eRapport

Professorstilling kvalitetsregistre

Prosjekt
Prosjektnummer
46053600
Ansvarlig person
Kaare Harald Bønaa
Institusjon
NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, ISB
Prosjektkategori
Forskningsinfrastruktur
Helsekategori
Cardiovascular
Forskningsaktivitet
2. Aetiology, 6. Treatment Evaluation
Rapporter
2020
Helse MN/St. Olavs Hospital drifter flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen hjerte- og karsykdommer. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning i regionen, og å bygge bro mellom registerforskning og pasientnær klinisk forskning.Helse MN / St. Olavs Hospital har ansvar for å drifte fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen hjerte-karsykdommer: Norsk hjerneslagregister, Norsk hjerteinfarktregister, Norsk register for karsykdommer, og Norsk hjertesviktregister. Registrene inneholder opplysninger om symptomer, diagnostikk, og behandling. Ved å sammenstille opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan brukes til å kvalitetssikre behandlingen. Det er utviklet indikatorer på behandlingskvalitet som offentliggjøres i årsrapporter og i offentlige media. For hjerteinfarkt er det påvist betydelige regionale variasjoner i behandlingen og unødvendige forsinkelse når det gjelder iverksetting av viktige behandlingstiltak i akuttfasen av den alvorligste formen for hjerteinfarkt. Registre gir informasjon om hvorvidt retningslinjene for behandling blir etterfulgt. Det finnes flere eksempler på at data fra registrene benyttes av sykehusene i forbedring i pasientbehandlingen Registrene kan utnyttes i klinisk og epidemiologisk forskning. Data fra registrene benyttes til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunns-variable. I tillegg undersøkes om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet, behandlingsrutiner og prognose. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi undersøker derfor hvor komplett registrering av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad undersøkes ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen undersøkes ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomføring ny registrering og koding av disse. Prosjektet har gitt grunnlag for tre medisinske PhD grader med prosjektansatt som veileder. Prosjektansatt deltar i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt om årsaker til og endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, betydning av fysisk aktivitet, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt. Prosjektansatt har ledet den største randomiserte kliniske behandlingsstudie som til nå er gjennomført i Norge (Norwegian coronary stent trial - NORSTENT) som ble publisert i New England Journal of Medicine i 2016. Prosjektleder planlegger en stor sekundærprofylaktisk intervensjonsstudie om fysisk trening etter hjerteinfarkt (NorEx), og ble i 2018 tildelt i alt NOK 50 mill fra RHF-programmet for klinisk forskning og Norges forskningsråd for å gjennomføre denne studien. NorEx er den største randomiserte studie innen pasientbehandling som noen gang er gjennomført i Norge, og er den største randomiserte studie med fysisk aktivitet som intervensjon internasjonalt. I alt 12 5000 pasienter skal inkluderes. Studiens hypotese er at moderat og intensiv fysisk aktivitet vil redusere risiko for død og insidens av alvorlig kardiovaskulær sykdom med minst 15% over en periode på 3.5 år. Alle norske helseforetak og i alt 45 av landets 50 somatiske sykehus deltar i prosjektet. NorEx er en registerbasert studie der pasienter rekrutteres via Norsk hjerteinfarktregister og følges opp for det primære endepunkt ved koblinger mot nasjonale medisinske kvalitetsregister.
2019
Helse Midt-Norge/St.Olavs Hospital har ansvar for å bygge opp og drifte flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning ved St.Olavs Hospital og NTNU.Helse Midt-Norge/St.Olavs Hospital har ansvar for å bygge opp og drifte flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning ved St.Olavs Hospital og NTNU. Helse Midt Norge / St. Olavs Hospital har ansvar for å drifte fire kvalitetsregistre for hjerte-karsykdommer: Norsk hjerneslagregister, Norsk hjerteinfarktregister, Norsk register for karsykdommer, og Norsk hjertesviktregister. Norske sykehus er pålagt å innregistrere pasienter som omfattes av registrene. Registrene inneholder opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, og behandling. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan brukes til å kvalitetssikre behandlingen. For hjerteinfarkt er det påvist betydelige regionale variasjoner i behandlingen og unødvendige forsinkelse når det gjelder iverksetting av viktige behandlingstiltak i akuttfasen av den alvorligste formen for hjerteinfarkt. ADet finnes flere eksempler på at data fra registrene benyttes av sykehusene i forbedring i pasientbehandlingen Registrene kan utnyttes i klinisk og epidemiologisk forskning. Data fra registrene benyttes til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunns-variable. I tillegg undersøkes om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet, behandlingsrutiner og prognose. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi undersøker derfor hvor komplett registrering av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad undersøkes ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen undersøkes ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomføring ny registrering og koding av disse. Prosjektet har gitt grunnlag for to medisinske PhD grader med prosjektansatt som hovedveileder: den første ble levert i 2016 den andre ble forsvart i mai 2019. Prosjektleder var hovedveileder for begge. Prosjektansatt deltar i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt. Prosjektansatt har ledet den største randomiserte kliniske behandlingsstudie (RCT) som til nå er gjennomført i Norge (Norwegian coronary stent trial - NORSTENT) som ble publisert i New England Journal of Medicine i 2016. Prosjektleder planlegger en sekundærprofylaktisk intervensjonsstudie om fysisk trening etter hjerteinfarkt (NorEx), og ble i 2018 tildelt i alt NOK 50 mill fra RHF-programmet for klinisk forskning og NFR for å gjennomføre denne studien. NorEx er den største RCT som er gjennomført i Norge, og er den RCT med fysisk aktivitet internasjonalt. 12 5000 pasienter skal delta. Studiens hypotese er at moderat og intensiv fysisk aktivitet vil redusere risiko for død og alvorlig kardiovaskulær sykdom med minst 15% over 3.5 år. Alle norske helseforetak og i alt 45 av landets 50 somatiske sykehus deltar i prosjektet. NorEx er en registerbasert studie der pasienter rekrutteres via Norsk hjerteinfarktregister og følges opp for det primære endepunkt ved koblinger mot nasjonale medisinske kvalitetsregister.

