eRapport

Reproductive outcome in women with rheumatic diseases

Prosjekt
Prosjektnummer
46046700
Ansvarlig person
Marianne Wallenius
Institusjon
NTNU, INM
Prosjektkategori
Postdoc-stipend 2011
Helsekategori
Reproductive Health and Childbirth
Forskningsaktivitet
1. Underpinning
Rapporter
2016 - sluttrapport
Prosjektet har undersøkt risikoer i svangerskap hos norske kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom med utgangspunkt i data fra Medisinsk fødselsregister. Prosjektet har resultert i til sammen fem artikler publisert i internasjonale engelskspråklige tidsskrifter, alle indeksert i pub med. Studiene har undersøkt kvinner med inflammatorisk artrittsykdom og kvinner med inflammatorisk bindevevssykdom (BVS) for seg. Prosjektet har kunnet påvise forskjeller i utfall av svangerskap hos kvinner med inflammatoriske revmatiske sykdommer sammenlignet med kvinner i generell befolkning, men kan ikke si noe om årsakene bak de observerte forskjellene. For kvinner med BVS har studien avdekket at et stadig økende antall svangerskap per tiår fra 1967 til 2009. Fra 1967-1979 var det i gjennomsnitt 2,5 svangerskap per år som økte til 45 svangerskap per år i perioden 2000-2009. Fram til rundt 1990 ble kvinner med BVS i praksis frarådet å bli gravid. Man hadde lite dokumentasjon omkring bruk av antirevmatiske medikamenter i svangerskap. Denne kunnskapen har økt parallelt med økende antall svangerskap. Barn av kvinner med BVS føder barn med lavere fødselsvekt enn barn av kvinner i generell befolkning. Studien har vist at gjennomsnittlig fødselsvekt har økt hos nyfødte barn av kvinner med BVS, og forskjellene har avtatt når man sammenligner gjennomsnittlige fødselsvekter per tiår. Likevel er forskjellen i gjennomsnittlig fødselsvekt fortsatt statistisk påvisbar. Det er også flere kvinner med BVS som føder for tidlig (før svangerskapsuke 37) sammenlignet med kvinner i generell befolkning. Første svangerskap utgjør høyest risiko hos kvinner med systemisk lupus erytematosus (SLE). Misdannelser er hyppigere observert hos barn av kvinner med SLE (6-7%) mot hos 2-3% i generell befolkning. Perinatal død forekommer også hyppigere hos barn av kvinner med SLE. For kvinner med inflammatorisk leddsykdom har studiene også påvist en stadig økning i antall svangerskap per tiår. I perioden 1967-2979 var det i gjennomsnitt 65 fødsler per år økende til 274 fødsler per år i perioden 2000-2009. Forskjellen i gjennomsnittlig fødselsvekt mellom barn av kvinner med artrittsykdom og barn av kvinner i generell befolkning, har avtatt per tiår, og etter år 2000 var det ingen statistisk påvisbar forskjell lenger. Fødsel før termin forekommer fortsatt hyppigere hos kvinner med artrittsykdom. I studiene som omfattet kvinner med revmatoid artritt (RA), fant vi at forekomsten av spontane aborter fram til uke 22 forkom hyppigere i pasientgruppen enn i generell befolkning. Kvinner med RA hadde hyppigere blødninger i svangerskapet, oftere elektive keisersnittfødsler og fødsel før svangerskapsuke 37 enn kvinner i generell befolkning. De største forskjellene mellom gruppene var relatert til første svangerskap. I en studie basert på data fra det flerregionale, norske artrittregisteret NorDMARD ble det sett på risiko for misdannelser hos barn av fedre med inflammatorisk artrittsykdom som hadde brukt sykdomsmodifiserende medisiner innen tre måneder før konsepsjon. I tillegg så vi på risiko for misdannelser hos barn av fedre med inflammatorisk artritt som ikke hadde brukt noen form for sykdomsmodifiserende medisiner. Begge gruppene ble sammenlignet med