsettingen er å evaluere foreliggende screeningsinstrumenter samt å utarbeide nye dersom de eksisterende ikke har de rette egenskapene, det vil si at man fanger opp de med vansker samtidig som ikke barn uten vansker feilaktig blir antatt å ha slike. Mange av plagene eldre barn og unge har sin start eller sitt grunnlag tidligere i livet. I tillegg vil plager som har vart lenge være mere motstandsdyktige mot behandling. Ut over det åpenbare i å avhjelpe de nåværende plagene som psykiske vansker påfører den unge selv og hennes/hans nærmeste, er det derfor viktig for utviklingen også på lengre sikt å komme inn med effektive forebyggende tiltak eller behandling. Selv om flere tiltak har dokumentert effekt, er det et stort forbedringspotensiale for behandling og forebygging av psykiske vansker hos barn. Ett av grunnlagene for å lage bedre tiltak for psykiske helseplager er kunnskap om forekomst, utvikling og årsaker. Dette er den tredje målsettingen med dette prosjektet. Foresatte til trondheimsbarn født i 2003 og 2004 som skulle møte på 4-års konsultasjonen på helsestasjonen ble forespurt om å delta. I alt 82% samtykket til dette og et underutvalg på 995 foreldre ble intervjuet om barnas mentale helse og utviklingshistorie. I tillegg ble barn og foreldre undersøkt hver for seg og sammen ved en senere anledning for bl.a. å kunne undersøke mulige risko- og beskytteslesfaktorer for utvikling av psyiske vansker eller faktorer som kan være viktige for å komme gjennom psykiske vansker. Forhold som blir undersøkt er bl.a. mestringsstrategier hos barnet, temperament, kunnskap om følelser, genetiske polymorfismer, relasjoner til andre barn, fysiologisk aktivering, kognitive evner, samspill mellom foreldre og barn, foreldres mentale helse og opplevde stress i hverdagen, samt deres netteverk i rollen som forelder. Undersøkelsen gjentas hvert annet år for å følge utviklingen til barna. I alt tilfredstilte 7% av 4-åringene kriteriene for en psykiatrisk diagnose. De mest hyppige lidelsene var ADHD, atferdsvansker, depresjon og angst, og forekomsten av disse er om lag like store. Gutter hadde oftere ADHD og depresjon enn jenter. Årsaken til at barn i Trondheim har 2-3 gansker mindre forekomst vansker enn barn i USA er ikke klarlagt. Andre studier tyder på at dette lavet nivået av psykiske helseplager hos barn er felles i Skandinavia. Både rapporteringsstil, oppvekstvilkår og familien/miljøets måte å forholde seg til barn med vansker kan spille inn. Barn som ikke bodde med begge foreldrene og barn i de laveste sosio-økonomiske lagene var mest i risiko for å ha slike vansker. Grunnene til dette er mest sannsynlig svært sammensatte. Når vi følger opp disse barna over tid vil vi være bedre i stand til å belyse dette.
2010
Hvor vanlig er psykiske vansker hos førskolebarn og barn i tidlig skolealder? Hvordan kan vi best fange opp barn som trenger hjelp? Hvilke forhold beskytter eller øker risikoen for slike vansker? Dette er de tre hovedmålsettingene i dette langsiktige prosjektet.Det meste av kunnskapen om psykiske vansker hos barn kommer fra undersøkelser av ungdommer og eldre skolebarn. Det finnes allikevel en håndfull studier fra USA som tyder på at psykiske vansker er like utbredt hos førskolebarn og i de tidlige skoleårene som hos voksne, ungdom og eldre skolebarn, dvs. ca 15-20% . Slike tall fra andre kulturer kan ikke uten videre overføres til Norge. Som bakgrunn for utbygging av helsetjenesten har myndigheten tatt utgangspunkt i at om lag 5% av barn og unge har psykiske vansker som de trenger hjelp for. Dette er imidlertid i begrenset grad bygget på europeiske eller endog norske undersøkelser. Den første målsettingen ved prosjektet er derfor å undersøke hvor mange små barn som har psykiske vansker og hvilke vansker som er de vanligste. Tidlig identifisering er særlig viktig ved psykiske lidelser hos små barn. Nå oppdages slike vansker i regelen først etter mange år. Mer sensitive og spesifikke screeningsinstrumenter for denne aldersgruppen trengs følgelig, og den andre målsettingen er å evaluere foreliggende screeningsinstrumenter samt å utarbeide nye dersom de eksisterende ikke har de rette egenskapene. Med rette egenskaper menes at man fanger opp de barna som ahr vansker samtidig som ikke barn uten vansker feilaktig blir antatt å ha slike. Mange av plagene eldre barn og unge har sin start eller sitt grunnlag tidligere i livet. I tillegg vil plager som har vart lenge være mere motstandsdyktige mot behandling. Ut over det åpenbare i å avhjelpe de nåværende plagene som psykiske vansker påfører den unge selv og hennes/hans nærmeste, er det derfor viktig for utviklingen også på lengre sikt å komme inn med effektive forebyggende tiltak eller behandling. Selv om flere tiltak har dokumentert effekt, er det et stort forbedringspotensiale for behandling og forebygging av psykiske vansker hos barn. Ett av grunnlagene for å lage bedre tiltak for psykiske helseplager er kunnskap om utvikling og årsaker. Å skaffe til veie slik kunnskap er den tredje målsettingen med dette prosjektet. Foresatte til trondheimsbarn født i 2003 og 2004 som skulle møte på 4-års konsultasjonen på helsestasjonen ble forespurt om å delta. I alt 82% samtykket til dette og et underutvalg på 995 foreldre ble intervjuet om barnas mentale helse og utviklingshistorie. I tillegg ble barn og foreldre undersøkt hver for seg og sammen ved en senere anledning for bl.a. å undersøke mulige risko- og beskytteslesfaktorer for utvikling av psyiske vansker eller faktorer som kan være viktige for å komme gjennom psykiske vansker. Forhold som blir undersøkt er bl.a. mestringsstrategier hos barnet, temperament, kunnskap om følelser, relasjoner til andre barn, fysiologisk aktivering, polymorfismer, kognitive evner, samspill mellom foreldre og barn, foreldres mentale helse og opplevde stress i hverdagen, samt deres netteverk i rollen som forelder. Undersøkelsen gjentas hvert annet år for å følge utviklingen til barna. Finansieringen fra samarbeidsorganet startet høsten 2010 og det foreligger foreløpig ikke publiserte vitenskapelige rapporter fra prosjektet. Første runde med datainnsamling er ferdig. En vesentlig del av undersøkelsene fra prosjektet må kodes i ettertid, slik som foreldre-barn sampill, itervjuer og observasjon. Enigheten (reliabiliteten) i fht det psykiatriske intervjuet var svært god mellom uavhengige bedømmere (fra k=0,83 til k=0,96). Kodingen av de andre undersøkelsene er i ferd med å ferdigstilles.
Vitenskapelige artikler
Stenseng F, Belsky J, Skalicka V, Wichstrøm L

