Chronic Lyme Disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenon

Chronic Lyme Disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenon"Kronisk Lyme borreliose"(KLD), eller helseplager som relateres til flåttsykdom: Epidemiologi i form av kartlegging av forekomst på KLD, kliniske karakteristika og laboratoriefunn. Pasienter med mistenkt KLD leverer blodprøver for videre analyser. Vi har også studert effekten av lengre varighet av standard antibiotika mot nevroborreliose.Vi har rekruttert pasienter med antatt kronisk Lyme borreliose (KLD) (N=478) og sammenlignet med en kontrollgruppe uten pågående mistanke om flåttinfeksjon fra et høyendemisk område (Søgne) for flåttsykdommer i Vest-Agder (TickVa) (n=2802). Vi studerer serologi og PCR sammen med kliniske karakteristika hos pasienter som selv mener å være langvarig syke av borreliose. Det benyttes spørreskjemaer, fastlegejournaler og blodprøver som kilder. En intervensjonsstudie (medforfatterskap) der vi såg på langvarige symptomer opp mot varighet på antibiotikabehandling er publisert (Solheim et. al , 2022). Det planlegges totalt fire artikler i avhandlingen.

Chronic Lyme Disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenonVi studerer fenomenet kronisk Lyme borreliose (KLD) med fokus på: Epidemiologi i form av kartlegging av forekomst på KLD, kliniske karakteristika og laboratoriefunn. Vi inviterer pasienter med KLD til å levere blodprøver for videre analyser (WP-1). Vi studerer også effekten ved lengre varighet av standard antibiotika mot nevroborreliose (WP-2).For WP-2 har vi rekruttert 13 pasienter fra Møre og Romsdal. Målet var å oppnå 120 pasienter fra alle de regionale sentre. Artikkelen (artikkel 4) er publisert. I WP-1 skulle vi etter opprinnelig protokoll rekruttere pasienter med antatt kronisk Lyme borreliose (KLD) på landsbasis via fastlegene. Vi har sendt invitasjonsbrev, og purret en gang ved telefonkontakt, SMS og e-post. Dette har bare ført til ca. 5 % responsrate, og 13 rekrutterte pasienter fra denne metoden. Det ble deretter rekruttert 108 pasienter fra blant annet Norsk lyme-borreliose forening via fastlegene for studier på serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med antatt KLD. Denne endringen ble godkjent av REK. Av disse har vi fått 97 besvarte spørreskjema, og vi bruker en frisk kontrollgruppe fra et høyendemisk område (Søgne) for flåttsykdommer i Vest-Agder (TickVa) til sammenligning. Artikkel 1 som er påbegynt ser på forskjeller mellom friske individer fra et høyendemisk område (Søgne) sammenlignet med syke (n=108). Vi får her studert serologi og kliniske karakteristika hos pasienter som selv mener å være langvarig syke av borreliose. På grunn av svak rekruttering fra de tilfeldig utvalgte fastlegene, ble det planlagt en ny digital rekrutteringsmetode. Etter saksbehandlingstid og godkjent finansiering og tillatelser med ny prosjektsøknad, kunne vi endelig starte planlegging og implementering av den digitale metoden. Vi har derfor rekruttert direkte mot en representativ studiepopulasjon fra den norske befolkningen. Med denne metoden har vi trukket ut et tilfeldig utvalg fra Folkeregisteret på til sammen 270.000 individer fordelt ut fra forekomst på Lyme borreliose i de ulike fylkene og befolkningstettheten. Vi får da ca. den samme størrelsen på studiepopulasjonen som da vi rekrutterte via fastlegene, men vi trekker ut noen flere fra de høyendemiske områdene. Vi har deretter sendt SMS og/eller brev med link til inklusjonskriterier, invitasjonsbrev, samtykkebrev og spørreskjema. De har oppgitt sin fastlege, og blodprøveglass er sendt direkte til fastlegen. Kun de som oppfyller inklusjonskriteriene går videre i undersøkelsen. Med dette vil vi gjennomføre en studie på forekomst av KLD i Norge (artikkel 2) med fokus på assosiasjoner og risikofaktorer i tillegg til seroepidemiologi. Vi vil også kunne vurdere komorbiditet og sammenstille opplysninger med fastlegejournaler. Det kan også bli aktuelt å bruke Reseptregisteret med tanke på medikamentell behandling, om vi ikke får nok informasjon fra journalene. Vi har med denne metoden fått inn 383 deltagere. I den aktuelle gruppen (n=383) ble det oppdaget 11 tilfeller av en sjelden flåttbåren mikrobe i form av Neoehrlichia mikurensis. Subgruppen med de 11 blir studert nærmere i en egen artikkel (artikkel 3) under utarbeiding. Det blir sammenlignet med kontroller rekruttert fra WP-1 uten påvist mikrobe (n=274), i tillegg til svenske, norske og tyske normative data der det er hensiktsmessig. Pasientene (n=11) har også blitt intervjuet per telefon for å avdekke relevante kliniske karakteristika.