fødselsutfall i generell befolkning. Vi fant ingen økt forekomst av misdannelser i noen av pasientgruppene. Data fra denne studin har vært med på å endre rådgivningen omkring bruk av sykdomsmodifiserende medikamenter som methotrexate hos menn som planlegger å bli fedre. Disse mennene ble tidligere anbefalt å slutte med methotrexate tre måneder før konsepsjon. Nå blir de ikke lenger anbefalt å slutte med medisinen. Det aktuelle prosjektet har avdekket forskjeller i svangerskapsutfall mellom kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom og kvinner i generell befolkning, og hvor kvinner med revmatisk sykdom fortsatt har større risikoer i sine svangerskap. Studiene har vist at kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom har behov for høyere grad av oppfølging i sine svangerskap enn kvinner i generell befolkning. Dette gjelder spesielt kvinner med systemiske bindevevssykdommer (SLE, Sjøgren, MCTD). Det aktuelle, men også tidligere forskningsprosjekter har bidratt til nasjonale anbefalinger om hvordan kvinner med revmatisk sykdom bør følges opp i sine svangerskap (Veileder i svangerskap og revmatisk sykdom. www.revma.org og www.legeforeningen.no/ngf/veiledere). Post doc prosjektet har avdekket at de tidligere påviste forskjellene har avtatt, hvilket anbefalinger om standardiserte oppfølginger kan ha bidratt til. Studier basert på Medisinsk fødselsregister kan ikke si noe om årsakene bak de påviste forskjellene fordi registeret mangler kliniske data som for eksempel registrering av sykdomsaktivitet i svangerskap og bruk av medikamenter. Forskningen har vært utført i regi av NTNU og Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) som er lokalisert ved revmatologisk avdeling, St Olavs hospital. NKSR har ansvaret for et landsdekkende kvalitetsregister, RevNatus som ble opprettet som et forskningsregister i 2006, men som ble godkjent som kvalitetsregister av Datatilsynet i 2012. I RevNatus registreres blant annet kliniske data som sykdomsaktivitet før graviditet, i hvert trimester og 6 uker, 6 og 12 måneder etter fødsel ved hjelp av validerte skåringsmetoder for de ulike sykdommene. God planlegging av svangerskap er et mantra for kvinner med inflammatoriske revmatiske sykdommer. Det er viktig å bytte ut medikamenter som ikke kan brukes i svangerskap med medikamenter som kan brukes i god tid før konsepsjon. Sykdomsaktiviteten bør være lavest mulig ved tidspunkt for konsepsjon. To oppstartede PhD prosjekter som ser på hvordan inflammatorisk aktivitet endrer seg i løpet av svangerskapet, vil bidra til økt kunnskap for sykdommene SLE, juvenil idiopatisk artritt hos voksne kvinner, spondylartritt og psoriasis artritt. Studiene viser et stadig økende antall svangerskap i pasientgruppen. Kvalitetsregisteret RevNatus skal brukes til å finne ut om det er regionale forskjeller innad i Norge mht oppfølging av gravide kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom. Målet er at kvinnene skal ha oppfølging etter nasjonal standard uansett hvor de bor i Norge. En god standard på kontroller og behandling er nødvendig for at svangerskapet skal bli så ukomplisert som mulig.
2015