Data fra de medisinske kvalitetsregistre benyttes til å forbedre pasientbehandlingen. Det er etablert en rekke kvalitetsindikatorer som måler i hvilken grad sykehusene følger anbefalte retningslinjer for behandlingen. For flere av disse kvalitetsindikatorene er det avdekket betydelig og sannsynligvis uberettiget variasjon. Det er iverksatt tiltak - og vi ser klare tegn til forbedringer. For akutt hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG er det fremdeles mange pasienter som venter for lenge på at det sette i gang definitiv behandling for å åpne den tilstoppete blodåren. Hjerteinfarktregisteret har påpekt dette overfor Helseforetakene. De randomiserte studiene har hatt betydning for paseintbehandling. NorEX studien er den første randomiserte studien som har statistisk styrke til å måle effekten av fysisk trening på dødelighet og alvorlige kardiovaskulære hendelser.

2018
Helse Midt-Norge/St.Olavs Hospital har ansvar for å bygge opp og drifte flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning ved St.Olavs Hospital og NTNU.Hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak i vestlige land. I Norge har vi likevel inntil nylig ikke hatt systematisk kunnskap om hvor mange personer som rammes av disse sykdommene og prognosen. Slik kunnskap er avgjørende for å forebygge sykdommene og forbedre behandlingen. I 2010 vedtok derfor Stortinget at det skal opprettes et nasjonalt register over hjerte- og karsykdommer med flere tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Registrene har vært operative fra 2012. Helse Midt Norge / St. Olavs Hospital har ansvar for å drifte fire kvalitetsregistre for hjerte-karsykdommer: Norsk hjerneslagregister, Norsk hjerteinfarktregister, Norsk register for karsykdommer, og Norsk hjertesviktregister. Norske sykehus er pålagt å innregistrere pasienter som omfattes av registrene. Registrene inneholder opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, og behandling. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan brukes til å kvalitetssikre behandlingen. Dette er det viktigste formålet med registrene. Det er utviklet indikatorer på behandlingskvalitet som offentliggjøres i årsrapporter og i offentlige media. For hjerteinfarkt er det påvist betydelige regionale variasjoner i behandlingen og unødvendige forsinkelse når det gjelder iverksetting av viktige behandlingstiltak i akuttfasen av den alvorligste formen for hjerteinfarkt. Alle registre gir informasjon om hvorvidt retningslinjene for behandling blir etterfulgt. Det finnes flere eksempler på at data fra registrene benyttes av sykehusene i forbedring i pasientbehandlingen Registrene kan utnyttes i klinisk og epidemiologisk forskning. Data fra registrene benyttes til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunns-variable. I tillegg undersøkes om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet, behandlingsrutiner og prognose. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi undersøker derfor hvor komplett registrering av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad undersøkes ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen undersøkes ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomføring ny registrering og koding av disse. Prosjektet gir grunnlag for to medisinske PhD grader med prosjektansatt som hovedveileder: den første ble levert i 2016, den andre ble innlevert for bedømmelse i 2018. Prosjektansatt deltar i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt om årsaker til og endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, betydning av fysisk aktivitet, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt. Prosjektansatt har ledet den største randomiserte kliniske behandlingsstudie som til nå er gjennomført i Norge (Norwegian coronary stent trial - NORSTENT) som ble publisert i New England Journal of Medicine i 2016. Prosjektleder planlegger en stor sekundærprofylaktisk intervensjonsstudie fysisk trening etter hjerteinfarkt, og ble i 2018 tildelt i alt NOK 50 mill fra RHF-programmet for klinisk forskning og Norges forskningsråd.

Data fra de medisinske kvalitetsregistre benyttes til å forbedre pasientbehandlingen. Det er etablert en rekke kvalitetsindikatorer som måler i hvilken grad sykehusene følger anbefalte retningslinjer for behandlingen. For flere av disse kvalitetsindikatorene er det avdekket betydelig og sannsynligvis uberettiget variasjon. Det er iverksatt tiltak - og vi ser klare tegn til forbedringer. For akutt hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG er det fremdeles mange pasienter som venter for lenge på at det settes i gang definitiv behandling for å åpne den tilstoppete blodåren. Hjerteinfarktregisteret har påpekt dette overfor Helseforetakene.