Chronic Lyme Disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenonVi studerer fenomenet kronisk Lyme borreliose (KLD) med fokus på: Epidemiologi i form av kartlegging av forekomst på KLD, kliniske karakteristika og laboratoriefunn. Vi inviterer pasienter med KLD til å levere blodprøver for videre analyser (WP-1). Vi studerer også effekten ved lengre varighet av standard antibiotika mot nevroborreliose (WP-2).For WP-2 har vi rekruttert 13 pasienter fra Møre og Romsdal. Målet var å oppnå 120 pasienter fra alle de regionale sentre. Innsamlingsperioden av data til denne studien er ferdig. I WP-1 skulle vi etter opprinnelig protokoll rekruttere pasienter med antatt kronisk Lyme borreliose (KLD) på landsbasis via fastlegene. Vi har sendt invitasjonsbrev, og purret en gang ved telefonkontakt, SMS og e-post. Dette har bare ført til ca. 5 % responsrate, og 13 rekrutterte pasienter fra denne metoden. Det ble deretter rekruttert 108 pasienter fra blant annet Norsk lyme-borreliose forening via fastlegene for studier på serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med antatt KLD. Denne endringen ble godkjent av REK. Av disse har vi fått 97 besvarte spørreskjema, og vi bruker en frisk kontrollgruppe fra et høyendemisk område (Søgne) for flåttsykdommer i Vest-Agder (TickVa) til sammenligning. Analyse og skrivearbeid er i gang, der vi ser på forskjeller mellom friske individer fra et høyendemisk område sammenlignet med syke. Vi får her studert serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med antatt KLD. På grunn av svak rekruttering fra de tilfeldig utvalgte fastlegene, ble det planlagt en ny digital rekrutteringsmetode. Etter saksbehandlingstid på diverse søknader for finansiering og tillatelser med ny prosjektsøknad, kunne vi endelig starte planlegging og implementering av den digitale metoden. Vi har derfor rekruttert direkte mot en representativ studiepopulasjon fra den norske befolkningen. Med denne metoden har vi trukket ut et tilfeldig utvalg fra Folkeregisteret på til sammen 270.000 individer fordelt ut fra forekomst på Lyme borreliose i de ulike fylkene og befolkningstettheten. Vi får da ca. den samme størrelsen på studiepopulasjonen som da vi rekrutterte via fastlegene, men vi trekker ut noen flere fra de høyendemiske områdene. Vi har deretter sendt SMS og/eller brev med link til inklusjonskriterier, invitasjonsbrev, samtykkebrev og spørreskjema. De har oppgitt sin fastlege, og blodprøveglass er sendt direkte til fastlegen. Kun de som oppfyller inklusjonskriteriene går videre i undersøkelsen. Med dette vil vi gjennomføre en prevalensstudie på CLD i Norge der vi vil se på assosiasjoner og risikofaktorer i tillegg til seroepidemiologi. Vi vil vurdere komorbiditet og sammenstille opplysninger med fastlegejournaler. Det kan også bli aktuelt å bruke Reseptregisteret med tanke på medikamentell behandling, om vi ikke får nok infromasjon fra journalene. Vi har med denne metoden fått inn 383 deltagere til to artikler: En prevalensstudie og en artikkel om serologi. Med dette kan vi også sammenligne resultatene mellom fastlegemeldte, individmeldte og MSIS-meldte pasienter i Norge. Denne studien er er godkjent av REK Sør-Øst. Prosjektet har vært forsinket grunnet covid-19-pandemien, men de fleste blodprøvene er nå analysert ved Folkehelseinstituttet. Videre er det i den aktuelle gruppen oppdaget 11 tilfeller av en sjelden flåttbåren mikrobe i form av Neoehrlichia mikurensis, som også vil bli studert nærmere i en egen artikkel. Stipendiaten har hatt permisjon fra forskning i hele 2021 grunnet klinisk arbeide.

