Audititiv trening og nevral plastisitet hos barn og unge med audititive prosesseringsvansker

Auditive prosesseringsvansker (eng: auditory processing disorder - APD) er et forholdsvis nytt tema innen det audiologiske fagfeltet i Norge. Siden 2012 har Høresentralen ved St. Olavs Hospital, som en av få instanser i Norge, utredet barn og unge fra hele landet for tilstanden. I denne sammenhengen er det etablert et tett samarbeid med Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste) for gjennomføring av tiltak for pasienter som får påvist APD. Det er også etablert rutiner for oppfølgende testing etter gjennomført tiltak. Dagens modell for utredning og oppfølging er basert på internasjonal forsking, samt klinisk erfaring. Det finnes per i dag ingen forskning på nytten av de tiltakene som gjennomføres i Norge, og kunnskapsnivået er mangelfullt også internasjonalt. Denne rapporten baserer seg på en gjennomgang av et materiale samlet ved Hørselssentralen ved St. Olavs hospital. En gjennomgang av materialet viste at 300 pasienter hadde vært til konsultasjon en eller flere ganger med aktuelle diagnosekode registrert. Av disse hadde 100 barn fått APD-diagnose etter utredning, og vært til lyttetrening. Enkelte hadde ikke fullført lyttetreningen eller møtt til oppfølgende konsultasjoner, og denne rapporten er basert på de 66 barna som hadde fullført lyttetrening og som hadde møtt til oppfølgende kontroller og testing ved hørselssentralen. En audiologisk utredning ble utført før APD-testene ble gjennomført. Dette innebar rentoneaudiometri, taleaudiometri, tympanometri, test av akustiske reflekser, elektrofysiologiske målinger (ABR og MLR) samt otoakustiske emisjoner. Etter utredning har deltakerne fått tiltak og oppfølging ved tre ulike instanser, henholdsvis Statped Midt, andre Statped lokasjoner og Logopedisk Senter i Trondheim kommune. Mens de ulike Statped lokasjonene benytter seg av en felles modell, er tiltakene gitt ved Logopedisk Senter organisert på en annen måte. Hovedforskjellen ligger i hvor tett og hyppig kontakten med barnet / ungdommen har vært i tiltaksperioden. Det var derfor av interesse å undersøke om man kunne se noen forskjeller i effekt av tiltak mellom disse gruppene. Noen slike forskjeller var man ikke i stand til å avdekke. Med unntak av Binaural Masking Level Difference ble det funnet signifikante bedringer for APD-testene etter gjennomført tiltak sammenlignet med utredningstidspunkt. Forskjellen var størst en måned etter gjennomført tiltak, men den positive trenden var også gjeldende seks måneder etter gjennomført tiltak. Hovedmålet med lyttetrening er å maksimere mengden og kvaliteten på tale informasjonen barnet mottar. Basert på tanken om nevral plastisitet, hjernens evne til å organisere og reorganisere seg selv som respons på indre og ytre forandringer. Resultatene av denne studien støtter tidligere studier som viser fordelaktige endringer i plastisitet som følger av lyttetrening. Intensiv lyttetrening har potensiale til å endre nevrale baner i det sentrale auditive systemet hos barn med APD. Det ble også funnet signifikante endringer i noen av testene mellom 1 og 6 måneder etter tiltak. Det viser at det er viktig med oppfølgende testing over en lengre periode, og ikke bare med oppfølging rett etter avsluttet lyttetrening. Forskjellen var størst en måned etter gjennomført tiltak, men den positive trenden var også gjeldende seks måneder etter gjennomført tiltak. Selv om datagrunnlaget var mindre for CHAPS-skjema, er det også viktig å påpeke at bedringen også kunne måles ved gjennomsnittsscore i dette skjemaet. Noe av utviklingen mellom de tre målepunktene kan tenkes å være relatert til generell modning og økende alder hos deltakerne. Dette forsøkte vi å kontrollere for ved å bruke alder (i måneder) som kovarierende variabel. Prosjekt resultater var presentert av Siri Wennberg og Ellen Lundereng i Nordiska audiologiska sällskapet (NAS) konferanse i Island i juni 2018. Auditive prosesseringsvansker kan sameksistere med andre vansker som ADD/ADHD, språkvansker, lærevansker og/eller emosjonelle vansker. Barn med APD kan ofte ha vansker med å følge med i samtaler når det er flere tilstede, vansker med å oppfatte beskjeder, og følger ofte ikke reglene i leker osv. De kan ofte bli urolig og eventuelt isolere seg. Dette er adferdstrekk som man ser ved andre tilstander også. Derfor er det viktig med utredninger for å utelukke at det ikke er andre dysfunksjoner som er årsak til adferden og vanskene til barnet. Dette gjør at det kreves en tverrfaglighet i utredningen og diagnostisering. Hvis fastlege, ØNH- lege, PPT eller for eksempel helsesøster har barn eller unge med problemer hvor det mistenkes kan være av auditiv art, kan det henvises til høresentralen ved St. Olavs hospital. Det bør i så fall foreligge en grundig og helhetlig kartlegging fra ulike fagpersoner (logoped/audiopedagog; psykolog/psykologspesialist) før man går videre med en utvidet hørselsmedisinsk utredning. PPT bør være involvert. I Norge finnes det nå et APD testbatteri som er tatt i bruk i klinisk diagnostikk av barn med auditive prosesseringsvansker. Disse testene er validert og gjort tilgjengelig for norske forhold av Mattson med kolleger (Mattsson et al, 2017). Tiltaksmodellen ble utviklet gjennom et samarbeid mellom Statped midt, St. Olavs hospital og Trondheim kommune. Statped Sørøst, og -Nord har hospitert og gjennomført sin lyttetrening etter samme modell. Et viktig spørsmål innenfor feltet APD er om lyttevanskene er et resultat av sensorisk svekkelse «bottom up» auditiv sensorisk persepsjon eller «top down» kognitive modulerende faktorer. Sentrale forskere fremhever begge som viktig, og at man bør tilrettelegge både for topdown intervensjonstiltak og bottom up intervensjonstiltak. På bakgrunn av at elever med APD ofte har tilleggsvansker enten som følge av lyttevansken, eller som følge av komorbiditet (sameksistens) er det viktig med en helhetlig tilnærming. I Statpeds arbeid med APD og tiltak informeres det om ulike behandlingsintervensjoner. Det informeres om generelle og miljømessige tiltak som blant annet endring av miljømessige betingelser, kompensatorisk trening og auditiv trening (Bellis & Anzalone, 2008). Testbatteri med brukermanual vil tas i bruk av flere høresentraler i diagnostikk av auditive prosesseringsvansker i Norge. Denne studien vil derfor kunne være til stor nytte når andre planlegger å etablere tilbud tilsvarende modell ved St. Olavs hospital og Statped midt.