Kroppsbildeforstyrrelser og overdreven fysisk aktivitet hoskvinnelige pasienter med spiseforstyrrelse.

Sluttrapport: Doktorgradsavhandling: Kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening hos kvinnelige pasienter med spiseforstyrrelser Artikkel1: Publisert 2012. Artikkel 2: Publisert 2015. Studie 3: Gjennomført i 2015, artikkel publisert februar 2016 Avhandling: Levert januar 2016. Disputas: 10.5.16 Finansiering: Samarbeidsorganet (2014 og 2015). Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) i Helse Midt-Norge (2013 og 2016). Bakgrunn: Kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening er anerkjent som sentrale symptomområder hos pasienter med spiseforstyrrelser. Forskning har knyttet begge områdene til hele sykdomsforløpet; med betydning for utvikling, som vedlikeholdende faktor og som faktor for økt tilbakefallsrisiko. I fagfeltet er det økende enighet om at dette er sammensatte fenomen. Kroppsbildeforstyrrelse inkluderer vurdering og oppfatning av egen kropp gjennom persepsjon, men også tanker, følelser og holdninger. Tvangspreget trening kan beskrives ved en kvantitativ og en kvalitativ del. Forståelsen for at kvalitative element (negative tanker og holdninger) har større betydning enn kvantitative element (frekvens, intensitet, varighet) for pasienter med spiseforstyrrelser har økt. Mange pasienter oppnår tilfriskning gjennom behandling. På samme tid viser forskning at en relativt stor andel (20–30 %) ikke oppnår ønsket tilfriskning over tid. For å utvikle mer tilpassede behandlingstiltak, som kan fremme bedring hos flere pasienter, er det behov for mer kunnskap. Målet med avhandlingen har vært å bidra med økt kunnskap om kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening i behandling av pasienter med spiseforstyrrelser. Metode: Pasientene er rekruttert fra RKSF. Måleinstrument: Selvrapporteringsskjema for spiseforstyrrelsessymptom, kroppsbilde, generell psykopatologi, interpersonlige problem, depresjon og kroppsmassindeks (KMI). Studie 1 og 3 er forløpsstudier med data fra innleggelse og utskriving. Studie 3 har også oppfølgingsdata. Utfallsmål er definert som reduksjon av spiseforstyrrelsessymptom målt ved Eating Disorder Inventory (EDI-2), og vektøkning for pasienter med undervekt ved innleggelse. Studie 2 er en validering av selvrapporteringsskjemaet Exercise and Eating Disorders (EED). Pasientene ble sammenlignet med en kontrollgruppe med kvinnelige elever og studenter fra en videregående skole og to høyskoler i regionen. Resultat: Studie 1: Resultatene viste signifikant bedring av kroppsbildeforstyrrelsen fra innleggelse til utskriving. Underområdet «fortrolighet med egen kropp» endret seg mest. Resultatene indikerte at denne endringen hadde signifikant betydning for behandlingsresultat for utfallsmålet målt ved (EDI-2), og at denne effekten er i hovedsak knyttet til underområdet «fortrolighet med egen kropp». Studie 2: Analysene viste adekvate psykometriske egenskaper for EED skjemaet, og en firefaktor struktur: 1) Tvangspreget trening, 2) Positiv og frisk trening 3) Bevissthet om kroppslige signaler, og 4) Trening for kropp og utseende. Måleinstrumentet skilte signifikant mellom pasienter og kontrollgruppen. Studie 3: Resultatene viste signifikant bedring av tanker og holdninger til tvangspreget trening målt med EED skjemaet gjennom forløpet. Funnene indikerte at endringen har betydning for behandlingsresultatet for utfallsmålene: Redusert spiseforstyrrelsessymptom målt ved EDI-2 og vektøkning for pasienter med undervekt ved innleggelse (KMI = 18.5). Konklusjon: Resultat fra forløpsstudiene viste endring av kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening gjennom behandlingsforløp, og indikerte at begge faktorene har betydning for