Sirkulasjon og myocard funksjon hos premature barn

Regional finansiering har muliggjort et doktorgradsløp lokalt med fullført PhD i løpet av normert tid. Avhandlingen inneholder tre studier som tar for seg både konvensjonelle og nyere ekkokardiografiske metoder for vurdering av hjertemuskelfunksjonen hos både premature barn og barn født til termin. Repeterte undersøkelser for hvert barn ble utført for å kunne studere de dynamiske endringene som forekommer i hjerte- og karsystemet de første timene, dagene og ukene etter fødselen. De valget parametrene for bedømming av hjertemuskelfunksjonen var målbare og reproduserbare. De basale deler av hjertet beveger seg mot hjertespissen når hjertet pumper blodet ut til kroppen og til lungene i hvert hjerteslag. I hjertets fylningsfase går bevegelsen i motsatt retning. Forflytningen av hjertets basis mot hjertespissen og hastigheten denne forflytningen skjer med er mål for hjertemuskelfunksjonen. Artikkel I og II omhandler resultater fra ekkokardiografiske undersøkelser hos spedbarn født 5-9 uker før termin. Disse målingene ble utført på dag 1, 2 og 3 etter fødselen og ved tidspunktet for den forventede terminen (ultralydterminen). Målingene for hjertemuskelfunksjonen holdt seg forholdsvis stabile gjennom de tre første dagene og økte kraftig ved termintidspunktet. I den siste artikkelen ble hjerteundersøkelsene fra dag tre og ved forventet termin hos de for tidlig fødte barna sammenlignet med tilsvarende hjerteundersøkelser hos friske barn ved tre dagers alder samt 12-20 uker etter fødselen. Termingruppen viste også tydelig økning av hjertemuskelfunksjonen fra den første til den siste undersøkelsen. Hjertemuskelfunksjonen sammenlignet på dag tre i begge gruppene viste høyest verdier hos terminbarna, men når sammenligningen ble utført ved de for tidlig fødtes forventede termin så hadde de for tidlig fødte de høyeste verdiene. Dette skyldtes sannsynligvis at de for tidlig fødte ved dette tidspunktet hadde gjennomgått modning av både lunger, hjerte og sirkulasjon etter fødselen i større grad enn terminbarna som bare var tre dager gamle. Uansett tydet resultatene ikke på at de for tidlig fødte hadde redusert hjertefunksjon ved termintidspunktet. Det er kjent av hjertemuskelfunksjonen varierer med størrelsen av hjertet, og hos de for tidlig fødte barna var hjertene mindre enn hos terminbarna. Målinger av hjertemuskelfunksjonen ble derfor justert for hjertestørrelsen og forskjellene mellom gruppene tre dager etter fødselen var enten ikke lenger tilstede, eller til en viss grad reversert. Dette tyder på at hjertefunksjonen hos de for tidlig fødte ikke var redusert relativt til hjertestørrelsen ved tre dagers alder. Ved den siste undersøkelsen i begge gruppene viste terminbarna de høyeste verdiene, men relatert til hjertestørrelsen var der ikke entydig forskjeller mellom gruppene. På bakgrunn av disse funnene anbefales det å ta hensyn til barnets svangerskapsalder ved fødsel, barnets alder etter fødselen samt hjertestørrelsen når hjertemuskelfunksjonen skal vurderes hos spedbarn med ulik alder og størrelse slik at ikke feilaktige konklusjoner trekkes. De valgte parameterne for bedømming av hjertemuskelfunksjonen var målbare og reproduserbare. Disse parameterne kan være nyttige mål for hjertefunksjonen hos de spesifiserte gruppene av spedbarn i klinisk praksis. Det er behov for videre forskning for å vurdere anvendbarheten av disse metodene hos barn med ulike sykelige tilstander og lavere svangerskapsalder ved fødsel. Hjerteundersøkelse ved hjelp av ultralyd er i dag det viktigste hjelpemiddelet for bedømming av hjertets anatomi og funksjon. Nyfødtmedisinen har de siste tiår gjennomgått en rivende utvikling frem til det moderne og høyteknologiske fagfeltet som vi kjenner i dag. Nyfødte, og spesielt for tidlig fødte barn, er sårbare og har risiko for forstyrrelser i reguleringen av hjertefunksjon og kretsløp, særlig like etter fødselen. Det foreligger sparsomt med forskning som omhandler metoder for undersøkelse av hjertemuskelfunksjonen hos for tidlig fødte barn. Parametrene som er studert og redegjort for vil kunne være nyttige mål for hjertemukselfunksjonen hos premature og terminfødte barn i klinisk praksis.