Nevrobiologiske forskjeller hos personer med autismespekterforstyrrelser - representerer dette ulik etiologi for de sosiale vanskene?

Nevrobiologiske forskjeller hos personer med autismespekterforstyrrelserVed hjelp av EEG-målinger under nevropsykologisk testing og spørreskjemaer til foreldre vil vi se om vi kan finne biomarkører som kan bidra til å forstå nevrobiologiske funksjoner ved autismetilstander, evt. være med å beskrive subgrupper av ASD.I prosjektet inngår 49 ungdommer mellom 12 og 20 år med autismespekterforstyrresler (ASD) og 49 ungdommer uten psykiatrisk problematikk eller betydelige lærevansker (TD). De har utført en oppmerksomhetstest (Cued Go-NoGo-test) med 2 etterfølgende bilder, nøytrale bilder eller bilder av emosjonelle ansikter. Det første bilde er enten dyr/ sint ansikt eller plante/ glad ansikt. Når første bildet er dyr/ sint, kan det også komme tilsvarende på bilde 2. Deltakerne skal da trykke på en knapp og reaksjonstid måles. Hvis første bilde er plante/ sint, skal de aldri trykke etter bilde 2. EEG er registrert under testingen. Deltagerne i prosjektet er delt i 2 grupper ut fra alder - over og under 16 år. Foreldrene har fylt ut spørreskjemaer; SRS (Sosial Responsivitetsskala) med tanke på sosial funksjon, SCQ (Social Communication Questionnaire) med tanke på autismesymptomer og BRIEF (Behavior Rating Inventory of Executive Function) med tanke på vansker med egenledelsesfunksjoner/ eksekutive funksjoner. Første artikkel fokuserer på reaksjonstiden. Resultatene viser at ungdom under 16 år har lengre reaksjonstid på gjenkjenning av emosjoner i ansikter positivt korrelert med grad av sosiale vansker målt gjennom SRS. Ungdommer over 16 år viser ikke samme tendensen, dvs. gjenkjenner emosjonene like godt som funksjonsfriske jevnaldrende. Vi ser også at reaksjonstiden er tilsvarende for alle gruppene, men intra-individuell variasjon i reaksjontid er mindre hos ungdom over 16 år med ASD. Vi har så sett på elektrofysiologiske målinger, Event Related Potentials, ERPer under gjennomføring av samme oppgave. Disse målene er i tidligere forskning vist å ha sammenheng med "eksekutiv kontroll", en viktig del av egenledelsesfunksjoner. Også i disse synes det å være små forskjeller mellom gruppene. Ved registrering av eksekutive funksjoner ved hjelp av spørreskjema til foreldrene kommer det fram betydelige eksekutive vansker i hverdagen. Det ser således ut til at det er andre fenomener enn det som måles ved denne testen som gir de store vanskene i dagliglivet. ERPer assosiert med eksekutiv funksjon under testen er også veldig tilsvarende mellom gruppene. Ca. 30 % av ungdommene med ASD har også ADHD. Når vi analyserer gruppen med ASD uten ADHD, ser det ut til at ASD-gruppen har større nevrofysiologiske utslag relatert til forberedelse og konfliktmonitorering enn TD. Dette passer med det vi ser i klinisk praksis, nemlig at ungdommer med ASD har en "perfeksjonistisk" stil, og oppdager endringer raskt/ har motstand mot endringer. Disse funnene er formidlet i en artikkel om ERPer relatert til eksekutive funksjoner hos personer med ASD. Vi planlegger også å se på ERPer i de delene av testen hvor de IKKE skal gjøre noe, dvs. når stimuli bare kan ignoreres.. Det er kjent at mange personer med autisme er hypersensitive overfor sanseinntrykk. Hvis første bilde er plante/ sint, behøver de ikke bry seg om andre bilde, da skal de aldri trykke. ERPer registreres etter dette andre, ikke-aktuelle, bildet. Foreløpige resultater tyder på at personer med autismevansker har en signifikant forskjellig ERP-respons uansett bilde - tydende på økt oppmerksomhet i forhold uavhengig av hvor relevant stimuli er. Det ser også ut til at den tidlige prosesseringen av bildet er annerledes ved ASD, noe som tyder på annerledes bearbeiding av sanseinntrykk. Vi skal relatere disse komponentene til kliniske vansker framkommet ved de spørreskjemabaserte symptomene i gruppen.

Nevrobiologiske forskjeller hos personer med autismespekterforstyrrelserVed hjelp av EEG-målinger under nevropsykologisk testing og spørreskjema til foreldre vil jeg se om jeg kan finne biomarkører som kan bidra ved diagnostikk av autismetilstander, evt. være med å beskrive subgrupper av ASD.I prosjektet inngår 49 ungdommer mellom 12 og 20 år med autismespekterforstyrresler og 49 ungdommer uten psykiatrisk problematikk eller betydelige lærevansker. De har utført en oppmerksomhetstest med nøytrale bilder og bilder av emosjonelle ansikter og reaksjonstid og stabilitet av reaksjonstiden er målt. EEG er også registrert i hvile samt under testingen. Deltagerne i prosjektet er delt i 2 grupper ut fra alder - over og under 16 år. Første artikkel fokuserer på reaksjonstiden. Resultatene viser at ungdom under 16 år har lengre reaksjonstid på gjenkjenning av ansikter positivt korrelert med grad av sosiale vansker målt gjennom et spørreskjema til foreldrene (Sosial Responsivitetsskala, SRS). Ungdommer over 16 år viser ikke samme tendensen, dvs. gjenkjenner emosjonene like godt som funksjonsfriske jevnaldrende. Artikkelen er innsendt og under review. Vi har så sett på elektrofysiologiske målinger (ERP) under gjennomføring av samme oppgave. Disse målene er i tidligere forskning vist å ha sammenheng med "eksekutiv kontroll", en viktig del av egenledelsesfunksjoner. Også i disse synes det å være små forskjeller mellom gruppene. Ved registrering av eksekutive funksjoner ved hjelp av spørreskjema til foreldrene kommer det fram betydelige vansker i hverdagen. Det ser således ut til at det er andre fenomener enn det som måles ved de tradisjonelle ERPene assosiert med eksekutive funksjoner som gir de store vanskene i dagliglivet. Vi planlegger også å se på EEG/ ERP (Event Related Potentials) - korrelater til hypersensitivitet. Det er kjent at mange personer med autisme er hypersensitive overfor noen sanseinntrykk. I oppmerksomhetstesten er det en lyd - som ikke krever respons - og som instruksjonen ber deltagerne om å ignorere. Foreløpige resultater tyder på at personer med autismevansker har en signifikant forskjellig ERP-respons på denne lyden - tydende på hypersensitivitet i forhold til uvesentlige stimuli. Jeg planlegger i siste artikkel å se på forskjellene i ERP for nøytrale bilder kontra emosjonelle ansikter blant forsøkspersonene. Data er innsamlet og under analysering. Forskningshypotesen er at det vil være større forskjeller i ERP hos funksjonsfriske jevnaldrende sammenlignet med personer med autismediagnose.

Nevrobiologiske forskjeller hos personer med autismespekterforstyrrelser.Ved hjelp av EEG-målinger under nevropsykologisk testing og spørreskjema til foreldre vil jeg se om jeg kan finne biomarkører som kan bidra ved diagnostikk av autismetilstander, evt. være med å beskrive subgrupper av ASD.I prosjektet inngår 50 ungdommer mellom 12 og 20 år med autismespekterforstyrresler og 50 ungdommer uten psykiatrisk problematikk eller betydelige lærevansker. De har utført en oppmerksomhetstest med nøytrale bilder og bilder av emosjonelle ansikter og reaksjonstid og stabilitet av reaksjonstiden er målt. EEG er også registrert i hvile samt under testingen. Deltagerne i prosjektet er delt i 2 grupper ut fra alder - over og under 16 år. Første artikkel fokuserer på reaksjonstiden. Resultatene viser at ungdom under 16 år har lengre reaksjonstid på gjenkjenning av ansikter positivt korrelert med grad av sosiale vansker målt gjennom et spørreskjema til foreldrene (Sosial Responsivitetsskala, SRS). Ungdommer over 16 år viser ikke samme tendensen, dvs. gjenkjenner emosjonene like godt som funksjonsfriske jevnaldrende. Artikkelen er innsendt, men ennå ikke akseptert, "The relation between processing emotions and social function in adolescents with autism spectrum disorders". Neste artikkel planlegger å se på EEG/ ERP (Event Related Potentials) - korrelater til hypersensitivitet. Det er kjent at mange personer med autisme er hypersensitive overfor noen sanseinntrykk. I oppmerksomhetstesten er det en lyd - som ikke krever respons - og som instruksjonen ber deltagerne om å ignorere. Foreløpige resultater tyder på at personer med autismevansker har en signifikant forskjellig ERP-respons på denne lyden - tydende på hypersensitivitet i forhold til uvesentlige stimuli. Jeg planlegger i siste artikkel å se på forskjellene i ERP for nøytrale bilder kontra emosjonelle ansikter blant forsøkspersonene. Data er innsamlet og under analysering. Forskningshypotesen er at det vil være større forskjeller i ERP hos funksjonsfriske jevnaldrende sammenlignet med personer med autismediagnose.

Nevrobiologiske forskjeller hos personer med autismespekterforstyrrelser.Forekomsten av autismespektervansker (ASD) er økende med en prevalens nå antatt å være over 1 %. Er det nevrobiologisk forskjellige typer sosiale vansker vi diagnostiserer i autismespekteret? Vil i såfall dette ha betydning for behandling og tilrettelegging for personene?Jeg vil i mitt studium se på elektrofysiologiske målinger (EEG) samt ERP (Event Related Potensials) hos personer med ASD. Jeg vil også se på disse resultatene opp mot standardiserte spørreskjema som SCQ (Social Communication Questionary) og SRS (Sosial responsivitets skala). EEG registreres i hvile og under en "cued GO/ NOGO-test". Som stimuli i testen brukes først 300 bildepar av planter/ dyr, deretter 300 bildepar av ansikter med emosjonelle uttrykk. Forsøkspersonene instrueres i å trykke på en knapp etter 2 dyr i første del av testen etter 2 "sinte ansikt" i andre del av testen. Jeg samler data fra 50 ungdommer med ASD og 50 friske kontroller. Jeg ønsker å se på EEG i hvile i begge gruppene med tanke på om det er signifikante forskjeller. Vi ønsker også å se på ERP for de ulike typer oppgaver. Tilslutt ønsker vi å undersøke om det er forskjell på den relative reaksjonstiden mellom nøytrale og emosjonelle bilder samt om ungdommer med ASD gjør flere feiltrykk. Datainnsamlingen er nå så godt som fullført og vi har begynt bearbeiding av dataene. Vi har foreløpig ingen resultater som er klare for publikasjon. Både forsøksgruppen og kontrollgruppen har lengre reaksjonstid når de må forholde seg til emosjonelle ansikter sammenlignet med nøytrale bilder - noe som også er beskrevet tidligere. Vi ser nå på om gruppen med ASD har lengre reaksjonstid enn kontrollgruppen når det er korrigert for alder og kjønn. Videre skal reaksjonstiden ses i sammenheng med målene på autismeatferd, SCQ og SRS. Planlegger en Poster på en internasjonal autismekonferanse i løpet av sommeren 2015.