Peer Rejection and Attention Deficit Hyperactivity Disorder Symptoms: Reciprocal Relations Through Ages 4, 6, and 8.

Child Dev 2015 Dec 16. Epub 2015 des 16

PMID: 26671073

Hygen BW, Belsky J, Stenseng F, Lydersen S, Guzey IC, Wichstrøm L

Child exposure to serious life events, COMT, and aggression: Testing differential susceptibility theory.

Dev Psychol 2015 Aug;51(8):1098-104. Epub 2015 jun 8

PMID: 26053146

Kårstad SB, Wichstrøm L, Reinfjell T, Belsky J, Berg-Nielsen TS

What enhances the development of emotion understanding in young children? A longitudinal study of interpersonal predictors.

Br J Dev Psychol 2015 Sep;33(3):340-54. Epub 2015 mai 25

PMID: 26014751

Skalická V, Belsky J, Stenseng F, Wichstrøm L

Preschool-age problem behavior and teacher-child conflict in school: direct and moderation effects by preschool organization.

Child Dev 2015 May-Jun;86(3):955-64. Epub 2015 feb 27

PMID: 25961516

Steinsbekk S, Wichstrøm L

Stability of sleep disorders from preschool to first grade and their bidirectional relationship with psychiatric symptoms.

J Dev Behav Pediatr 2015 May;36(4):243-51.

PMID: 25651065

Skalická V, Belsky J, Stenseng F, Wichstrøm L

Reciprocal Relations Between Student-Teacher Relationship and Children's Behavioral Problems: Moderation by Child-Care Group Size.

Child Dev 2015 Sep-Oct;86(5):1557-70. Epub 2015 aug 6

PMID: 26248001

Steinsbekk S, Wichstrøm L

Predictors of Change in BMI From the Age of 4 to 8.

J Pediatr Psychol 2015 Nov-Dec;40(10):1056-64. Epub 2015 jun 6

PMID: 26050242

Viddal KR, Berg-Nielsen TS, Wan MW, Green J, Hygen BW, Wichstrøm L

Secure attachment promotes the development of effortful control in boys.

Attach Hum Dev 2015;17(3):319-35. Epub 2015 feb 9

PMID: 25659572

Stenseng Frode, Belsky Jay, Skalicka Vera, Wichstrøm Lars

Preschool social exclusion, aggression, and cooperation: a longitudinal evaluation of the need-to-belong and the social-reconnection hypotheses.