Chronic Lyme Disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenonVi studerer fenomenet kronisk Lyme borreliose (KLD) med fokus på: Epidemiologi i form av kartlegging av forekomst på KLD, kliniske karakteristika og laboratoriefunn. Vi inviterer pasienter med KLD til å levere blodprøver for videre analyser (WP-1). Vi studerer også effekten ved lengre varighet av standard antibiotika mot nevroborreliose (WP-2).For WP-2 har vi rekruttert 13 pasienter fra Møre og Romsdal. Målet var å oppnå 120 pasienter fra alle de regionale sentre. Innsamlingsperioden av data til denne studien er nå ferdig. I WP-1 skulle vi etter opprinnelig protokoll rekruttere pasienter med antatt kronisk Lyme borreliose (KLD) på landsbasis via fastlegene. Vi har sendt invitasjonsbrev, og purret en gang ved telefonkontakt, SMS og e-post. Dette har bare ført til ca. 5 % responsrate, og 13 rekrutterte pasienter fra denne metoden. På grunn av tregheten i rekrutteringen via fastlegene, ble det rekruttert 108 pasienter fra blant annet Norsk lyme-borreliose forening via fastlegene for studier på serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med antatt KLD. Denne endringen ble godkjent av REK. Av disse har vi fått 97 besvarte spørreskjema, og vi bruker en frisk kontrollgruppe fra et høyendemisk område (Søgne) for flåttsykdommer i Vest-Agder (TickVa) til sammenligning. Vi er i gang med analyse og skrivearbeidet på en studie, der vi vil se på forskjeller mellom friske individer fra et høyendemisk område sammenlignet med syke. Vi får her studert serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med KLD, men vi får ikke mulighet til å se på forekomst. På grunn av svak rekruttering fra de tilfeldig utvalgte fastlegene, ble det planlagt en ny digital rekrutteringsmetode. Etter lang saksbehandlingstid på diverse søknader for finansiering og tillatelser med ny prosjektsøknad, kunne vi endelig starte planlegging og implementering av den digitale metoden. Vi har derfor rekruttert direkte mot en representativ studiepopulasjon fra den norske befolkningen. Med denne metoden har vi trukket ut et tilfeldig utvalg fra Folkeregisteret på til sammen 270.000 individer fordelt ut fra forekomst på Lyme borreliose i de ulike fylkene og befolkningstettheten. Vi får da ca. den samme størrelsen på studiepopulasjonen som da vi rekrutterte via fastlegene, men vi trekker ut noen flere fra de høyendemiske områdene. Vi har deretter sendt SMS og/eller brev med link til inklusjonskriterier, invitasjonsbrev, samtykkebrev og spørreskjema. De har oppgitt sin fastlege, og blodprøveglass er sendt direkte til fastlegen. Kun de som oppfyller inklusjonskriteriene går videre i undersøkelsen. Med dette vil vi gjennomføre en prevalensstudie på CLD i Norge der vi vil se på assosiasjoner og risikofaktorer i tillegg til seroepidemiologi. Vi vil vurdere komorbiditet og sammenstille opplysninger med fastlegejournaler (per 27.01.21 fått inn ca. 100 journaler) og kjente registere som Norsk Pasientregister, Reseptregisteret og MSIS. Vi har med denne metoden fått inn 383 deltagere til to artikler: En prevalensstudie og en artikkel om serologi. Med dette kan vi også sammenligne resultatene mellom fastlegemeldte, individmeldte og MSIS-meldte pasienter i Norge. Denne studien er er godkjent av REK Sør-Øst med nytt prosjektnummer. Prosjektet er noe forsinket grunnet covid-19-pandemien, da blodprøvene må bli analysert ved Folkehelseinstituttet. Det er likevel satt igang med utsending av blodprøveglass til deltagerene og spørreskjemaene er allerede elektronisk ferdig utfylt.

Chronic Lyme Disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenonVi studerer fenomenet kronisk Lyme borreliose (KLD) med fokus på: Epidemiologi i form av kartlegging av forekomst på KLD, kliniske karakteristika og laboratoriefunn. Vi inviterer pasienter med KLD til å levere blodprøver for videre analyser (WP-1). Vi studerer også effekten ved lengre varighet av standard antibiotika mot nevroborreliose (WP-2).For WP-2 har vi rekruttert 13 pasienter fra Møre og Romsdal, og det er rekruttert til sammen 119 pasienter frem til 31. desember 2019. Målet var å oppnå 120 pasienter. I WP-1 skulle vi etter opprinnelige protokoll rekruttere pasienter med antatt kronisk Lyme borreliose (KLD) på landsbasis via fastlegene. Vi har sendt invitasjonsbrev, og purret en gang ved telefonkontakt, SMS og e-post. Dette har bare ført til ca. 5 % responsrate, og 13 rekrutterte pasienter fra denne metoden. På grunn av tregheten i rekrutteringen via fastlegene, ble det rekruttert 108 pasienter via blant annet Norsk lyme-borreliose forening via fastlegene for studier på serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med antatt KLD. Denne endringen ble godkjent av REK. Av disse har vi fått 97 besvarte spørreskjema, og vi har fått ferdigstilt den friske kontrollgruppen fra et høyendemisk område (Søgne) for flåttsykdommer i Vest-Agder (TickVa) til sammenligning. Vi er i gang med analysen og skrivearbeidet på kasus-kontroll studien: Clinical characteristics and comorbidity in chronic Lyme disease. A case-control study. Vi får her studert serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med KLD, men vi får ikke mulighet til å se på forekomst. På grunn av svak rekruttering fra de tilfeldig utvalgte fastlegene, ble det planlagt en ny digital rekrutteringsmetode. Etter lang saksbehandlingstid på diverse søknader for finansiering og tillatelser med ny prosjektsøknad, kunne vi endelig starte planlegging og implementering av den digitale metoden. Vi har derfor startet å rekruttere direkte mot en representativ studiepopulasjon fra den norske befolkningen. Med denne metoden, trekker vi ut et tilfeldig utvalg fra Folkeregisteret på til sammen 270.000 individer fordelt ut fra forekomst på Lyme borreliose i de ulike fylkene og befolkningstettheten. Vi får da ca. den samme størrelsen på studiepopulasjonen som da vi rekrutterte via fastlegene, men vi trekker ut noen flere fra de høyendemiske områdene. Vi vil deretter sende SMS og/eller brev med link til inklusjonskriterier, invitasjonsbrev, samtykkebrev og spørreskjema. De må oppgi sin fastlege, og blodprøveglass blir sendt direkte til fastlegen. Kun de som oppfyller inklusjonskriteriene går videre i undersøkelsen. Med dette vil vi gjennomføre en prevalensstudie på CLD i Norge, og vi vil se på assosiasjoner og risikofaktorer i tillegg til seroepidemiologi. Vi vil vurdere komorbiditet, og se på sammenhenger i kjente registere som Norsk Pasientregister, SYSVAK, MSIS, Kreftregisteret, Reseptregisteret, Medisinsk fødselsregister. Vi har også fått ekstra finansiering via BorrSci-styret til gjennomføring av masseutsendelse av invitasjoner. Med dette vil vi få en sterk studie for å kunne si noe om kliniske karakteristika, prevalens og laboratoriefunn. Med dette kan vi også sammenligne resultatene mellom fastlegemeldte, individmeldte og MSIS-meldte pasienter i Norge. Denne studien er er godkjent av REK Sør-Øst med nytt prosjektnummer. Det har likevel tilkommet en betydelig forsinkelse av prosjektet, grunnet vurderinger med tanke på personvern og diverse søknader i tillegg til planlegging og implementering av den datatekniske delen av prosjektet.

