eRapport

Politiets risikovurdering av partnervold med SARA:SV og tid til gjentatt voldshendelse: En prospektiv kohortstudie av partnervoldsutøvere

Prosjekt
Prosjektnummer
46055600-149
Ansvarlig person
Tom Palmstierna
Institusjon
St. Olavs hospital, avdeling Brøset, kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.
Prosjektkategori
Korttidsprosjekt (Felles Forskningsutvalg)
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
3. Prevention, 8. Health Services
Rapporter
2022 - sluttrapport
Status: Vi avsluttet datainnsamling 31.12.2022. Per d.d. analyseres datamaterialet, og det planlegges minimum 3 vitenskapelige publikasjoner fra prosjektet. Den første artikkelen ble publisert i 2021. Manuskriptet til artikkel nr 2 er under utarbeiding. Videre har foreløpige resultater fra studien blitt løpende presentert til politiet og helsetjenesten, samt på nasjonale og internasjonale konferanser. Med bakgrunn i kunnskap ervervet gjennom dette prosjektet, har vi invitert forskere, klinikere og politi fra Storbritannia til en felles samling i 2023. Målet med samlingen vil være kunnskapsutveksling og fremtidig forsknings- og fagutviklingssamarbeid om temaet "Alvorlig vold i nære relasjoner". Studien ser på sammenhengen mellom voldshendelser og forebyggende tiltak. Resultatene fra studien vil i så måte ha direkte relevans for praksis for både politiet og helsetjenesten. Se feks første artikkel, som viste en substansiell økning i antall og alvorlighetsgrad i rapporterte saker om partnervold, og økte psykososiale problemer blant voldsutsatte og voldsutøvere under Covid-19 pandemien. Resultatene indikerer et behov for å tilby et bredt spekter av muligheter for voldsutsatte til å forlate voldsutøveren under samfunnskriser, samt å tilby voldsutøvere adekvat helsehjelp (feks sinnemestring). Studien ser på sammenhenger mellom politiets voldsrisikovurderinger, polisiære, helsemessige og samfunnsmessige tiltak og risiko for gjentatt partnervold. En registerstudie åpner for større tall og en lengre tidshorisont, noe som er av betydning ved studier av fenomener som opptrer relativt sjelden og man trenger store populasjoner for å skaffe pålitelige tall. Studien vil ha betydning for organiseringen av helsetjenesten og politiet for å avdekke og forebygge alvorlig partnervold. Studien vil bidra til en nødvendig tverretatlig kompetanseheving om hvordan observere og håndtere alvorlig partnervold. Det er behov for å styrke kunnskapen om risikofaktorer, og lære mer om hva som kan bidra til relevant helsehjelp til voldsutøvere og voldsutsatte. Utgangspunktet for denne forskningsstudien var et nyetablert tverretatlig konsultasjonsteam mellom St. Olavs hospital, Trøndelag politidistrikt og Trondheim kommune i saker med alvorlig partnervold. Dette samarbeidet er nå fast etablert i den polikliniske virksomheten ved spesialpoliklinikken på avd. for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, St. Olavs hospital. Funnene i studien kan bidra til å spisse og styrke den tverretatlige innsatsen i saker med alvorlig partnervold. Viktigheten av tidlig og samordnet innsats gjennom å arbeide tverretatlig med alvorlig partnervold fremheves i forskningslitteraturen og i nasjonale styringsdokumenter, men er ikke systematisert i Norge. I lys av dette er det tverretatlige konsultasjonsteamet på St. Olavs hospital en ny og innovativ måte å jobbe med slike saker på.
2021
Studien undersøker politiets risikovurderinger i partnervoldssaker i Trøndelag politidistrikt i perioden 2015-2021. Vi ser på politiets vurderinger av risiko for ny vold, nye voldshendelser, samt anbefalte og gjennomførte beskyttelsestiltak i sakene. Målet er mer kunnskap om faktorer som øker risikoen for ny vold.Gjennomføring Vi innhenter data fra politiets risikovurdering av samtlige partnervoldssaker meldt til Trøndelag politidistrikt i tidsrommet 2015-2021. Sakene risikovurderes av politiet ved bruk av det strukturerte verktøyet Spousal Assault Risk Assessment-Short Version (SARA:SV). Videre innhenter vi opplysninger om gjentatt vold og om anbefalte og gjennomførte beskyttelsestiltak i sakene. Studien er organisatorisk forankret ved St. Olavs hospital, avdeling for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Den vitenskapelige forankringen knyttes til NTNU, Institutt for psykisk helse, samt Karolinska Institutet i Stockholm, Sverige. Status og veien videre Vi hadde opprinnelig en plan om å avslutte datainnsamlingen i 2020, men på grunn av Covid-19 pandemien besluttet vi å fortsette registreringen ut 2021. Innføring av perioder med nedstenging og omfattende restriksjoner førte til store endringer i folks dagligliv, og vi ønsket å se om dette førte til endringer i partnervoldssakene som ble meldt til politiet. Den første artikkelen med data fra prosjektet ble publisert i desember 2021. Fokuset var å undersøke endringer i frekvens og karakteristika ved sakene når vi sammenlignet en 10 måneders periode under pandemien i 2020, med de 4 foregående årene. (PMID 34915874) Vi er pr. februar 2022 i ferd med å sluttføre datainnhentingen av saker fra 2021. Vi vil i løpet av 3. kvartal 2022 ha et komplett datamateriale klart for analyse med påfølgende artikkelskriving og presentasjon av funn. Et sentralt element i prosjektet vil være å formidle funn til aktuelle aktører innen politiet, helsetjenesten, aktuelle brukerorganisasjoner og sentrale myndigheter. Spredning og formidling av funn fra studien kan bidra til ny kunnskap om forståelse, håndtering og forebygging av alvorlig vold i nære relasjoner, noe som styrker studiens nytteverdi.