Pers Soc Psychol Bull 2014 Dec;40(12):1637-47. Epub 2014 okt 10

PMID: 25304257

Hygen Beate Wold, Guzey Ismail Cuneyt, Belsky Jay, Berg-Nielsen Turid Suzanne, Wichstrøm Lars

Catechol-O-methyltransferase Val158Met genotype moderates the effect of disorganized attachment on social development in young children.

Dev Psychopathol 2014 Nov;26(4 Pt 1):947-61. Epub 2014 jun 10

PMID: 24914507

Wichstrøm Lars, Belsky Jay, Jozefiak Thomas, Sourander André, Berg-Nielsen Turid Suzanne

Predicting service use for mental health problems among young children.

Pediatrics 2014 Jun;133(6):1054-60. Epub 2014 mai 12

PMID: 24819574

Stenseng Frode, Belsky Jay, Skalicka Vera, Wichstrøm Lars

Social Exclusion Predicts Impaired Self-Regulation: A 2-Year Longitudinal Panel Study Including the Transition from Preschool to School.

J Pers 2014 Mar 18. Epub 2014 mar 18

PMID: 24635533

Steinsbekk Silje, Berg-Nielsen Turid S, Wichstrøm Lars

Sleep disorders in preschoolers: prevalence and comorbidity with psychiatric symptoms.

J Dev Behav Pediatr 2013 Nov-Dec;34(9):633-41.

PMID: 24217030

Wichstrøm Lars, Berg-Nielsen Turid Suzanne

Psychiatric disorders in preschoolers: the structure of DSM-IV symptoms and profiles of comorbidity.

Eur Child Adolesc Psychiatry 2013 Oct 13. Epub 2013 okt 13

PMID: 24122345

Wichstrøm Lars, Belsky Jay, Berg-Nielsen Turid Suzanne

Preschool predictors of childhood anxiety disorders: a prospective community study.

J Child Psychol Psychiatry 2013 Dec;54(12):1327-36. Epub 2013 jul 15

PMID: 23848439

Sveen Trude Hamre, Berg-Nielsen Turid Suzanne, Lydersen Stian, Wichstrøm Lars

Detecting psychiatric disorders in preschoolers: screening with the strengths and difficulties questionnaire.

J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2013 Jul;52(7):728-36. Epub 2013 jun 3

PMID: 23800486

Kårstad S B, Kvello O, Wichstrøm L, Berg-Nielsen T S

What do parents know about their children's comprehension of emotions? Accuracy of parental estimates in a community sample of pre-schoolers.

Child Care Health Dev 2013 Apr 22. Epub 2013 apr 22

PMID: 23601022

Solheim Elisabet, Wichstrøm Lars, Belsky Jay, Berg-Nielsen Turid Suzanne

Do time in child care and peer group exposure predict poor socioemotional adjustment in Norway?

Child Dev 2013 Sep-Oct;84(5):1701-15. Epub 2013 mar 5

PMID: 23461755

Ellis Lise Carol, Berg-Nielsen Turid Suzanne, Lydersen Stian, Wichstrøm Lars

Smoking during pregnancy and psychiatric disorders in preschoolers.

Eur Child Adolesc Psychiatry 2012 Nov;21(11):635-44. Epub 2012 jul 6

PMID: 22767183

Berg-Nielsen Turid Suzanne, Wichström Lars

The mental health of preschoolers in a Norwegian population-based study when their parents have symptoms of borderline, antisocial, and narcissistic personality disorders: at the mercy of unpredictability.

Child Adolesc Psychiatry Ment Health 2012;6(1):19. Epub 2012 jul 9

PMID: 22607915

Berg-Nielsen Turid Suzanne, Solheim Elisabet, Belsky Jay, Wichstrom Lars

Preschoolers' psychosocial problems: in the eyes of the beholder? Adding teacher characteristics as determinants of discrepant parent-teacher reports.

Child Psychiatry Hum Dev 2012 Jun;43(3):393-413.

PMID: 22080387

Wichstrøm Lars, Berg-Nielsen Turid Suzanne, Angold Adrian, Egger Helen Link, Solheim Elisabet, Sveen Trude Hamre

Prevalence of psychiatric disorders in preschoolers.

J Child Psychol Psychiatry 2012 Jun;53(6):695-705. Epub 2011 des 29

PMID: 22211517

Deltagere
  • Kristine Viddal Forsker
  • Lars Wichstrøm Prosjektleder
  • Silje Steinsbekk Forsker
  • Trude Reinfjell Forsker
  • Jay Belsky Forsker
  • Turid Suzanne Berg-Nielsen Forsker
  • Thomas Jozefiak Forsker
  • Ismail Cuneyt Guzey Forsker
  • Lise Akersveen Horntvedt Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler