Sammenhenger mellom kronisk ikke-malign smerte, psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet og vanedannende legemidler

Flere studier viser at jo flere smerteområder («pain sites») en person rapporter, desto alvorligere er de funksjonelle, fysiske, psykologiske, nevrokognitive og sosiale konsekvensene, uavhengig av smertelokalisering. I denne prospektive studien ønsket vi å (1) undersøke om langsiktige endringer i gjennomsnittlig antall muskel- og skjelett smerteområder, var forbundet med helserelaterte, livsstil og demografiske faktorer ved baseline, og (2) undersøke utviklingen av muskel- og skjelettsmerte områder innenfor de samme personene over en 11-års periode i henhold til de samme risikofaktorene. Studien inkluderte data fra 78,973 voksne som deltok i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) i 1995-1997 (HUNT2) og 2006-2008 (HUNT3). Basert på tre kategorier av smerteutbredelse ved baseline, ble assosiasjoner mellom baseline helse-relaterte, livsstil og demografiske faktorer og antall smertepunkter ved oppfølging, analysert med lineære regresjonsmodeller justert for alder, kjønn, ekteskapsstatus, fysisk aktivitet, utdanning, og andre kroniske sykdommer. «Innen-individ» assosiasjoner ble analysert med fast effekt lineær regresjonsmodell. Resultat: Uavhengig av smerteutbredelse ved baseline, var gjennomsnittlig antall smertepunkter ved oppfølging positivt assosiert med angst og / eller depresjon, søvnproblemer og fedme, mens utdanning og fysisk aktivitet var negativt assosiert med antall smertepunkter. Med unntak av angst og depresjonssymptomer og søvnproblemer, ble disse assosiasjonene svekket i innen-individ analysen. I gjennomsnitt forble antall smertepunkter uendret 11 år senere. Konklusjon: Denne studien viser at prospektive assosiasjoner mellom flere helserelaterte, livsstil og demografiske faktorer og antall smerteområder 11 år senere, er uavhengig av antall smerteområder ved baseline. Denne studien peker på flere potensielle retninger for klinisk relevans og videre forskning. Selv om alle studiene i denne doktorgradsavhandlingen bruker metadata/registerdata fra HUNT undersøkelsene, kan resultatene ha stor klinisk betydning. Med vårt fokus på kroniske muskel- og skjelettsmerter i befolkningen generelt, bringer vi på banen ny kunnskap om hva som er viktig om utbredelse av kroniske muskel- og skjelettsmerter og også utviklingen av disse. Spørsmålet om hvorfor noen individer likevel blir friske av dette, mens andre fortsatt har disse smertene kan være viktig for videre forskning. De observerte assosiasjonene i våre studier kan også reflektere andre faktorer og begrensninger vi ikke har vurdert, noe som er et godt utgangspunkt for ytterligere forskning. Implikasjoner av våre funn er verd å merke seg fordi de peker på modifiserbare faktorer av prognostisk verdi, og derfor verdt å vurdere i en klinisk smertebehandlings sammenheng. Og fordi alle prediktorer for smerte på populasjonsnivå ikke nødvendigvis er overførbare til individnivå, bør slike sammenhenger mellom smerte og aktuelle faktorer av interesse, studeres mer grundig både innen individ og på populasjonsnivå. Denne store oppfølgingsstudien viser at risikofaktorer for endring i antall smerteområder over tid er ikke utelukkende avhengig av smertegrad ved baseline. Å ha angst og depresjonssymptomer, søvnproblemer og være overvektig, var de viktigste prediktorene for økning i antall smerteområder rapportert over tid. For lettere å kunne forstå risikofaktorer for forverring smerte eller faktorer for å redusere smerte over tid, bør sosioøkonomiske, livsstil og helsemessige forhold bli studert mer omfattende på individnivå. En standardisert tilnærming for å telle og klassifiserre smerteområder vil tillate ytterligere sammenligning mellom studier og en evne til å samle data fra studier for en omfattende analyse. For en tilnærming på populasjonsnivå er det behov for perspektiver uttrykt i form av risiko og sannsynlighet. For å forbedre klinisk smertebehandling, bør smerte bli undersøkt fra prospektivt innsamlede data både blant ungdom og voksne både i kliniske og populasjonsbaserte utvalg, og også assosiert med hvordan smerter griper inn i daglig fungering.