Vi undersøkte tiårsvise trender i utfall av svangerskap hos kvinner med systemiske bindevevssykdommer i perioden 1967 - 2009 basert på data fra Medisinsk fødselsregister (MFR). Antall fødsler var sterkt økende blant pasientene. I perioden 1967 -1979 var det i gjennomsnitt 2,5 pasientfødsler per år mot 42 fødsler per år i perioden 2000 - 2009.Studien undersøkte tiårsvise trender fra 1967 til 2009 basert på data fra medisinsk fødselsregister (MFR) vedrørende antall fødsler og svangerskapsutfall hos kvinner diagnostisert med systemiske bindevevsykdommer (CTD) som inkluderte diagnosene systemisk lupus erytematosus (SLE), Sjøgren syndrom, mixed connective tissue disease (MCTD), systemisk sklerose og poly- og dermatomyositt. Studien inkluderte totalt 851 pasientfødsler. Antall fødsler var sterkt økende blant pasientene. I perioden 1967 -1979 var det i gjennomsnitt 2,5 pasientfødsler per år mot 42 fødsler per år i perioden 2000 - 2009. Kvinner med CTD hadde en fem ganger høyere risiko for keisersnitt i perioden 1967 - 1979. Denne risikoen falt til 1,8 i perioden 2000-2009. En viktig årsak til dette fallet i risiko var en økning i andelen keisersnitt blant kvinner i befolkningen generelt. Økningen var fra 4 % på 1970 tallet til 15 % etter år 2000. Den prosentvise andel av keisersnitt hos kvinner med CTD lå mellom 21 % og 28 % gjennom hele studieperioden. Kvinner med CTD fødte barn med lavere gjennomsnittlig fødselsvekt enn barn av kvinner fra generell befolkning. Denne forskjellen i fødselsvekt var statistisk påvisbar gjennom hele studieperioden, men forskjellene var avtagende for hvert tiår. På 1970-tallet var den gjennomsnittlige forskjellen i fødselsvekt på 356 gram mot 132 gram fra år 2000 til 2009. Andelen barn med fødselsvekt under 2500 gram og barn født små for gestasjonsalder var statistisk påvisbar høyere blant kvinner med systemisk bindevessykdom, men andelen barn med lav fødselsvekt falt gjennom hele studieperioden. Kvinner med CTD hadde høyere risiko for å føde før svangerskapsuke 37 sammenlignet med kvinner i generell befolkning. Denne risikoen falt fra fem ganger høyere på 1970 tallet til tre ganger høyere etter år 2000. Gjennom hele studieperioden hadde barn av kvinner med CTD høyere risiko for å dø i mors liv enn barn av kvinner i generell befolkning, men risikoen falt fra fem ganger høyere på 1970 tallet til tre ganger høyere etter år 2000. I perioden 2000-2009 var det statistisk påvisbart flere barn av kvinner med CTD som var født med misdannede organer enn barn blant kvinner i generell befolkning. En årsak til den observerte økte risikoen for misdannelser etter år 2000 kan skyldes en endring i registreringen ved MFR. Etter år 2000 har misdannelser oppdaget i løpet av hele første leveår blitt rapportert inn. Før år 2000 var det kun misdannelser oppdaget ved fødselen som ble rapportert. Vi observeret en prosentvis økning av misdannelser både blant barn av pasienter og barn av mødre i generell befolkning etter år 2000. I en studie om risiko for spontane aborter hos kvinner med revmatoid artritt med datagrunnlag fra MFR 1999-2009, fant vi at kvinner med RA hadde en litt høyere og statistisk påvisbar risiko for spontane aborter både før svangerskapsuke 12 (Odds ratio 1,2) og mellom uke 12 og 22 (Odds ratio 1,4) sammenlignet med kvinner i generell befolkning. Vi fant ingen økt risiko for dødfødsel. Studien inkluderte 1578 kvinner med RA. I en studie som undersøkte risiko for misdannelser hos barn av menn med artrittsykdom og som hadde brukt sykdomsmodifiserende medisin før befruktning, fant vi ingen økt risiko for misdannelser hos barna sammenlignet med generell befolkning. Studien inkluderte 110 menn fra NOR-DMARD registeret, alle eksponert for medikamenter innen tre måneder før befruktning.
2014
Komplikasjoner i svangerskapet for mor og barn ble hyppigere observert både hos kvinner med revmatoid artritt (RA) og med systemisk lupus erytematosus (SLE) sammenlignet med kvinner i generell beforlkning. De største forskjellene var assosiert med første svangerskap. Fødsel før svangerskapsuke 37 var hyppigere i alle pasientgrupper.Formål med studien: Undersøke utfall av svangerskap hos kvinner med revmatoid artritt (RA) og systemisk lupus erytematosus (SLE). Fødsler i begge pasientgrupper ble sammenlignet med fødsler hos kvinner uten kjent inflammatorisk revmatisk sykdom. Det har i mange år vært kjent at det generelt er høyere risikoer forbundet med første fødsel enn ved senere fødsler. Vi ønsket å undersøke om kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom hadde enda høyere risikoer knyttet til første svangerskap enn kvinner i den generelle befolkning. Data fra Medisinsk fødselsregister i perioden 1.12.1998 til 31.12.2009 var utgangspunkt for analysene. Fødslene ble stratifisert i første og senere svangerskap. Vi analyserte fødsler hos kvinner med henholdsvis RA og SLE og resultatene er publisert i to artikler. I alt analyserte vi 1496 fødsler hos kvinner med RA hvorav 596 var første fødsel. Vaginal blødning forekom statistisk signifikant hyppigere hos kvinner med RA både i første og senere svangerskap. Kvinner med RA hadde dobbelt så hyppig keisersnitt ved sin første fødsel sammenlignet med kvinner i generell befolkning. Ved senere fødsler var også forekomsten av keisersnitt statistisk signifikant høyere blant kvinner med RA. Det var ingen statistisk signifikant forskjell i forekomsten av akutte keisersnitt mellom gruppene. Fødsel før svangerskapsuke 37 forekom oftere hos kvinner med RA enn hos kvinner i generell befolkning, både i første og senere svangerskap. Vi analyserte totalt 240 fødsler hos kvinner med SLE hvorav 95 var første fødsler. Kvinner med SLE hadde statistisk signifikant økt risiko for både dyp venetrombose, hypertensjon og preeklampsi (svangerskapsforgiftning) både i første og senere svangerskap sammenlignet med kvinner i generell befolkning. Kvinner med SLE hadde også oftere induserte fødsler. Både akutte og elektive keisersnitt forekom statistisk signifikant oftere hos kvinne rmed SLE. De nyfødte barna av SLE kvinner hadde oftere lav fødselsvekt og en høyere andel kvinner med SLE fødte før svangerskapsuke 37 enn kvinner i generell befolkning. Nyfødte av kvinner med SLE ble oftere lagt på nyfødt intensiv avdeling både i første og senere svangerskap. Medfødte misdannelser ble observert hos statistisk signifikant flere barn av kvinner med SLE enn i generell befolkning. Dødfødsler forekom oftere ved første fødsel hos SLE kvinner enn ved første fødsel i generell befolkning, men det var ingen overhyppighet av dødfødser blant SLE kvinner ved senere fødsler. I artiklene ble det konkludert med at komplikasjoner og uønskede hendelser i svangerskap forekommer hyppigere blant kvinner med inflammatorisk artritt og bindevevssykdom enn i generell populasjon. De største forskjellene i utfall var assosiert med første svangerskap.
2013
Kvinner med revmatisk sykdom ønsker som regel å stifte familie og gjennomføre svangerskap. Ved nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatisk sykdom skal vi kunne bistå med evidens basert rådgivning for både pasienter og behandlere. En viktig kilde til forskning og ny kunnskap er bruk av data fra Medisinsk Fødselsregister i Bergen.Kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom kan deles i to hovedgrupper, de med inflammatorisk leddsykdom og de med inflammatorisk bindevevssykdom. For 20 år siden ble disse kvinnene ofte frarådet svangerskap fordi man manglet kunnskap om hvordan disse svangerskapene kunne forløpe, mulige risikoer for fostrene og hvordan kvinnen kunne behandles i svangerskapet. Svangeskap ble ansett som som for risikabelt til å kunne gjennomføre. Med årene er kunnskapen forbedret og i dag opplever vi som behandlere at svært mange av kvinner med inflammatorisk revmatisk sykdom ønsker barn, også de som har alvorlig grad av sykdom. I rådgivning og oppfølging av slike svangerskap er det derfor viktig å ha evidens basert kunnskap. Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatisk sykdom (NKSR) er lokalisert ved revmatologisk avdeling St Olavs hospital og skal bistå med rådgivning og bygge opp kunnskapen i de andre helseregionene. I den første artiklkelen i prosjektet har vi studert leddgikt (revmatoid artritt (RA)) og utfall av første og senere svangerskap i perioden 1999-2009 og sammenlignet med kontrollfødsler fra generell befolkning i samme tidsperiode. Totalt analyserte vi 1496 svangerskap hos pasienter med RA. Artikkelen er publisert i Acta Obstetrica et Gynecologica Scandinavica. Av hovedfunn fant vi at vaginal blødning var hyppigere hos pasienter med leddgikt både i første og senere svangerskap. Videre hadde pasientene hyppigere planlagte keisersnitt enn i generell beforlkning, men akutte keisersnitt var ikke hyppigere. For tidlig fødsel før svangerskapsuke 37 forekom også oftere blant pasientene. Det var ingen økt forekomst av misdannelser eller fosterdød blant pasientene. I den andre artikkelen (innsendt etter revisjon) har vi studert systemisk lupus erythematosus (SLE) og utfall av første og senere svangerskap. Totalt så vi på 245 svangerskap hos kvinner med SLE og sammenlignet med svangerskap i generell befolkning i perioden 1999-2009. Vi fant at SLE kvinnene generelt hadde høyere risikoer knyttet til sine svangerskap enn det man fant i generell befolkning. Pasientene hadde høyere forekomst av både akutte og elektive keisersnitt. For tidlig fødsel forekom hyppigere blant pasientene og de nyfødte barna hadde oftere lav fødselsvekt. Fosterdød og medfødte misdannelser ble også observert hyppigere i pasientgruppen. Våre studier viser at spesielt kvinner med SLE, men også kvinner med leddgikt bør følges godt opp i sine svangerskap. Et godt samarbeid mellom spesialister som revmatolog og fødselslege og pasientens fastlege er også nødvendig for å sikre en god nok oppfølging. I to nye artikler som skal sendes inn til vurdering i 2014 har vi sett på endringer i svangerskapsutfall over tid for pasienter med kronisk inflammatorisk artritt og kronisk inflammatorisk bindevevssykdom. Studiene viser bl a en helt klar økning i antall svangerskap per tiår fra 1967-2009 både for artritt- og bindevvsgruppen.
2012
Kronisk inflammatorisk artritt debuterer ofte hos kvinner i fertil alder. Aktiv sykdom i svangerskap kan påvirke fosterets vekstforhold negativt. Pasientene føder færre barn enn friske kvinner og er eldre når de får sitt første barn. Pasientene er også oftere barnløse sammenlignet med friske kvinner.De registrerte publikasjoner inkluderer en generell oversiktsartikkelom svangerskap ved kronisk artritt. Den andre artikkelen rapporterer fertilitet hos kvinner som var barnløse når de fikk diagnostisert kronisk artrittsykdom. Kronisk inflammatorisk artritt debuterer ofte hos kvinner i fertil alder. Svangerskap ved artrittsykdom er i motsetning til svangerskap ved inflammatoriske bindevevssykdommer tradisjonelt blitt vurdert som ukompliserte. Lav gjennomsnittlig fødselsvekt, høyere andel barn med fødselsvekt under 2500 gram, barn født små for svangerskapsalder, fødsel før termin og økt andel keisersnitt er gjennomgående funn i både publisert litteratur og funn i egne studier. Alvorlige komplikasjoner er likevel ikke fremtredende. Absolutte kontraindikasjoner for svangerskap hos kvinner med inflammatorisk artritt foreligger sjelden. Graviditet bør planlegges nøye og helst til perioder med lav sykdomsaktivitet. Tverrfaglig samarbeid mellom revmatolog og gynekolog anbefales ved aktiv artrittsykdom. I studien om fertilitet ble kvinner med inflammatorisk artritt (revmatoid artritt, spondylartritt og juvenil artritt) sammenlignet med aldersmatchede friske kvinner fra Det sentrale folkeregisteret. Hver pasientkvinne hadde 100 aldersmatchede kontrollkvinner. Kvinner med artrittsykdom hadde lavere fertilitet (fødte færre barn) sammenlignet med friske kvinner etter sykdomsdebut. Pasientene var også eldre når de fikk sitt første barn sammenlignet med friske kvinner. En større andel pasienter forble barnløse sammenlignet med friske kvinner. Dette gjald både kvinner med revmatoid artritt, spondylartritter og juvenil idiopatisk artritt. Det var også færre pasienter som gikk videre til et nytt svangerskap etter første barn sammenlignet med friske kvinner. I forskningsprosjektet videre er en artikkel klar til innsending om SLE og svangerskap fra 2000-2009, basert på data fra Medisinsk fødselsregister. Ytterligere 3 publikasjoner er under arbeid.
2011
Hovedmål med prosjektet: Studere frekvens av debut av artrittsykdom etter svangerskap, undersøke utfall av svangerskap hos en artrittpopulasjon og se på fertilitet blant artrittpasienterFra 01.01.2012 er Senter for svangerskap og revmatisk sykdom, revmatologisk avdeling, St Olavs hospital, blitt nasjonalt kompetansesenter. Senteret samarbeider tett med Nasjonalt senter for fostermedisin og også andre spesialiteter ved St Olavs hospital vedrørende svangerskap hos pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom. I løpet av et år følges ca 40 gravide kvinner opp ved Senter for svangerskap og revmatisk sykdom. Kvinnene følges opp i sine svangerskap for å overvåke sykdomsaktivitet og justere medisinering. Informasjon om medisinbruk ved planlegging og gjennomføring av svangerskap er også en viktig arbeidsoppgave med omkring 400 konsultasjoner årlig. I tillegg bidrar helsepersonell ved senteret med foredrag på kurs og kongresser både nasjonalt og internasjonalt. Forskning er også en hovedoppgave for senteret, og så langt er to doktorgradsarbeider fullført ved senteret. Det siste doktorgradsarbeidet ble fullført i 2011. Hovedfunn ved doktorgradsprosjektet: Perioden 0-24 måneder etter fødsel er en periode med økt risiko for debut av artrittsykdom. Kvinner med artrittsykdom og i behov for behandling med sykdomsmodifiserende medisin (gruppen med høy sykdomsaktivitet) har økt risiko for å få barn med lav fødselsvekt, barn små for gestasjonsalder og å føde før termin sammenlignet med kvinner uten artrittsykdom. Vi fant også en økt risiko for dødfødsler blant pasientene. De økte risikoene var knyttet til første svangerskap hos pasientene. Kvinner med artrittsykdom fikk også færre barn enn kontrollkvinner fra generell populasjon og flere pasienter var barnløse enn kontrollene. Tidsløpet for post doktor prosjektet startet 01.04.11. I post doc prosjektet Reproductive outcome in women with rheumatic diseases er målet å undersøke om det har vært endringer i slike risikofaktorer over tid (fra Medisinsk fødselsregister ble opprettet i 1967 og fram til 2009). Databearbeidelsen her er akkurat påbegynt. Post doc prosjektet vil være en fortsettelse av samme forskningsområde som ph.d. perioden.
Vitenskapelige artikler
Wallenius M, Salvesen Kå, Daltveit AK, Skomsvoll JF