2017
Helse Midt-Norge/St.Olavs Hospital har ansvar for å bygge opp og drifte flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning ved St.Olavs Hospital og NTNU.Hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak i Norge og vestlige land. I Norge har vi likevel inntil nylig ikke hatt systematisk kunnskap om hvor mange personer som rammes av disse sykdommene og hvordan det går med dem. Slik kunnskap er avgjørende for å finne frem til tiltak som kan forebygge sykdommene og forbedre behandlingen. I 2010 vedtok derfor Stortinget at det skal opprettes et nasjonalt register over hjerte- og karsykdommer med flere tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Registrene har vært operative fra 2012. Helse Midt Norge / St. Olavs Hospital har ansvar for å drifte fire kvalitetsregistre for hjerte-karsykdommer: Norsk hjerneslagregister, Norsk hjerteinfarktregister, Norsk register for karsykdommer, og Norsk hjertesviktregister. Norske sykehus er pålagt å innregistrere pasienter som omfattes av registrene. Registrene inneholder opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, og behandling. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan brukes til å kvalitetssikre behandlingen. Dette er det viktigste formålet med registrene. Det er utviklet indikatorer på behandlingskvalitet som offentliggjøres i årsrapporter og i offentlige media. For hjerteinfarkt er det påvist betydelige regionale variasjoner i behandlingen og unødvendige forsinkelse når det gjelder iverksetting av viktige behandlingstiltak i akuttfasen av den alvorligste formen for hjerteinfarkt. Alle registre gir informasjon om retningslinjene for behandling blir etterfulgt. Det finnes flere eksempler på at data fra registrene benyttes av sykehusene i forbedring i pasientbehandlingen Registrene kan utnyttes i klinisk og epidemiologisk forskning. Data fra registrene benyttes til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunns-variable. I tillegg undersøkes om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet, behandlingsrutiner og prognose. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi undersøker derfor hvor komplett registrering av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad undersøkes ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen undersøkes ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomføring ny registrering og koding av disse. Prosjektet gir grunnlag for to medisinske PhD grader med prosjektansatt som hovedveileder: den første ble levert i 2016, den andre leveres i 2018. Prosjektansatt deltar i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt om årsaker til og endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, betydning av fysisk aktivitet, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt. Prosjektansatt har ledet den største randomiserte kliniske behandlingsstudie som til nå er gjennomført i Norge (Norwegian coronary stent trial - NORSTENT) som ble poublisert i New England Journal of Medicine i 2016. I samarbeid med forskere ved St. Olavs Hospital / NTNU planlegges en stor randomisert sekundærprofylaktisk intervensjonsstudie for å undersøke langtidseffekter av fysisk trening etter hjerteinfarkt.

Data fra de medisinske kvalitetsregistre benyttes til å forbedre pasientbehandlingen. Det er etablert en rekke kvalitetsindikatorer som måler i hvilken grad sykehusene følger anbefalte retningslinjer for behandlingen. For flere av disse kvalitetsindikatorene er det avdekket betydelig og sannsynligvis uberettiget variasjon. Det er iverksatt tiltak - og vi ser klare tegn til forbedringer. For hjerteinfarktregisteret gjelder dette bl.a. andel pasienter med hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG som gjennomgår koronar angiografi (hjerterøntgen) innen anbefalt tid. For akutt hjerteinfarkt uten ST-segment elevasjon i EKG er det fremdeles mange pasienter som venter for lenge på at det settes i gang definitiv behandling for å åpne den tilstoppete blodåren. Hjerteinfarktregisteret har påpekt dette overfor Helseforetakene. Et viktig tiltak for å forbedre dette vil være å øke andel pasienter som behandles med prehospital trombolyse.