Studien ser på sammenhenger mellom politiets voldsrisikovurderinger, polisiære, helsemessige og samfunnsmessige tiltak og risiko for gjentatt partnervold. En registerstudie åpner for større tall og en lengre tidshorisont, noe som er av betydning ved studier av fenomener som opptrer relativt sjelden og man trenger store populasjoner for å skaffe pålitelige tall. Studien vil ha betydning for organiseringen av helsetjenesten og politiet for å avdekke og forebygge alvorlig partnervold. Studien vil bidra til en nødvendig tverretatlig kompetanseheving om hvordan observere og håndtere alvorlig partnervold. Det er et behov for å styrke kunnskapen om risikofaktorer, og lære mer om hva som kan bidra til relevant helsehjelp til voldsutøvere og voldsutsatte.

2020
Studien undersøker politiets risikovurderinger i partnervoldssaker i Trøndelag politidistrikt i perioden 2015-2020. Vi ser på politiets vurderinger av risiko for ny vold, nye voldshendelser samt anbefalte og gjennomførte beskyttelsestiltak i sakene. Målet er mer kunnskap om hva øker risikoen for ny vold? Hvilke tiltak virker forebyggende?Bakgrunn for studien Partnervold omtales av verdens helseorganisasjon som et folkehelseproblem og anslås å ramme om lag hver tredje kvinne globalt. Vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, både sett i et helse-, likestillings- og kriminalitetsperspektiv. 8 % kvinner og ca. 2 % menn rapporterer å være utsatt for alvorlig partnervold og omlag 25 % av alle drap i Norge er partnerdrap. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av vold i nære relasjoner i Norge er anslått til 4,5 - 6 milliarder kroner årlig, hvor det offentliges ressurskostnader til forebygging og behandling i forbindelse med vold i nære relasjoner er blitt beregnet til mellom 2 - 2,4 milliarder kroner årlig. Mørketallene antas å være betydelige og det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om risiko- og sårbarhetsfaktorer for gjentatt partnervold, samt kompetanse på virksomme tiltak overfor voldsutsatt og – utøver. Dette er avgjørende både når det gjelder oppfølgingen av voldsutsatte og – utøvere, samt å forebygge ny vold. Gjennomføring Vi innhenter data fra politiets risikovurdering av samtlige partnervoldssaker meldt til Trøndelag politidistrikt i tidsrommet 2015-2020. Sakene risikovurderes av politiet ved bruk av det strukturerte verktøyet Spousal Assault Risk Assessment-Short Version (SARA:SV), og kategoriseres som henholdsvis Lav Risiko(LR), Moderat Risiko(MR) og Høy Risiko(HR) for gjentatt partnervold. Videre innhenter vi opplysninger om gjentatt vold og om anbefalte og gjennomførte beskyttelsestiltak i sakene. Studien er organisatorisk forankret ved St. Olavs hospital, avdeling Brøset, kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri. Den vitenskapelige forankringen knyttes til Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), fakultet for medisin og helsevitenskap, Institutt for psykisk helse, samt Karolinska Institutet i Stockholm, Sverige. Spørsmål i studien Hovedmålet med denne studien er å undersøke hvilke faktorer som kan ha betydning for økt risiko for ny vold. Dette studeres ved å spørre: - Er det sammenheng mellom politiets klassifisering av lav-, moderat- eller høy risiko for gjentatt partnervold, og nye voldshendelser? - Er ny vold avhengig av risikofaktorer for partnervold hos voldsutøver og sårbarhetsfaktorer hos voldsutsatt? - Er ny vold avhengig av demografiske variabler hos voldsutøver og voldsutsatt? - Er det sammenheng mellom politiets vurdering av lav-, moderat- eller høy risiko for gjentatt partnervold, og type tiltak anbefalt og gjennomført? - Virker iverksatte beskyttelsestiltak beskyttende for ny vold? Status og veien videre Vi er pr. februar 2021 i ferd med å sluttføre datainnhentingen fra 2020 og vil i løpet av 1.-2. kvartal 2021 ha et komplett datamateriale klart for analyse med påfølgende artikkelskriving og presentasjon av funn. Resultatene fra studien publiseres i nasjonale og internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering, samt på relevante nasjonale og internasjonale konferanser. Et sentralt element i prosjektet vil være å formidle funn til aktuelle aktører innen politiet, helsetjenesten, aktuelle brukerorganisasjoner og sentrale myndigheter. Spredning og formidling av funn fra studien kan bidra til ny kunnskap om forståelse, håndtering og forebygging av alvorlig vold i nære relasjoner, noe som styrker studiens nytteverdi.

Studien ser på sammenhenger mellom politiets voldsrisikovurderinger, polisiære, helsemessige og samfunnsmessige tiltak og risiko for gjentatt partnervold. En registerstudie åpner for større tall og en lengre tidshorisont, noe som er av betydning ved studier av fenomener som opptrer relativt sjelden og man trenger store populasjoner for å skaffe pålitelige tall. Studien vil ha betydning for organiseringen av helsetjenesten og politiet for å avdekke og forebygge alvorlig partnervold. Studien vil bidra til en nødvendig tverretatlig kompetanseheving om hvordan observere og håndtere alvorlig partnervold. Det er et behov for å styrke kunnskapen om risikofaktorer, og lære mer om hva som kan bidra til relevant helsehjelp til voldsutøvere og voldsutsatte.

Vitenskapelige artikler
Nesset MB, Gudde CB, Mentzoni GE, Palmstierna T

Intimate partner violence during COVID-19 lockdown in Norway: the increase of police reports.

BMC Public Health 2021 12 16;21(1):2292. Epub 2021 des 16

PMID: 34915874

Deltagere
  • Tom Krisman Kule Palmstierna Prosjektleder
  • Camilla Buch Gudde Prosjektdeltaker
  • Merete Berg Nesset Prosjektdeltaker
  • Johan Håkon Bjørngaard Prosjektdeltaker
  • Richard Whittington Prosjektdeltaker
  • Bodil Stenkløv Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler