eRapport

”Brukerstyrt plass til pasienter med alvorlige psykoselidelser: effekt, prosess og opplevelse. En randomisert kontrollert studie og kvalitative metoder”. En studie ved St. Olavs hospital, Psykisk helsevern, Nidaros DPS.

Prosjekt
Prosjektnummer
46055600-20
Ansvarlig person
Inger Elise Opheim Moljord
Institusjon
St. Olavs Hospital
Prosjektkategori
korttidsprosjekt 2013
Helsekategori
Mental Health
Forskningsaktivitet
6. Treatment Evaluation
Rapporter
2014 - sluttrapport
Brukerstyrt plass til pasienter med alvorlige psykoselidelser: effekt, prosess og opplevelse. En RCT studie og kvalitativ metode. Psykisk helsevern skal i størst mulig grad utøve frivillig behandling, slik at den enkelte kan mestre eget liv. Brukerstyrte plasser er et tiltak i oppdragsdok. for Helse Midt-Norge RHF for 2010 for å styrke brukermedvirkning. Målet er å hjelpe pasienter gjennom en forverringsperiode ved å tilby de en plass i kjent avdeling når de selv ber om det. Prosjektet ble igangsatt høsten 2010 ved Nidaros DPS med målsetting om å øke brukermedvirkning og dermed redusere antall frivillige innleggelser og tvangsinnleggelser i frekvens og tid. En kontrakt på ”Brukerstyrt plass” går ut på å tilby kjente pasienter i Nidaros DPS et opphold (maks fem dager, initiert av pasienten selv) i DPS uten at de på forhånd må oppsøke egen lege og vakthavende sykehuslege. Under oppholdet tilbys pasienten struktur, omsorg og deltagelse i avdelingens aktiviteter. Mellom hvert opphold må pasienten være hjemme minst fjorten dager før vedkommende på nytt kan benytte brukerstyrt plass. Design: Dette er en randomisert kontrollert studie som måler effekt av brukerstyrt plass, og i tillegg en kvalitativ studie hvor data er basert på intervjuer, og en studie hvor vi benytter både kvalitative og kvantitative data. Data ble samlet inn på alle før randomisering, og ved 4, 8, 12 og etter 24 mnd. Kvantitative data ble innhentet v.h.a. spørreskjemaene BASIS 32 (funksjon og symptom); PAM 13 (pasient aktivering/mestring) og RAS 24 (recovery/tilfriskning), og registerdata: demografiske data, diagnose, antall innleggelser, liggedøgn, innleggelsesparagraf, evt. tvangsvedtak. I tillegg ble det gjennomført et semi- strukturert intervju ved hver skåring. Kvalitative data blir analysert med systematisk tekstkondensering. Metode: Pasienter med alvorlig psykotiske og bipolare lidelser, med eller uten rusproblemer, og med behov av langvarig oppfølging fra både primær og spesialist helsetjenesten ble inkludert i studien. Pasientene ble rekruttert fra pasienten selv, pasientens lege/behandler, miljøpersonell, samarbeidspartnere og pårørende. Intervensjonsgruppe: 26 brukere fikk kontrakt på Brukerstyrt plass med en gang. Kontroll gruppe: 27 brukere fulgte vanlige innleggelsesprosedyrer og fikk ”treatment as usual” i et år før de fikk tilbud om kontrakt på Brukerstyrt plass. Inkluderingsperioden varte til 31.12.12, med 53 personer inkludert i studien. 12 mnd data var ferdig innsamlet i desember 2013 og 24 mnd data i desember 2014. I 2014 fikk vi publisert en artikkel hvor fire måneders kvalitative data ble benyttet. Studien er relevant for alle helseforetak som ønsker å oppnå økt brukermedvirkning både på individ- og systemnivå. Om Brukerstyrt plass- prosjektet innfrir de målene som er satt, vil Brukerstyrt plass innføres også i andre enheter i Psykisk Helsevern, St. Olavs Hospital, og samt i andre helseforetak. Brukerstyrt plass vil kunne bidra til frigjøring av ressurser som igjen kan benyttes til andre formål.
2013
Psykisk helsevern skal i størst mulig grad utøve frivillig behandling, slik at den enkelte kan mestre eget liv. Brukerstyrte plasser er et tiltak i oppdragsdok. for Helse Midt-Norge RHF for 2010 for å styrke brukermedvirkning. Målet er å hjelpe pasienter gjennom en forverringsperiode ved å tilby de en plass i kjent avdeling når de selv ber om det.Prosjektet ble igangsatt høsten 2010 ved Nidaros DPS med målsetting om å øke brukermedvirkning og dermed redusere antall frivillige innleggelser og tvangsinnleggelser i frekvens og tid. En kontrakt på ”Brukerstyrt plass” går ut på å tilby kjente pasienter i Nidaros DPS et opphold (maks fem dager, initiert av pasienten selv) i DPS uten at de på forhånd må oppsøke egen lege og vakthavende sykehuslege. Under oppholdet tilbys pasienten struktur, omsorg og deltagelse i avdelingens aktiviteter. Mellom hvert opphold må pasienten være hjemme minst fjorten dager før vedkommende på nytt kan benytte brukerstyrt plass. Design: Dette er en randomisert kontrollert studie som måler effekt av brukerstyrt plass, og i tillegg en kvalitativ studie hvor data er basert på intervjuer, og en studie hvor vi benytter både kvalitative og kvantitative data. Data samles på alle før randomisering, og ved 4, 8, 12 og etter 24 mnd. Kvantitative data blir innhentet v.h.a. spørreskjemaene BASIS 32 (funksjon og symptom); PAM (mestring) og RAS 24 (recovery/tilfriskning), og registerdata: demografiske data, diagnose, antall innleggelser, liggedøgn, innleggelsesparagraf, evt. tvangsvedtak. I tillegg gjennomføres et semi- strukturert intervju ved hver skåring. Kvalitative data blir analysert med systematisk tekstkondensering. Metode: Pasienter med alvorlig psykotiske og bipolare lidelser, med eller uten rusproblemer, og med behov av langvarig oppfølging fra både primær og spesialist helsetjenesten ble inkludert i studien. Pasientene ble rekruttert fra pasienten selv, pasientens lege/behandler, miljøpersonell, samarbeidspartnere og pårørende. Intervensjonsgruppe: 26 brukere fikk kontrakt på Brukerstyrt plass med en gang. Kontroll gruppe: 26 brukere fulgte vanlige innleggelsesprosedyrer og fikk ”treatment as usual” i et år før de fikk tilbud om kontrakt på Brukerstyrt plass. Inkluderingsperioden varte til 31.12.12, med 52 personer inkludert i studien og vi er nå inne i vårt siste år med datainnsamling, 24 mnd skåring. Vi har pr dd publisert en kvalitativ artikkel, intervju ved start i prosjektet (Gudde et al., 2013), og i tillegg sendte vi i slutten av 2013 inn 2 andre artikler til tidsskrifter som vi ennå ikke har fått svar fra. Gudde et al. (2013) fant at det er viktig at pasienten er en aktiv deltaker i sitt eget liv og at det blir en god dialog mellom pasient og den profesjonelle. Den profesjonelle må støtte og bidra til håp og optimisme om pasientens fremtid i samhandling med pasienten.
Vitenskapelige artikler
Rise Marit B, Evensen Gretha H, Moljord Inger Elise O, Rø Marit, Bjørgen Dagfinn, Eriksen Lasse