Chronic Lyme disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenonVi studerer fenomenet kronisk Lyme borreliose (KLD) med fokus på: Epidemiologi i form av kartlegging av forekomst på KLD, kliniske karakteristika og laboratoriefunn. Vi inviterer pasienter med KLD til å levere blodprøver for videre analyser (WP-1). Vi studerer også effekten ved lengre varighet av standard antibiotika mot nevroborreliose (WP-2).For WP-2 har vi rekruttert 10 pasienter fra Møre og Romsdal, og det er rekruttert 101 pasienter på landsbasis. WP-2 går frem til 31. desember 2019, og vi har som mål å oppnå 120 pasienter. I WP-1 skal vi rekruttere pasienter med antatt kronisk Lyme borreliose (KLD) på landsbasis via fastlegene. Vi har sendt invitasjonsbrev, og purret en gang ved telefonkontakt, SMS og e-post. Dette har bare ført til ca. 5 % responsrate, og 13 rekrutterte pasienter fra denne metoden. På grunn av tregheten i rekrutteringen via fastlegene, ble det rekruttert 108 pasienter via blant annet Norsk lyme-borreliose forening via fastlegene for studier på serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med antatt KLD. Denne endringen ble godkjent av REK. Av disse har vi fått 93 besvarte spørreskjema, og vi har fått ferdigstilt den friske kontrollgruppen fra et høyendemisk område (Søgne) for flåttsykdommer i Vest-Agder (TickVa) til sammenligning. Vi er i gang med analysen og skrivearbeidet på kasus-kontroll studien: Clinical characteristics and comorbidity in chronic Lyme disease. A case-control study. Vi får her studert serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med KLD, men vi får ikke mulighet til å se på forekomst. Vi vil i henhold til protokollen se på forekomst i den generelle befolkningen, og er derfor i gang med en ny rekrutteringsmetode. Vi vil derfor rekruttere direkte mot en representativ studiepopulasjon fra den norske befolkningen. Med denne metoden, trekker vi ut et tilfeldig utvalg fra Folkeregisteret på til sammen 270.000 individer fordelt ut fra forekomst på Lyme borreliose i de ulike fylkene og befolkningstettheten. Vi får da ca. den samme størrelsen på studiepopulasjonen som da vi rekrutterte via fastlegene, men vi trekker ut noen flere fra de høyendemiske områdene. Vi vil deretter sende SMS og/eller brev med link til inklusjonskriterier, invitasjonsbrev, samtykkebrev og spørreskjema. De må oppgi sin fastlege, og blodprøveglass blir sendt direkte til fastlegen. Kun de som oppfyller inklusjonskriteriene går videre i undersøkelsen. Med dette vil vi gjennomføre en prevalensstudie på CLD i Norge, og vi vil se på assosiasjoner og risikofaktorer i tillegg til seroepidemiologi. Vi vil vurdere komorbiditet, og se på sammenhenger i kjente registere som Norsk Pasientregister, SYSVAK, MSIS, Kreftregisteret, Reseptregisteret, Medisinsk fødselsregister. Vi har også fått ekstra finansiering via BorrSci-styret til gjennomføring av masseutsendelse av invitasjoner. Med dette vil vi få en sterk studie for å kunne si noe om kliniske karakteristika, prevalens og laboratoriefunn. Med dette kan vi også sammenligne resultatene mellom fastlegemeldte, individmeldte og MSIS-meldte pasienter i Norge. Denne studien er nå ferdig planlagt, og er godkjent gjennom REK med nytt prosjektnummer.

