En randomisert kontrollert behandlingsstudie av en kommunal lavterskel intervensjon for foreldre med småbarn: videobasert veiledning etter Marte meo prinsipper av foreldre – barn interaksjon med risiko for utvikling av psykososiale vansker

Å fange opp og behandle tidlige problemer i foreldre – barn relasjonen etter fødsel er avgjørende da en god relasjon danner grunnlaget for en normal utvikling hos barnet. Det er også viktig å få mer kunnskap om hvordan foreldres psykiske vansker, som symptomer på depresjon og personlighetsforstyrrelse har betydning for barna, forholdet mellom foreldre og barn og for selve behandlingen når det oppstår problemer. Avhandlingen har hatt som målsetning å undersøke effekten av den mest brukte metoden som tilbys foreldre som har vansker i relasjonen til sine små barn, manualbasert Marte Meo eller såkalt Video-feedback of Infant Parent Interaction (VIPI). VIPI er et åtte ukers veiledningsprogram basert på videopptak av foreldrene i samspill med barna, veiledningen foregår hjemme. Videoklipp blir brukt i tilbakemelding til foreldrene for å belyse og utvikle viktige sider av samspillet og for støtte opp under det som er velfungerende i relasjonen. Vi fant at veiledningen på kort sikt bedret foreldre – barn forholdet sammenlignet med familier som fikk vanlig oppfølging på helsestasjonen. Metoden viste seg også på lang sikt å ha effekt på barnas sosiale og emosjonelle utvikling og foreldrenes depresjons-symptomer. Dersom foreldrene viste symptomer på depresjon, paranoid og avhengig personlighetsforstyrrelse, syntes det å være ekstra gunstig å bli tilbudt veiledning framfor å få ordinær oppfølging. Det kan synes som om foreldre som har symptomer på schizotyp personlighetsforstyrrelse er mindre sensitive, invaderende og har problemer med å lage god struktur i samspillet med barna sine. Barna på sin side synes å respondere dårligere på de voksnes initiativ til samspill. Vi fant i tillegg at foreldre med symptomer på borderline personlighetsforstyrrelse framsto mer fiendtlige i relasjonen til barna. I en av studiene i avhandlingen så vi at det kan være nyttig å bruke et enkelt spørreskjema, the Mother and Baby Interaction Scale (MABISC), for å fange opp tidlige vansker i foreldre – barn relasjonen. Skjemaet viser lovende måleegenskaper, videre undersøkelser er likevel nødvendig for å bekrefte hvor vidt det egner seg til mer utstrakt bruk. Studiene som inngår i avhandlingen baserer seg på data fra to utvalg. Det ene utvalget besto av 160 foreldre, primært mødre, rekruttert fra fem bydeler i Trondheim/Oslo og seks kommuner på Østlandet. Foreldrene oppgav problemer i samspillet med barn i alderen 0-2 år. Til stross for utstrakt bruk av Marte Meo, er metoden lite forsket på. I tillegg til effektmåling hadde vi fokus på faktorer som virket inn på effekten av veiledningen. Manualen ble utviklet før studieoppstart og er egnet for familier med barn opp til 2 år. Vi målte effekt rett etter og seks måneder etter avsluttet VIPI-veiledning sammenlignet med ordinær oppfølging ved helsestasjonen. Data fra det samme studieutvalget ble også brukt til å undersøke foreldres symptomer på ti ulike personlighetsforstyrrelser og hvordan relasjonen mellom foreldre og barn syntes å være påvirket av disse symptomene ett år etter. Vårt andre utvalg besto av 76 nybakte mødre rekruttert fra seks fastlegekontor i Trondheim, mødrene fylte ut spørreskjema to og fire måneder etter fødsel. MABISC ble sammenlignet med en metode mye brukt i tidligere forskning. Hovedfokus i avhandlingen har vært å bidra til evidens for videre bruk av Marte Meo ved samspillsvansker i primærhelsetjenesten. Våre funn tyder på at metoden har god effekt både på kort og lang sikt, spesielt dersom foreldrene har psykiske vansker som symptomer på depresjon eller personlighetsforstyrrelser. Et av funnene i studien indikerer imidlertid at det er behov for mer målrettet forskning på om familier hvor foreldre har symptomer på narsissistisk personlighetsforstyrrelse har effekt av Marte Meo- veiledning. Hvordan foreldres symptomer på ti ulike personlighetsforstyrrelser påvirker deres og barnas atferd i det gjensidige samspillet i familier med små barn, har også vært undersøkt i en av våre delstudier. Med unntak av en del litteratur på hvordan mødres Borderline personlighetsforstyrrelse påvirker dette samspillet, foreligger det svært få publikasjoner som omhandler effekt av de øvrige personlighetsforstyrrelsen. Vår studie har derfor bidratt til å identifisere risikofamilier slik at tiltak rettet mot samspillsvansker kan bli satt inn så tidlig som mulig. Avhandlingen inkluderer en preliminær validering av the Mother and Baby Interaction Scale, som kan være et anvendelig instrument for å fange opp mødres tidlige samspillsvansker med barnet etter fødsel. Skalaen egner den seg best til å bruke i sin helhet, gjerne i forbindelse med en barsels-samtale i primærhelsetjeneste. En har så langt ikke undersøkt sensitivitet, spesifisitet og kuttepunkt- verdier for skalaen.