How do patients with severe mental diagnosis cope in everyday life - a qualitative study comparing patients' experiences of self-referral inpatient treatment with treatment as usual?

BMC Health Serv Res 2014;14():347. Epub 2014 aug 15

PMID: 25127539

Gudde Camilla Buch, Olsø Turid Møller, Antonsen Dag Øivind, Rø Marit, Eriksen Lasse, Vatne Solfrid

Experiences and preferences of users with major mental disorders regarding helpful care in situations of mental crisis.

Scand J Public Health 2013 Mar;41(2):185-90. Epub 2013 jan 7

PMID: 23296158

Deltagere
  • Marit Rø Prosjektdeltaker
  • Dag Øivind Antonsen Prosjektdeltaker
  • Dagfinn Bjørgen Prosjektdeltaker
  • Inger Elise Opheim Moljord Prosjektleder
  • Aslak Steinsbekk Prosjektdeltaker
  • Marit By Rise Prosjektdeltaker
  • Camilla Buch Gudde Doktorgradsstipendiat
  • Gretha Helin Evensen Prosjektdeltaker
  • Turid Møller Prosjektdeltaker
  • Lasse Eriksen Forskningsgruppeleder
  • Silje Salberg Samuelsen Prosjektdeltaker
  • Vidir Sigrunarson Prosjektdeltaker
  • Gunnar Morken Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern  -  Informasjonskapsler