Chronic Lyme disease (CLD) – an approach to gain a better understanding of the phenomenonVi studerer fenomenet kronisk Lyme borreliose (KLD) med fokus på: Epidemiologi i form av kartlegging av forekomst på KLD, kliniske karakteristika og laboratoriefunn. Vi inviterer pasienter med KLD til å levere blodprøver for videre analyser (WP-1). Vi studerer også effekten ved lengre varighet av standard antibiotika mot nevroborreliose (WP-2).For WP-2 har vi rekruttert 6 pasienter fra Møre og Romsdal, og det er rekruttert 60 pasienter på landsbasis. WP-2 går frem til 31. desember 2019, og vi har som mål å oppnå 120 pasienter. I WP-1 skal vi rekruttere pasienter med antatt kronisk Lyme borreliose (KLD) på landsbasis via fastlegene. Vi har sendt invitasjonsbrev, og purret en gang ved telefonkontakt, SMS og e-post. Dette har bare ført til ca. 5 % responsrate, og 13 rekrutterte pasienter fra denne metoden. På grunn av tregheten i rekrutteringen via fastlegene, ble det rekruttert 92 pasienter via Norsk lyme-borreliose forening for studier på serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med antatt KLD. Her får vi studert serologi og kliniske karakteristika hos pasienter med KLD, men vi får ikke mulighet til å se på forekomst. Denne studien ble godkjent av REK, og omlag 60% av disse pasientene har nå besvart spørreskjemaet og sendt inn blodprøver. Vi vil i henhold til protokollen se på forekomst i den generelle befolkningen, og er derfor i gang med en ny rekrutteringsmetode. Vi vil derfor rekruttere direkte mot en representativ studiepopulasjon fra den norske befolkningen. Med denne metoden, trekker vi ut et tilfeldig utvalg fra Folkeregisteret på til sammen 270.000 individer fordelt ut fra forekomst på Lyme borreliose i de ulike fylkene og befolkningstettheten. Vi får da ca. den samme størrelsen på studiepopulasjonen som da vi rekrutterte via fastlegene, men vi trekker ut noen flere fra de høyendemiske områdene. Vi vil deretter sende SMS og/eller brev med link til inklusjonskriterier, invitasjonsbrev, samtykkebrev og spørreskjema. De må oppgi sin fastlege, og blodprøveglass blir sendt direkte til fastlegen. Kun de som oppfyller inklusjonskriteriene går videre i undersøkelsen. Vi trenger å oppnå minimum 150 pasienter fra denne populasjonen, for å kunne bruke resultatene i en kasus-kontroll studie som nevnt i protokollen. I tillegg søker vi om å få rekruttert pasienter via MSIS. Da vil vi rekruttere alle meldte tilfeller med positiv borreliaserologi og/eller positive intratekale antistoff i cerebrospinalvæsken frå laboratoriene i Norge, inkludert de som er innmeldt fra kliniker. Vi vil se på alle pasientene rekruttert fra hele landet i en 20-års kohort fra 1995 -2015 (Ca. 3500 pasienter). Pasientene blir ved denne metoden inkludert etter våre inklusjonskriterier på KLD, som er sammenfattende med inklusjonskriteriene vi skal bruke ved direkte pasientrekruttering. Vi benytter oss av IDSA(1)-kriteriene som rettesnor for å selektere ut riktige kandidater for post Lyme disease (PLD). PLD er senvirkninger som har vart over 6 måneder etter en verifisert borreliainfeksjon. Her kan vi finne forskjeller på kliniske karakteristika ved KLD og PLD, noe som også vil føre oss nærmere svaret på KLD. Med dette kan vi på sikt sammenligne resultatene mellom fastlegemeldte, individmeldte og MSIS-meldte pasienter i Norge. Endringsmelding for den nye fremgangsmåten er sendt til REK. 1. The Clinical Assessment, Treatment, and Prevention of Lyme Disease, Human Granulocytic Anaplasmosis, and Babesiosis: Clinical Practice Guidelines by the Infectious Diseases Society of America Clinical Infectious Diseases 2006; 43:1089–134, GP Wormser et. al.