2016
Helse Midt-Norge/St.Olavs Hospital har ansvar for å bygge opp og drifte flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning ved St.Olavs Hopsital og NTNU.Hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak i Norge og vestlige land. I Norge har vi likevel inntil nylig ikke hatt systematisk kunnskap om hvor mange personer som rammes av disse sykdommene og hvordan det går med dem. Slik kunnskap er avgjørende for å finne frem til tiltak som kan forebygge sykdommene og forbedre behandlingen. I 2010 vedtok derfor Stortinget at det skal opprettes et nasjonalt register over hjerte- og karsykdommer med flere tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Registrene har vært operative fra 2012. Helse Midt Norge / St. Olavs Hospital har ansvar for å drifte fire kvalitetsregistre for hjerte-karsykdommer: Norsk hjerneslagregister, Norsk hjerteinfarktregister, Norsk register for karsykdommer, og Norsk hjertesviktregister. Norske sykehus er pålagt å innregistrere pasienter som omfattes av registrene. Registrene inneholder opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, og behandling. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan bidra til å kvalitetssikre behandlingen. Dette er det viktigste formålet med registrene. Det er utviklet indikatorer på behandlingskvalitet som offentliggjøres i årsrapporter og i offentlige media. For hjerteinfarkt er det påvist betydelige regionale variasjoner i behandlingen og unødvendige forsinkelse når det gjelder iverksetting av viktige behandlingstiltak i akuttfasen av den alvorligste formen for hjerteinfarkt. Alle registre gir informasjon om retningslinjene for behandling blir etterfulgt. Det finnes flere eksempler på at data fra registrene benyttes av sykehusene i forbeding i pasientbehandlingen Regsitrene kan utnyttes i klinisk og epidemiologisk forskning. Data fra registrene benyttes til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunnsvariable. I tillegg undersøkes om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet, behandlingsrutiner og prognose. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi undersøker derfor hvor komplett registrering av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad undersøkes ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen undersøkes ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomføring ny registrering og koding av disse. Prosjektet gir grunnlag for to medisinske PhD grader med prosjektansatt som hovedveileder: den første ble levert i 2016, den andre leveres i 2017. Prosjektansatt deltar i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt om årsaker til og endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, betydning av fysisk aktivitet, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt. Prosjektansatt har ledet den største randomiserte kliniske behandlingsstudie som til nå er gjennomført i Norge (Norwegian coronary stent trial - NORSTENT) som ble poublisert i New England Journal of Medicine i 2016. I samarbeid med forskere ved St. Olavs Hospital / NTNU planlegges en stor randomisert sekundærprofylaktisk intervensjonsstudie for å undersøke langtidseffekter av fysisk trening etter hjerteinfarkt.
2015
Ved St.Olavs Hospital/NTNU er det bygget opp nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen hjerteinfarkt og hjerneslag. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning ved St.Olavs Hospital og NTNU.Hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak i Norge og vestlige land. I Norge har vi likevel inntil nylig ikke hatt systematisk kunnskap om hvor mange personer som rammes av disse sykdommene og hvordan det går med dem som blir syk. Slik kunnskap er avgjørende for å finne frem til tiltak som kan forebygge sykdommene og forbedre behandlingen. I 2010 vedtok derfor Stortinget å opprette et nasjonalt register over hjerte- og karsykdommer med flere tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Registrene var operative fra 1.1.2012. Helse Midt Norge RHF / St. Olavs Hospital har ansvar for å drifte fire kvalitetsregistre for hjerte-karsykdommer: Norsk hjerneslagregister, Norsk hjerteinfarktregister, Norsk register for karsykdommer, og Norsk hjertesviktregister. Norske sykehus er pålagt å innregistrere pasienter som omfattes av registrene. Registrene inneholder opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, og behandling. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan bidra til å kvalitetssikre behandlingen. Data fra registrene benyttes til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunnsvariable. I tillegg undersøkes om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet, behandlingsrutiner og prognose. Registrene vil også gi informasjon om i hvilken grad anbefalte retningslinjer vedrørende behandling blir fulgt, og om det er forskjeller mellom sykehus og/eller helseregioner i behandlingspraksis. Data fra Norsk hjerteinfarktregister viser at det er betdyelige variasjoner mellom helseregioner når det gjelder hvordan pasienter med hjerteinfarkt behandles. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi undersøker derfor hvor komplett registrering av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad vil bli undersøkt ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen vil bli undersøkt ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomføring fornyet registrering og koding av disse. Dette prosjektet vil gi grunnlag for to medisinske PhD grader – en basert på data fra hjerteinfarktregisteret og en basert på data fra hjerneslagregisteret. Progresjon for PhD kandidatene er i henhold til plan. Prosjektansatt deltar i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt som omhandler årsaker til hjerte- og karsykdommer, endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt over tid, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, betydning av fysisk aktivitet, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt og truende hjerteinfarkt. I samarbeid med Helsedirektoratet etableres nasjonale kvalitetsindikatorer for behandlingskvalitet. Prosjektansatt er leder for den største randomiserte kliniske behandlingsstudie som er gjennomført i Norge: Norwegian coronary stent trial, NorStent, ClinicalTrials.gov Identifier: NCT00811772. Resultatene vil bli presentert i 2016. I samarbeid med forskere ved St. Olavs Hospital / NTNU planlegges en stor, randomisert sekundærprofylaktisk intervensjonsstudie for å undersøke langtidseffekter av fysisk trening etter hjerteinfarkt.
2014
St. Olavs Hospital har ansvar for å bygge opp og drifte flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Hensikten med dette prosjektet er å styrke forskningen knyttet til registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning i regionen.Hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak i Norge og vestlige land. I Norge har vi likevel ikke systematisk kunnskap om hvor mange personer som rammes av disse sykdommene, hvordan de behandles og hvordan det går med dem som blir syk. Slik kunnskap er avgjørende for å finne frem til tiltak som kan forebygge sykdommene og tiltak som kan forbedre behandlingen. I 2010 vedtok derfor Stortinget at det skal opprettes et nasjonalt hjerte-kar registre med flere tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Forskriften for registrene ble vedtatt i 2011, og registrene ble operative den 1.1.2012. Loven pålegger sykehusene å melde spesifikke tilstander og behandlinger til Hjerte-karregisteret. Helse Midt-Norge har ansvar for å bygge opp og drifte fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre; Norsk hjerteinfarktregisteret, Norsk hjerneslagregister, Norsk hjertesviktregister, og Norsk Karkirurgisk register. Arbeidet utføres ved registerenheten ved St. Olavs Hospital. Registrene samler opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, behandling, og resultat av behandlingen. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan bidra til å forbedre diagnostikk, pleie og behandling. Data fra registrene vil bli benyttet til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunnsvariable. I tillegg vil vi undersøke om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet og prognose. Registrene vil også gi informasjon om i hvilken grad anbefalte retningslinjer vedrørende behandling blir fulgt, og om det er forskjeller mellom sykehus og/eller helseregioner i behandlingspraksis. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi vil derfor undersøke hvor komplett registrering av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad vil bli undersøkt ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen vil bli undersøkt ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomføring fornyet registrering og koding av disse. I 2013 startet to PhD stipendiater med å undersøke kompletthet og korrekthet av Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister. Prosjektansatte bidrar aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt som omhandler årsaker til hjerte- og karsykdommer, endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt har over tid, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt og truende hjerteinfarkt. Professor i epidemiologi er prosjektleder for en randomisert nasjonal multisenterstudie (Norwegian coronary stent trial – NorStent. ClinicalTrials.gov Identifier: NCT00811772) der man sammenlikner effekten av to typer behandlinger hos 9013 pasienter med hjertesykdom. De første resultat fra NorStent vil foreligge i 2015. Gjennom prosjektet er det ansatt professor i hjerte- og karsykdommenes epidemiologi og professor i medisinsk statistikk ved Enhet for Anvendt Klinisk Forskning, NTNU. Prosjektet vil understøtte forskning tilknyttet de medisinske kvalitetsregistrene og styrke kardiovaskulær forskning generelt i regionene.
2013
St. Olavs Hospital har ansvar for å bygge opp og drifte flere nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen behandling av pasienter med hjerte- og karsykdommer. Hensikten med dette prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og bygge bro mellom epidemiologisk, klinisk og basal hjerte-karforskning i regionen.Hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak i Norge og vestlige land. I Norge har vi likevel ikke systematisk kunnskap om hvor mange personer som rammes av disse sykdommene og hvordan det går med dem som blir syk. Slik kunnskap er avgjørende for å finne frem til tiltak som kan forebygge sykdommene og forbedre behandlingen. I 2010 vedtok derfor Stortinget at det skal opprettes et nasjonalt hjerte-kar registre med flere tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Forskriften for registrene ble vedtatt i 2011, og registrene ble operative den 1.1.2012. Loven pålegger sykehusene å melde spesifikke tilstander og behandlinger til Hjerte-karregisteret. Helse Midt-Norge har ansvar for å bygge opp og drifte fire nasjonale medisinske kvalitetsregistre; Norsk hjerteinfarktregisteret, Norsk hjerneslagregister, Norsk hjertesviktregister, og Norsk Karkirurgisk register. Arbeidet utføres ved registerenheten ved St. Olavs Hospital. Registrene samler opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, behandling, og resultat av behandlingen. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan bidra til å forbedre diagnostikk, pleie og behandling. Data fra registrene vil bli benyttet til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunnsvariable. I tillegg vil vi undersøke om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet og prognose. Registrene vil også gi informasjon om i hvilken grad anbefalte retningslinjer vedrørende behandling blir fulgt, og om det er forskjeller mellom sykehus og/eller helseregioner i behandlingspraksis. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi vil derfor undersøke hvor komplett registrering av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad vil bli undersøkt ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen vil bli undersøkt ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomføring fornyet registrering og koding av disse. I 2013 startet to PhD stipendiater med å undersøke kompletthet og korrekthet av Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister. Prosjektansatte bidrar aktivt i nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt som omhandler årsaker til hjerte- og karsykdommer, endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt har over tid, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt og truende hjerteinfarkt. Professor i epidemiologi er prosjektleder for en randomisert nasjonal multisenterstudie (Norwegian coronary stent trial – NorStent. ClinicalTrials.gov Identifier: NCT00811772) der man sammenlikner effekten av to typer behandlinger hos 9013 pasienter med hjertesykdom. De første resultat fra NorStent vil foreligge i 2015. Gjennom prosjektet er det ansatt professor i hjerte- og karsykdommenes epidemiologi og professor i medisinsk statistikk ved Enhet for Anvendt Klinisk Forskning, NTNU. Prosjektet vil understøtte forskning tilknyttet de medisinske kvalitetsregistrene, og bidra til å styrke kardiovaskulær forskning generelt i regionen.
2012
Ved St.Olavs Hospital/NTNU er det bygget opp nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen hjerteinfarkt og hjerneslag. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning i regionen.Hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak i Norge og i de fleste andre land. Likevel vet vi ikke hvor mange som rammes av disse sykdommene i Norge og hvordan det går med dem som blir syk. Slik kunnskap er avgjørende for å finne frem til tiltak som kan forebygge sykdommer og forbedre behandlingen. I 2010 vedtok derfor Stortinget at det skal opprettes et nasjonalt hjerte-kar register med flere tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Forskriften for registrene ble vedtatt av regjeringen i 2011, og registrene er operative fra 1.1.2012. To av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene, hjerteinfarkt- og hjerneslagregisteret, er lagt til St.Olavs Hospital/NTNU. Registrene vil samle opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, og behandling. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan bidra til å kvalitetssikre behandlingen. Data fra registrene vil bli benyttet til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunnsvariable. I tillegg vil vi undersøke om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet og prognose. Registrene vil også gi informasjon om i hvilken grad anbefalte retningslinjer vedrørende behandling blir fulgt, og om det er forskjeller mellom sykehus og/eller helseregioner i behandlingspraksis. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi vil derfor undersøke hvor komplett registreringen av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad vil bli undersøkt ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen vil bli undersøkt ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomfører fornyet registrering og koding av disse. Prosjektet vil gi grunnlag for to medisinske PhD grader – en basert på data fra hjerteinfarktregisteret og en basert på data fra hjerneslagregisteret. Prosjektansatte bidrar aktivt i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt som omhandler årsaker til hjerte- og karsykdommer, endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt over tid, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, betydningen av fysisk aktivitet, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt og truende hjerteinfarkt. Gjennom prosjektet er det ansatt professor i hjerte- og karsykdommenes epidemiologi og professor i medisinsk statistikk ved Enhet for Anvendt Klinisk Forskning, NTNU. Prosjektet vil understøtte forskning tilknyttet hjerteinfarkt- og hjerneslagregisteret, og bidra til å styrke kardiovaskulær forskning i regionen.
2011
Ved St.Olavs Hospital/NTNU er det bygget opp nasjonale medisinske kvalitetsregistre innen hjerteinfarkt og hjerneslag. Hensikten med prosjektet er å styrke forskningen knyttet til disse registrene og den øvrige hjerte-kar epidemiologiske forskning i regionen.Hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak i Norge og vestlige land. I Norge har vi ikke systematisk kunnskap om hvor mange personer som rammes av disse sykdommene og hvordan det går med dem som blir syk. Slik kunnskap er avgjørende for å finne frem til tiltak som kan forebygge sykdommene og forbedre behandlingen. I 2010 vedtok derfor Stortinget at det skal opprettes et nasjonalt hjerte-kar register med flere tilknyttede nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Forskriften for registrene ble vedtatt av regjeringen i 2011, og registrene er operative fra 1.1.2012. To av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene, hjerteinfarkt- og hjerneslagregisteret, er lagt til St.Olavs Hospital/NTNU. Registrene vil samle opplysninger om symptomer, grunnlaget for diagnoser, resultat av diagnostiske prøver, og behandling. Ved å sammenstille disse opplysningene med andre helseregistrene, får man kunnskap som kan bidra til å kvalitetssikre behandlingen. Data fra registrene vil bli benyttet til å analysere hyppighet og prognose av hjerteinfarkt og hjerneslag i relasjon til alder, kjønn og andre demografiske bakgrunnsvariable. I tillegg vil vi undersøke om sykdomsyppighet og prognose endres over tid, og om det er regionale forskjeller i sykdomshyppighet og prognose. Registrene vil også gi informasjon om i hvilken grad anbefalte retningslinjer vedrørende behandling blir fulgt, og om det er forskjeller mellom sykehus og/eller helseregioner i behandlingspraksis. Medisinske kvalitetsregistre må være fullstendige og av god kvalitet for at de skal kunne oppfylle målsettingene. Vi vil derfor undersøke hvor komplett registreringen av hendelser er, og hvor nøyaktig informasjonen i registrene er. Registrenes dekningsgrad vil bli undersøkt ved å sammenholde opplysninger i kvalitetsregistrene med opplysninger i sykehusenes pasient administrative systemer og Norsk pasientregister. Nøyaktighet i registreringen vil bli undersøkt ved at man trekker et utvalg av hendelser registrert i kvalitetsregistrene og gjennomfører fornyet registrering og koding av disse. Prosjektet vil gi grunnlag for to medisinske PhD grader – en basert på data fra hjerteinfarktregisteret og en basert på data fra hjerneslagregisteret. Prosjektansatte bidrar aktivt i flere nasjonale og internasjonale forskningsprosjekt som omhandler årsaker til hjerte- og karsykdommer, endringer i forekomst og overlevelse av hjerteinfarkt over tid, diagnostikk av hjerteinfarkt, kjønnsforskjeller i risiko for hjerteinfarkt, betydningen av fysisk aktivitet, og behandling av pasienter med hjerteinfarkt og truende hjerteinfarkt. Gjennom prosjektet er det ansatt professor i hjerte- og karsykdommenes epidemiologi og professor i medisinsk statistikk ved Enhet for Anvendt Klinisk Forskning, NTNU. Prosjektet vil understøtte forskning tilknyttet hjerteinfarkt- og hjerneslagregisteret, og bidra til å styrke kardiovaskulær forskning generelt i regionen.
Vitenskapelige artikler
Olsen SJ, Schirmer H, Wilsgaard T, Bønaa KH, Hanssen TA

Employment status three years after percutaneous coronary intervention and predictors for being employed: A nationwide prospective cohort study.

Eur J Cardiovasc Nurs 2020 06;19(5):433-439. Epub 2020 feb 28

PMID: 32106706

Mølstad P, Nordrehaug JE, Steigen T, Giil LM, Wilsgaard T, Wiseth R, Bønaa KH

The Effect of Drug-Eluting Stents on Target Lesion Revascularization in Native Coronary Arteries: Results from the NORSTENT Randomized Study.

Cardiology 2020;145(6):333-341. Epub 2020 feb 25

PMID: 32097932

Govatsmark RES, Janszky I, Slørdahl SA, Ebbing M, Wiseth R, Grenne B, Vesterbekkmo E, Bønaa KH

Completeness and correctness of acute myocardial infarction diagnoses in a medical quality register and an administrative health register.

Scand J Public Health 2020 Feb;48(1):5-13. Epub 2018 sep 29

PMID: 30269654

Piccolo R, Bonaa KH, Efthimiou O, Varenne O, Baldo A, Urban P, Kaiser C, Remkes W, Räber L, de Belder A, van 't Hof AWJ, Stankovic G, Lemos PA, Wilsgaard T, Reifart J, Rodriguez AE, Ribeiro EE, Serruys PWJC, Abizaid A, Sabaté M, Byrne RA, de la Torre Hernandez JM, Wijns W, Jüni P, Windecker S, Valgimigli M,

Drug-eluting or bare-metal stents for percutaneous coronary intervention: a systematic review and individual patient data meta-analysis of randomised clinical trials.

Lancet 2019 06 22;393(10190):2503-2510. Epub 2019 mai 2

PMID: 31056295

Olsen SJ, Schirmer H, Wilsgaard T, Bønaa KH, Hanssen TA

Cardiac rehabilitation and symptoms of anxiety and depression after percutaneous coronary intervention.

Eur J Prev Cardiol 2018 Jul;25(10):1017-1025. Epub 2018 mai 30

PMID: 29846117

Dhar I, Svingen GFT, Pedersen ER, DeRatt B, Ulvik A, Strand E, Ueland PM, Bønaa KH, Gregory JF, Nygård OK

Plasma cystathionine and risk of acute myocardial infarction among patients with coronary heart disease: Results from two independent cohorts.

Int J Cardiol 2018 Sep 01;266():24-30. Epub 2018 apr 21

PMID: 29728335

Zuo H, Svingen GFT, Tell GS, Ueland PM, Vollset SE, Pedersen ER, Ulvik A, Meyer K, Nordrehaug JE, Nilsen DWT, Bønaa KH, Nygård O

Plasma Concentrations and Dietary Intakes of Choline and Betaine in Association With Atrial Fibrillation Risk: Results From 3 Prospective Cohorts With Different Health Profiles.

J Am Heart Assoc 2018 Apr 12;7(8). Epub 2018 apr 12

PMID: 29650710

Bønaa KH, Steigen T

Tidsskr Nor Laegeforen 2018 01 23;138(2). Epub 2018 jan 22

PMID: 29357628

Olsen SJ, Schirmer H, Bønaa KH, Hanssen TA

Cardiac rehabilitation after percutaneous coronary intervention: Results from a nationwide survey.

Eur J Cardiovasc Nurs 2018 03;17(3):273-279. Epub 2017 okt 19

PMID: 29048205

Albrektsen G, Heuch I, Løchen ML, Thelle DS, Wilsgaard T, Njølstad I, Bønaa KH

Risk of incident myocardial infarction by gender: Interactions with serum lipids, blood pressure and smoking. The Tromsø Study 1979-2012.

Atherosclerosis 2017 Jun;261():52-59. Epub 2017 apr 9

PMID: 28448842

Albrektsen G, Heuch I, Løchen ML, Thelle DS, Wilsgaard T, Njølstad I, Bønaa KH

Data on gender contrasts in the risk of incident myocardial infarction by age. The Tromsø Study 1979-2012.

Data Brief 2017 Aug;13():779-784. Epub 2017 jul 8

PMID: 28765828

Hopstock LA, Bønaa KH, Eggen AE, Grimsgaard S, Jacobsen BK, Løchen ML, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T

Longitudinal and secular trends in total cholesterol levels and impact of lipid-lowering drug use among Norwegian women and men born in 1905-1977 in the population-based Tromsø Study 1979-2016.

