Children with auditory processing disorder-an electrophysiological study.

Auditive prosesseringsvansker (APD) er en fellesbetegnelse på hørselsvansker som skyldes en dysfunksjon i de sentrale hørselsbanenes bearbeiding av lyd. Dette PhD prosjektet inneholder tre artikler som fokuserer på normeringen av et norsk testbatteri for diagnostikk av APD og funksjonen av de sentrale hørselsbanene hos barn med lyttevansker. Otoakustiske emisjoner og elektrofysiologiske EEG-målinger gir et innblikk i mekanismene som ligger bak auditiv prosessering, fra cochlea til auditiv korteks og tilbake til hjernestamme og indre øre. Målsettingen med den første artikkelen var å utvikle et standardisert APD testbatteri til bruk på norske barn. Normalt hørende barn i alderen 7-12 år gjennomgikk lyttetester for auditiv prosessering utarbeidet på norsk. Basert på resultatene ble normal data beregnet og tester for diagnostikk av APD i Norge ble anbefalt. Arbeidet danner grunnlaget for APD diagnostikk i Norge, og har hatt stor klinisk relevans på nasjonalt plan. Artikkel to og tre omhandler resultater fra elektroakustiske og elektrofysiologiske EEG målinger hos barn med lyttevansker, med og uten diagnostisert APD, og normalt hørende barn. De ytre hårcellene i det indre øre er sentrale i overføringen av lydbølger til nervesignal. Otoakustiske emisjoner (OAE) er målbare lyder som produseres av de ytre hårcellene i det indre øret, cochlea, når øret stimuleres med lyd. Ved bakgrunns støy vil aktivering av nedad stigende sentrale hørselsbaner fra hjernestammen (MOC refleks) redusere aktiviteten til hårcellene og bedre talediskriminasjonen. Redusert MOC refleks er ansett som en mulig årsak til hørselsvansker i bakgrunnsstøy hos barn med APD. I artikkel 2 ble MOC refleksen vurdert ved OAE målinger med lydstimuli presentert i et øre, med og uten støy i det motsatte øret. Forskjellen i OAE med og uten støy (OAE suppresjon) gir et mål på MOC refleksens styrke. Vi fant ingen forskjell i OAE suppresjon mellom de tre gruppene, noe som indikerer at funksjonen i de nedad stigende hørselsbanene er intakt hos dette utvalget barn med lyttevansker, med og uten APD. Lyd stimuli utløser en reaksjon i de sentrale hørselsbanene i hjernen i form av elektriske impulser (EEG-bølger) kalt auditive evoked potentials (AEP). Ved hjelp av AEP målinger kan man få objektive mål på timing, styrke og anatomisk lokalisasjon av prosesser som ligger bak auditiv oppfatningsevne. I artikkel 3 undersøkte vi elektrofysiologiske AEP responser i hjernestamme, mellomhjerne og hørselsbark for å se om redusert funksjon i de sentrale hørselsbanene var årsak til lyttevanskene hos barn med APD. Vi fant senere auditiv prosessering og mindre synkroniserte nerveimpulser i banene fra mellomhjernen til hørselsbark hos barn med lyttevansker, både med og uten APD. I tillegg hadde disse to gruppene barn nevrokognitiv dysfunksjon tilsvarende vansker med allokering av oppmerksomhet og arbeidshukommelse. Funnene indikerer at redusert nevral dysfunksjon kan ha bidratt til vansker med å diskriminere tale- og ikke-tale lyder. Kognitive prosesser som gjenkjennelse, oppmerksomhet og diskriminasjon av auditive stimuli kan ha bidratt til lyttevansker generelt, og APD spesielt. Resultater på APD tester alene bør ikke være styrende for en diagnostisk beslutning. Resultatene bidrar til ytterligere evidens for etiologien bak lyttevansker, og bekrefter at tverrfaglig utredning med audiologiske tester i tillegg til vurdering av kognitiv og språklig funksjon er nødvendig for identifisering av barnets vansker. Prosjektet har ført til forskningsbasert nyskapning i form av et klinisk testbatteri for utredning av auditiv prosessering og etablering av et nytt diagnostisk tilbud i Norge. Ringvirkninger av prosjektet er spredning av kunnskap om lyttevansker hos barn til pårørende, fagpersonell innen helse, habilitering og pedagogikk gjennom vitenskapelige og populærvitenskapelige publikasjoner, foredrag og opptredener i massemedia.