behandlingsresultat. Valideringsstudien viste at EED skjemaet fanger opp kliniske problemområder knyttet til tvangspreget trening, og kan være et nyttig klinisk måleinstrument. Resultatene bekrefter eksisterende kunnskap, men bidrar også med ny kunnskap om betydningen av kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening i behandlingen av pasienter med spiseforstyrrelser. Resultatene fra studiene har først kommet til nytte for pasienter og behandlere ved Regionalt kompetansesenter for spiseforstyrrelser (RKSF) i Helse Midt-Norge gjennom overføring av ny kunnskap om kroppsbildeforstyrrelser og tvangspreget trening til det kliniske fagmiljøet. Ny kunnskap som bidrar til bedre kartlegging, og økt forståelse for faktorer med betydning for behandlingsresultat er viktig for pasienter, pårørende og behandlere på kort og lang sikt. Behandlere kan bruke kunnskapen i møte med pasienten, for å få en god oversikt over den enkeltes symptombilde. Noe som kan bidra til igangsetting av bedre tilpassede behandlingstiltak. Gjennom pårørendeopplæring får pasientens nærmeste del i ny kunnskap, og råd om hvordan de på en best mulig måte kan forholde seg til kroppsbildeforstyrrelse og tvangspreget trening hjemme. Vår erfaring er at bedre behandling av pasienter kan bidra til redusert belastning for pårørende. Andre perspektiv på nytteverdi: Generelt: Forskningsresultatene knyttet til kroppsbildeforstyrrelse og tvangspreget trening har betydning for pasientbehandling og kvalitet på helsetjenesten. På et overordnet nivå kan resultatene dermed ha betydning for planlegging av gode behandlingsforløp. Det kan fremme tilfriskning for flere, noe som igjen kan føre til bedre fungering og økt samfunnsdeltagelse. Deler av resultatene kan også ha et forebyggende perspektiv. Regionalt/Nasjonalt/Internasjonalt: Som regionalt kompetansesenter er RKSF i kontakt med våre samarbeidspartnere, og veiledning og undervisning er sentrale arbeidsoppgaver. Det blir vektlagt at kunnskap som formidles skal være kunnskapsbasert, og resultat fra klinisk forskning er en viktig faktor. Deltagelse i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk kan bidra til at kunnskap formidles og deles slik behandlere, pasienter, og deres pårørende andre steder kan få nytte av forskningsresultatene. Spesialenhetene for behandling av spiseforstyrrelser i Norge er samlet i nasjonale nettverk, hvor det også er undernettverk for fysioterapeuter. Fysioterapeuter er sentrale i planlegging og gjennomføring av tiltak rettet mot kroppsbildeforstyrrelser, fysisk aktivitet og trening. Nettverkene er naturlige arenaer for kunnskapsformidling. Noe som kan bidra til at behandlingstiltak i økende grad bygger på forskningsbasert kunnskap på nasjonalt nivå. Forebygging / tidlig intervensjon: For å gi god helsehjelp lokalt og nasjonalt, og på forskjellige nivå i helsetjenesten, er det helt nødvendig med kunnskap om forskjellige symptområder. Pasienter og pårørende bør kunne forvente at helsepersonell vet om og gjenkjenner når kroppsbilde, og sunn og frisk trening blir et problem. Det er viktig å bli møtt med faglighet og kunnskap på en bedre måte enn det mange erfarer i dag. Skolehelsetjenesten er en viktig arena. Tidlig identifisering gir mulighet til tidlig intervensjon. Forståelse for når videre henvisning er nødvendig er også viktig. For utøvere og familier i idrettsmiljø er det viktig at trenere og ledere har kunnskap om negativ utvikling av trening, slik at tidlig identifisering og intervensjon er mulig. Slik kunnskap kan i tillegg ha et forebyggende perspektiv. Om kunnskapen integreres og fremmer treningsmiljø som reduserer risikoen for utvikling av tvangspreget trening, kan det føre til at flere kan fortsette med sin idrett på en positiv måte og frisk måte.