BMJ Open 2017 Aug 21;7(8):e015001. Epub 2017 aug 21

PMID: 28827236

Garcia Lopez M, Bønaa KH, Ebbing M, Eriksen EF, Gjesdal CG, Nygård O, Tell GS, Ueland PM, Meyer HE

B Vitamins and Hip Fracture: Secondary Analyses and Extended Follow-Up of Two Large Randomized Controlled Trials.

J Bone Miner Res 2017 Oct;32(10):1981-1989. Epub 2017 jun 28

PMID: 28574605

Wiseth R, Bønaa KH

Potential Implications of NORSTENT (Norwegian Coronary Stent Trial) in Contemporary Practice.

Circulation 2017 Aug 22;136(8):701-703.

PMID: 28827218

Bønaa KH, Steigen T

Coronary angiography in non-ST-elevation acute myocardial infarction - whom and when?

Tidsskr Nor Laegeforen 2017 11 28;137(22). Epub 2017 nov 13

PMID: 29181952

Bjørnestad EØ, Borsholm RA, Svingen GFT, Pedersen ER, Seifert R, Midttun Ø, Ueland PM, Tell GS, Bønaa KH, Nygård O

Neopterin as an Effect Modifier of the Cardiovascular Risk Predicted by Total Homocysteine: A Prospective 2-Cohort Study.

J Am Heart Assoc 2017 Nov 02;6(11). Epub 2017 nov 2

PMID: 29097387

Varmdal T, Janszky I, Bakken IJ, Ellekjær H, Fjærtoft H, Håberg SE, Bønaa KH

Percutaneous Coronary Intervention as a Trigger for Stroke.

Am J Cardiol 2017 Jan 01;119(1):35-39. Epub 2016 sep 29

PMID: 27776798

Albrektsen G, Bønaa KH

Body Iron Stores and the Gender Gap in Risk of Incident Myocardial Infarction-Reply.

JAMA Intern Med 2017 Apr 01;177(4):595-596.

PMID: 28384768

Varmdal T, Bakken IJ, Janszky I, Wethal T, Ellekjær H, Rohweder G, Fjærtoft H, Ebbing M, Bønaa KH

Comparison of the validity of stroke diagnoses in a medical quality register and an administrative health register.

Scand J Public Health 2016 Mar;44(2):143-9. Epub 2015 des 11

PMID: 26660300

Mannsverk J, Wilsgaard T, Mathiesen EB, Løchen ML, Rasmussen K, Thelle DS, Njølstad I, Hopstock LA, Bønaa KH

Trends in Modifiable Risk Factors Are Associated With Declining Incidence of Hospitalized and Nonhospitalized Acute Coronary Heart Disease in a Population.

Circulation 2016 Jan 05;133(1):74-81. Epub 2015 nov 18

PMID: 26582781

Malmo V, Langhammer A, Bønaa KH, Loennechen JP, Ellekjaer H

Validation of self-reported and hospital-diagnosed atrial fibrillation: the HUNT study.

Clin Epidemiol 2016;8():185-93. Epub 2016 jun 11

PMID: 27354826

Govatsmark RE, Sneeggen S, Karlsaune H, Slørdahl SA, Bønaa KH

Interrater reliability of a national acute myocardial infarction register.

Clin Epidemiol 2016;8():305-12. Epub 2016 aug 17

PMID: 27574467

Albrektsen G, Heuch I, Løchen ML, Thelle DS, Wilsgaard T, Njølstad I, Bønaa KH

Lifelong Gender Gap in Risk of Incident Myocardial Infarction: The Tromsø Study.

JAMA Intern Med 2016 Nov 01;176(11):1673-1679.

PMID: 27617629

Bønaa KH, Mannsverk J, Wiseth R, Aaberge L, Myreng Y, Nygård O, Nilsen DW, Kløw NE, Uchto M, Trovik T, Bendz B, Stavnes S, Bjørnerheim R, Larsen AI, Slette M, Steigen T, Jakobsen OJ, Bleie Ø, Fossum E, Hanssen TA, Dahl-Eriksen Ø, Njølstad I, Rasmussen K, Wilsgaard T, Nordrehaug JE,

Drug-Eluting or Bare-Metal Stents for Coronary Artery Disease.

N Engl J Med 2016 Sep 29;375(13):1242-52. Epub 2016 aug 29

PMID: 27572953

Nordrehaug JE, Wiseth R, Bønaa KH

Drug-Eluting or Bare-Metal Stents for Coronary Artery Disease.

N Engl J Med 2016 12 29;375(26):2604-2605.

PMID: 28029911

Wilsgaard T, Loehr LR, Mathiesen EB, Løchen ML, Bønaa KH, Njølstad I, Heiss G

Cardiovascular health and the modifiable burden of incident myocardial infarction: the Tromsø Study.

BMC Public Health 2015;15():221. Epub 2015 mar 6

PMID: 25885647

Wilsgaard T, Mathiesen EB, Patwardhan A, Rowe MW, Schirmer H, Løchen ML, Sudduth-Klinger J, Hamren S, Bønaa KH, Njølstad I

Clinically significant novel biomarkers for prediction of first ever myocardial infarction: the Tromsø Study.

Circ Cardiovasc Genet 2015 Apr;8(2):363-71. Epub 2015 jan 22

PMID: 25613532

Svingen GF, Schartum-Hansen H, Ueland PM, Pedersen ER, Seifert R, Ebbing M, Bønaa KH, Mellgren G, Nilsen DW, Nordrehaug JE, Øyen J, Nygård O

Elevated plasma dimethylglycine is a risk marker of mortality in patients with coronary heart disease.