Reproductive trends in females with inflammatory joint disease.

BMC Pregnancy Childbirth 2016 May 31;16(1):123. Epub 2016 mai 31

PMID: 27245755

Götestam Skorpen C, Lydersen S, Gilboe IM, Skomsvoll JF, Salvesen Kå, Palm Ø, Koksvik HSS, Jakobsen B, Wallenius M

Disease Activity During Pregnancy and the First Year Postpartum in Women With Systemic Lupus Erythematosus.

Arthritis Care Res (Hoboken) 2017 Aug;69(8):1201-1208. Epub 2017 jul 10

PMID: 27696790

Gudbrandsson B, Wallenius M, Garen T, Henriksen T, Molberg Ø, Palm Ø

Takayasu Arteritis and Pregnancy: A Population-Based Study on Outcomes and Mother/Child-Related Concerns.

Arthritis Care Res (Hoboken) 2017 Sep;69(9):1384-1390. Epub 2017 aug 8

PMID: 27813289

Wallenius M, Lie E, Daltveit AK, Salvesen Kå, Skomsvoll JF, Kalstad S, Lexberg ÅS, Mikkelsen K, Kvien TK, Østensen M

No excess risks in offspring with paternal preconception exposure to disease-modifying antirheumatic drugs.

Arthritis Rheumatol 2015 Jan;67(1):296-301.

PMID: 25418443

Østensen M, Andreoli L, Brucato A, Cetin I, Chambers C, Clowse ME, Costedoat-Chalumeau N, Cutolo M, Dolhain R, Fenstad MH, Förger F, Wahren-Herlenius M, Ruiz-Irastorza G, Koksvik H, Nelson-Piercy C, Shoenfeld Y, Tincani A, Villiger PM, Wallenius M, von Wolff M

State of the art: Reproduction and pregnancy in rheumatic diseases.

Autoimmun Rev 2015 May;14(5):376-86. Epub 2014 des 30

PMID: 25555818

Wallenius M, Salvesen Kå, Daltveit AK, Skomsvoll JF

Miscarriage and Stillbirth in Women with Rheumatoid Arthritis.

J Rheumatol 2015 Sep;42(9):1570-2. Epub 2015 jul 15

PMID: 26178278

Wallenius M, Salvesen Kå, Daltveit AK, Skomsvoll JF

Secular trends of pregnancies in women with inflammatory connective tissue disease.

Acta Obstet Gynecol Scand 2015 Nov;94(11):1195-202. Epub 2015 sep 16

PMID: 26234799

Wallenius Marianne, Salvesen Kjell Å, Daltveit Anne K, Skomsvoll Johan F

Systemic lupus erythematosus and outcomes in first and subsequent births based on data from a national birth registry.

Arthritis Care Res (Hoboken) 2014 Nov;66(11):1718-24.

PMID: 24839126

Wallenius Marianne, Salvesen Kjell Å, Daltveit Anne K, Skomsvoll Johan F

Rheumatoid arthritis and outcomes in first and subsequent births based on data from a national birth registry.

Acta Obstet Gynecol Scand 2014 Mar;93(3):302-7. Epub 2014 jan 28

PMID: 24359405

Wallenius M, Skomsvoll J F, Irgens L M, Salvesen K Å, Nordvåg B-Y, Koldingsnes W, Mikkelsen K, Kaufmann C, Kvien T K

Parity in patients with chronic inflammatory arthritides childless at time of diagnosis.

Scand J Rheumatol 2012 May;41(3):202-7. Epub 2012 feb 24

PMID: 22360422

Wallenius Marianne, Skomsvoll Johan Fredrik, Salvesen Kjell Asmund

[Chronic inflammatory arthritis and pregnancy].

Tidsskr Nor Laegeforen 2012 Mar;132(6):658-62.

PMID: 22456146

Wallenius Marianne, Skomsvoll Johan F, Irgens Lorentz M, Salvesen Kjell Å, Nordvåg Bjorn Y, Koldingsnes Wenche, Mikkelsen Knut, Kaufmann Cecilie, Kvien Tore K

Pregnancy and delivery in women with chronic inflammatory arthritides with a specific focus on first birth.

Arthritis Rheum 2011 Jun;63(6):1534-42.

PMID: 21630243

Wallenius Marianne, Skomsvoll Johan F, Irgens Lorentz M, Salvesen Kjell Å, Nordvåg Bjorn-Yngvar, Koldingsnes Wenche, Mikkelsen Knut, Kaufmann Cecilie, Kvien Tore K

Fertility in women with chronic inflammatory arthritides.

Rheumatology (Oxford) 2011 Jun;50(6):1162-7. Epub 2011 feb 3

PMID: 21292737

Østensen M; Wallenius M

Fertility and pregnancy in rheumatoid arthritis

Indian Journal of Rheumatology 2016

Marianne Wallenius

Psoriasisartritt og svangerskap

Hud og helse 1015;41:16-17

Skorpen ACG, Skomsvoll JF, Gilboe IM, Lydersen S, Wallenius M

Disease activity in women with systemic lupus erythematosus during pregnancy and the first year post partum.

Abstract in Arthritis and Rheumatology 2015;67:S10:3065-66

Nilssen IR, Wallenius M, Jakobsen B.

Development of a clinical pathway for patients between 18 and 25 years in an outpatient rheumatology clinic

Abstract in Ann Rheum Dis 2015;74:Suppl 2:1340

Østensen M, Wallenius M

Rheumatoid arthritis and seronegative spondylarthropathy In: Contraception and pregnancy in rheumatic disease patients

Publisher: Springer Science and Business Media New York 2014. ISBN:9781493906727Juni 2014

Wallenius M, Lie E, Koksvik H, Salvesen K, Daltveit A; Skomsvoll J, Østensen M

No increased risk of congenital malformations after preconception paternal exposure to DMARDs

Oral presentasjon og abstract, EULAR kongressen Paris, 13.06.2014. Ann Rheum Dis 2014;73 (Suppl 2):138

Nilssen IR, Koksvik H, Jakobsen B, Moksnes T, Wallenius M, Fenstad M.

Development of a biobank for research on rheumatic disease before, during and after pregnancy

Ann Rheum Dis 2014;73 (Suppl 2):1149

Ursin K, Moksnes T, Koksvik HS, Wallenius M

Idiopathic recurrent pericarditis treated with anakinra in pregnancy; a Norwegian case report

Abstract book 8th International Conference on Reproduction, Pregnancy and Rheumatic Disease September 25th-27th 2014

Gudbrandsson B, Wallenius M, Garen T, Molberg Ø, Gran JT, Palm Ø

Pregnancy outcome in Takayasu arteritis. A Norwegian cohort

Abstract book 8th International Conference on Reproduction, Pregnancy and Rheumatic Disease Sept 25th-27th 2014

Wallenius M, Salvesen KÅ, Daltveit AK, Skomsvoll JF

Perinatal outcomes in first and subsequent births in systemic lupus erythematosus

Ann Rheum Dis 2013;72:Suppl 3:472. Abstract og poster EULAR 2013

Wallenius M, Salvesen KÅ, Daltveit AK, Skomsvoll JF

Serious malformations and perinatal deaths in children of patients with rheumatic diseases observed in a national birth registry

Ann Rheum Dis 2013;72:Suppl 3:566. Abstract og poster EULAR 2013

Wallenius M, Salvesen KÅ, Daltveit AK, Skomsvoll JF

Increased rates of spontaneous abortions but not stillbirths in rheumatoid arthritis

Ann Rheum Dis 2013;72,Suppl:3:761. Abstract og poster EULAR 2013

Wallenius M, Salvesen KÅ, Daltveit AK, Skomsvoll JF

Time trends in number of pregnancies and mean birth weight in newborns of patients with arthritis or connective tissue diseases

Ann Rheum Dis 2013;72, Suppl 3:762. Abstract og poster EULAR 2013

Jakobsen B, Helvik AB, Stafne BN, Wallenius M, Moksnes T, Koksvik HS

Disease activity before, during and after pregnancy in women with juvenile idiopathic arthritis

Ann Rheum Dis 2013;72, Suppl3:317. Abstract og poster EULAR 2013

Wallenius M

Revmatisk sykdom, svangerskap og medikamentell behandling

Best Practice Rheumatology 2013;5(17):28-34

Wallenius M, Skomsvoll JF, Irgens LM, Salvesen KÅ, Nordvåg B-Y, Koldingsnes W, Mikkelsen K, Kaufmann C, Kvien TK

Parity in patients with chronic inflammatory arthritides childless at time of diagnosis

Akseptert for publikasjon i Scandinavian Journal of Rheumatology nov. 2011

Wallenius M

Medikamentell behandling og svangerskap hos pasienter med inflammatorisk artrittsykdom

Best Practice. 2011;3(9):6-9

Wallenius M, Skomsvoll JF, Salvesen KÅ

Inflammatorisk artrittsykdom og svangerskap

Under review i Tidsskrift for den norske legeforening

Doktorgrader
Marianne Wallenius

MD

Disputert:
februar 2011
Hovedveileder:
Johan F Skomsvoll
Deltagere
  • Anne Kjersti Daltveit Prosjektdeltaker
  • Kjell Åsmund Salvesen Prosjektdeltaker
  • Johan Fredrik Skomsvoll Prosjektdeltaker
  • Marianne Wallenius Postdoktorstipendiat

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler