Hva fremmer og hemmer bruk, vedlikehold og videreutvikling av samtalemetoden Motiverende Intervju etter endt opplæring?

Sluttrapport ble sendt pr mail i februar 2018, da prosjektet ble stoppet på grunn av for lite datagrunnlag. Jeg ba da om at tilbakeføring av midler ble utsatt på grunn av at krav om honorar for analysearbeid ikke var mottatt. Dette er fortsatt ikke mottatt, så resterende beløp vil bli returnert så snart det er mulig. Siden den gang har en fagartikkel blitt publisert og en vitenskaplig artikkel er inne til vurdering nå. Det følgende er rapporten som ble sendt i februar 2018. Hva fremmer og hemmer bruk, vedlikehold og videreutvikling av samtalemetoden Motiverende Intervju etter endt opplæring? NORD Universitet, campus Røstad, har siden 2007 undervist i Motiverende Intervju. Utdanningen på 30 stp har uteksaminert ca 350 studenter. Litteratursøk viser liten kunnskap om hvordan MI best læres og vedlikeholdes. Denne studien ønsker å skaffe kunnskap om evt kjennetegn ved de som bruker MI ifht de som ikke bruker MI etter endt utdanning. Samtalemetoden Motiverende Intervju (MI) har de siste årene fått stadig større utbredelse på flere områder, og spesielt innen helse- og sosialtjenestene i Norge. Det har også ført til et økt behov for MI-kompetanse og det tilbys i dag ulike kurs samt utdanning ved høgskoler og universiteter. Litteratursøk viser at det er lite kunnskap om hvordan MI best læres, vedlikeholdes og videreutvikles etter endt opplæring. Hvorvidt studenter og fagfolk faktisk bruker MI i klient- og pasientsamtaler kan måles ved hjelp av et anerkjent og kvalitetssikret skåringsskjema, Motivational Interviewing Treatment Integrity (MITI). I Europa er det kun Karolinska Institutet i Stockholm og Bergensklinikkene som er godkjent for å analysere slike samtaler. Vinteren 2014 ble det derfor søkt Samarbeidsorganet ved Helse Midt-Norge (HMN) og NTNU om 500.000 NOK, til en studie med fokus på anvendelse av MI etter endt opplæring fra. Søknaden ble innvilget, og ett studentkull ved NORD Universitet ble invitert til å delta i første omgang. Totalt 30 studenter sa ja og skrev under samtykkeerklæring om taushetsplikt. Studien består av følgende delstudier: 1) WAI-studie (Working Alliance Inventory, dvs arbeidsallianse) ved oppstart og avslutning av undervisning, samt 1 -2 ganger etter endt opplæring. Deltakerne fyller ut et WAI-skjema som samla gir informasjon om hvordan de vurderer egen evne til alliansebygging med sine klienter/pasienter. 2) Opptak av to klient-/pasientsamtaler pr deltaker i løpet av undervisningsperioden. Samtalene sendes transkribert (nedskrevet) til Bergensklinikken for MITI-koding og -analyse. 3) Opptak av to klient-/pasientsamtaler pr deltaker 6 og 12 mnd etter endt opplæring. Samme prosedyre som for pkt 2. 4) Samtaler med et utvalg deltakere om forhold knytta til vedlikehold og videreutvikling av MI 5) Skriving av 3-4 vitenskaplige artikler/fagartikler. 1) WAI er gjennomført ved start og slutt av undervisningsperioden. Analyse gjennomført og vitenskapelig artikkel til vurdering i februar 2019. 2) Samtalene er tatt opp med kun lydopptak, videresendt og analysert ved Bergensklinikkene. Klienter og pasienter som har deltatt i samtalene, har også underskrevet en samtykkeerklæring. Alt i denne fasen har tatt lengre tid enn planlagt og siste analyse kom i november 2016. Dette har så langt medført en revurdering av prosjektplan og prosjektframdrift. 3) Det ble i 2017 sendt ut invitasjon til/påminnelse til samme studentgruppe om videre deltakelse. Kun 4 respondenter på denne innsamlingsrunden 4) På bakgrunn av svært lav deltakelse under pkt 3 og med tanke på tiden som har gått, vurderes videre innsamling av data som uaktuelt. Prosjektet vurderes derfor å avsluttes. 5) Fagartikkel antatt i Fontene januar 2019. Vitenskapelig artikkel under review nå (se pkt 1). Studien gir ingen signifikante funn som kan sies å ha betydning for helsetjenesten.