Eur J Prev Cardiol 2015 Jun;22(6):743-52. Epub 2014 mar 26

PMID: 24671904

Hopstock LA, Bønaa KH, Eggen AE, Grimsgaard S, Jacobsen BK, Løchen ML, Mathiesen EB, Njølstad I, Wilsgaard T

Longitudinal and Secular Trends in Blood Pressure Among Women and Men in Birth Cohorts Born Between 1905 and 1977: The Tromsø Study 1979 to 2008.

Hypertension 2015 Sep;66(3):496-501. Epub 2015 jul 20

PMID: 26195482

Varmdal T, Ellekjær H, Fjærtoft H, Indredavik B, Lydersen S, Bonaa KH

Inter-rater reliability of a national acute stroke register.

BMC Res Notes 2015;8():584. Epub 2015 okt 19

PMID: 26483044

Mannsverk Jan, Wilsgaard Tom, Njølstad Inger, Hopstock Laila Arnesdatter, Løchen Maja-Lisa, Mathiesen Ellisiv B, Thelle Dag S, Rasmussen Knut, Bønaa Kaare Harald

Age and gender differences in incidence and case fatality trends for myocardial infarction: a 30-year follow-up. The Tromso Study.

Eur J Prev Cardiol 2012 Oct;19(5):927-34. Epub 2011 aug 22

PMID: 21859780

Hopstock Laila Arnesdatter, Fors Ane Schwenke, Bønaa Kaare Harald, Mannsverk Jan, Njølstad Inger, Wilsgaard Tom

The effect of daily weather conditions on myocardial infarction incidence in a subarctic population: the Tromsø Study 1974-2004.

J Epidemiol Community Health 2012 Sep;66(9):815-20. Epub 2011 jun 6

PMID: 21652517

Berntsen Rolf Franck, Bønaa Kaare H, Huikuri Heikki V, Rasmussen Knut

Determinants of cardiac vagal regulation: a cross-sectional study in a general population.

Auton Neurosci 2011 Jul;162(1-2):54-9. Epub 2011 apr 20

PMID: 21511544

Bønaa Kaare Harald

Myocardial infarction mortality.

Tidsskr Nor Laegeforen 2011 Mar;131(5):440-1.

PMID: 21383780

Mathiesen Ellisiv B, Johnsen Stein Harald, Wilsgaard Tom, Bønaa Kaare H, Løchen Maja-Lisa, Njølstad Inger

Carotid plaque area and intima-media thickness in prediction of first-ever ischemic stroke: a 10-year follow-up of 6584 men and women: the Tromsø Study.

Stroke 2011 Apr;42(4):972-8. Epub 2011 feb 10

PMID: 21311059

Hopstock Laila Arnesdatter, Wilsgaard Tom, Njølstad Inger, Mannsverk Jan, Mathiesen Ellisiv B, Løchen Maja-Lisa, Bønaa Kaare Harald

Seasonal variation in incidence of acute myocardial infarction in a sub-Arctic population: the Tromsø Study 1974-2004.

Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2011 Apr;18(2):320-5.

PMID: 20606596

Kvåle R, Bønaa KH, Forster R, Gravningen L, Juliuussen PB, Myklebust TÅ.

Does a history of cardiovascular disease or cancer affect mortality after SARS-CoV-2 infection?

Tidsskr Nor Lægeforen 2020; 140 (2). PMID: 33528146

Hopstock LA, Barnett AG, Bønaa KH, Mannsverk J, Njølstad, Wilsgaard T

Seasonal variation in cardiovascular disease risk factors in a subarctic population: the Tromsø study 1979-2008

J Epidemiol Community Health 2013;67:113-118.

Vollset SE, Clarke R, Lewington S, Ebbing M, Halsey J, Lonn E, Armitage J, Manson JE, Hankey GJ, Spence JD, Galan P, Bønaa KH, Jamison R, Gaziano JM, Guarino P, Baron JA, Logan RF, Giovannucci EL, den Heijer M, Ueland PM, Bennett D, Collins R, Peto R.

Effects of folic acid supplementation on overall and site-specific cancer

Lancet 2013; 381:1029-36

Doktorgrader
Ragna Elise Støre Govatsmark

Acute Myocardial Infarction diagnosois in Norwegian Health Registers. Qality assessmemnt and use in research

Disputert:
mai 2019
Hovedveileder:
Kaare Harald Bønaa
Jan Mannsverk

The epidemiology of acute myocardial infarction. Trends in incidence, risk factors, severity and ouctomes

Disputert:
november 2019
Hovedveileder:
Kaare Harald Bønaa
Torunn Varmdal

Gaining knowledge through health registers. Utility of the Norwegian Stroke Register and the Norwegian Patient Register

Disputert:
november 2016
Hovedveileder:
Kaare Bønaa
Deltagere
  • Rune Kvåle Prosjektleder
  • Stig Arild Slørdahl Medveileder, biveileder
  • Henrik Schirmer Medveileder, biveileder
  • Jan Torbjørn Mannsverk Postdoktorstipendiat
  • Siv Olsen Doktorgradsstipendiat
  • Rune Wiseth Prosjektdeltaker
  • Tom Wilsgaard Prosjektdeltaker
  • Ulrik Wisløff Prosjektdeltaker
  • Inger Njølstad Prosjektdeltaker
  • Marta Ebbing Prosjektdeltaker
  • Ragna Elise Støre Govatsmark Doktorgradsstipendiat
  • Kaare Bønaa Prosjektleder
  • Dennis W.T. Nilsen Prosjektdeltaker
  • Jan Erik Nordrehaug Prosjektdeltaker
  • Lars Aaberge Prosjektdeltaker
  • Torunn Varmdal Doktorgradsstipendiat
  • Bent Indredavik Prosjektdeltaker
  • Grethe Albrektsen Prosjektdeltaker
  • Kaare Harald Bønaa Prosjektleder

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler