Triage i Pasientmottak for barn
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055600-25
- Ansvarlig person
- Henrik Døllner
- Institusjon
- St. Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- korttidsprosjekt 2013
- Helsekategori
- Injuries and Accidents
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Bakgrunn: I en travel mottaksavdeling på sykehuse er det vikktig at de sykeste pasienter får tilsyn og behandling først. Som hjelp for sykepleierne som foretar den første sortering og prioritering av pasienter er det laget flere triageringssystemer. Vi har vurdert hvor reliabelt et nytt triageringssytem for barn (Retts-p) er, dvs i hvor stor grad sykepleiere ved hjelp av systemet vurderer hastegraden hos pasienter på samme måte. Selvom Retts-p har blitt tatt i bruk på nesten alle svenske barnemottak, har bare et studie sett på det før. Retts-p bygger på 2 elementer: dels måling av flere vitalparametre som puls, oksygenmetning og temperatur, og dels en vurdering av pasientens symptomer og kliniske tegn på sykdom som er klassifisert i 40 algortimer. Både vitalparametre og algoritmer skåres i fem kategorier av alvorlighet og høyeste skåre av disse gir pasientens samlede triage-skåre. Rød skåre betyr behov for ummiddelbar legeundersøkelse, oransje betyr at pasienten kan vente inntil 20 minutter etc.
Prosjektet: Vi gjennomførte to studier i Akutt mottaket for barn, St Olavs hospital i 2013-14. I studie 1 triagerte 19 sykepleiere 20 teoretiske cases to ganger med 9 måneders mellomrom. Casene baserte seg på virkelige hendelser og med sykdommsbilder likt de barn som tas imot hos oss. I en lineær mixed model varierte vektingen både mellom casene og mellom sykepleierne, men det var ingen forskjell mellom 1 og 2. triagering. Vi fant en høy Kendalls W korrelasjons koefficient både for første (0,822) triagering og triageringen 9 måneder senere (0,844). Sykepleierne triagerte ialt 85% av casene korrekt sammenliknet med en konsensus triagering, og undertriagering forekom bare hos 3 %. I studie 2 sammenliknet vi triagen når en av 19 sykepleiere og en av fire forskningssykepleiere uavhengig og samtidig triagerte 200 barn som ble innlagt akutt på barnemottaket. I en mixed ring.lineær model fant vgså i denne studie at variansen var høyere mellom casene enn mellom sykepleierne. Cohens kvadratisk vektet kappa beregnet som en intraclass correlation coefficient var 0,76, noe som bekreftet en meget høy intrarater reliabilitet når Retts-p ble anvendt i virkeligheten. '
Konklusjon: Vi har gjennomført både en case-basert vurdering og en vurdering av interrater og intrarater reliabilitet av Retts-p i Barnemottaket, St. Olavs hospital. Vi fant at våre sykepleiere på basis av Retts-p i stor grad hastegradsvurderer barn henvist med akutt sykdom på samme måte. Retts-p virker derfor som et troverdig og robust verktøy som sykepleierne raskt får erfaring med og som vi derfor mener å kunne anvende i vårt barnemottak. Det gjenstår dog ennå å vurdere validiteten av Retts-p, dvs å vurdere hvorvidt medisinsk alvorlighetsgrad stemmer overens med triagegraden.
Vurdering av prosjektgjennomføring: Vi synes prosjektet oppfylte målene og ble gjennomført på en god måte i et samarbeid mellom prosjektleder, statistiker og sykepleiere i Barnemottaket på St. Olavs hospital. Det er et framskritt at sykepleiere deltar i slike prosjekter, og at leger og sykepleiere direkte vurderer kvaliteten på viktige deler av behandlingskjeden i sykehuset. RETTS-p har ikke vært vurdert systematisk selv om det brukes på mange avdelinger i Sverige og har vært i bruk i 3-4 år på vår avdeling, men vi vet nå at vi kan stole på det. Sammenliknet med tiden før vi anvendte triagering med RETTS-p, er kvaliteten på denne del av behandlingskjeden betydelig forbedret og mer sikker, for vi vet nå at vi har et troverdig system til å prioritere akutt syke barn.
Vårt prosjekt har stadfestet at vi har fått på plass et troverdig system for rask vurdering av hastegraden når akutt syke barn henvises til Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital. Dette betyr at vi vet at akutt henviste barn blir vurdert på samme måte av alle sykepleierne, og at vi kan stole på den vurdering som gjøres i forhold til hvor raskt de trenger tilsyn av lege og om de evt kan vente på en trygg måte. RETTS-p brukes både av prehospital tjenesten (ambulanser) og på hospitalet, noe som bedrer kommunikasjonen og dette bidrar også til økt troverdighet og kvalitet i den første, viktige fase av behandlingskjeden for akutt syke barn i helsetjenesten i Helse Midt-Norge. Vi er selv tilfredse med at vi har lykkes med å kvalitetssikre en så viktig del av behandlingskjeden ved å gjennomføre prosjektet. Resultatene fra prosjektet betyr også at andre norske barneavdelinger trygt kan ta i bruk RETTS-p.
Vi undersøkte reliabiliteten av et nytt traigeringssystem for barn (Retts-pediatric); det er et system som sykepleiere i akuttmottak anvender til å vurdere hvor fort akutt henviste barn trenger tilsyn av legen. Vi fant meget høy overensstemmelse mellom sykepleiernes vurderinger når de anvendte Retts-p til å hastegradsvurdere akutt henviste barn.Bakgrunn: I en travel mottaksavdeling på sykehuse er det vikktig at de sykeste pasienter får tilsyn og behandling først. Som hjelp for sykepleierne som foretar den første sortering og prioritering av pasienter er det laget flere triageringssystemer. Vi har vurdert hvor reliabelt et nytt triageringssytem for barn (Retts-p) er, dvs i hvor stor grad sykepleiere ved hjelp av systemet vurderer hastegraden hos pasienter på samme måte. Selvom Retts-p har blitt tatt i bruk på nesten alle svenske barnemottak, har bare et studie sett på det før.
Retts-p bygger på 2 elementer: dels måling av flere vitalparametre som puls, oksygenmetning og temperatur, og dels en vurdering av pasientens symptomer og kliniske tegn på sykdom som er klassifisert i 40 algortimer. Både vitalparametre og algoritmer skåres i fem kategorier av alvorlighet og høyeste skåre av disse gir pasientens samlede triage-skåre. Rød skåre betyr behov for ummiddelbar legeundersøkelse, oransje betyr at pasienten kan vente inntil 20 minutter etc.
Vi gjennomførte to studier i Akutt mottaket for barn, St Olavs hospital i 2013-14. I studie 1 triagerte 19 sykepleiere 20 teoretiske cases to ganger med 9 måneders mellomrom. Casene baserte seg på virkelige hendelser og med sykdommsbilder likt de barn som tas imot hos oss. I en lineær mixed model varierte vektingen både mellom casene og mellom sykepleierne, men det var ingen forskjell mellom 1 og 2. triagering. Vi fant en høy Kendalls W korrelasjons koefficient både for første (0,822) triagering og triageringen 9 måneder senere (0,844). Sykepleierne triagerte ialt 85% av casene korrekt sammenliknet med en konsensus triagering, og undertriagering forekom bare hos 3 %. I studie 2 sammenliknet vi triagen når en av 19 sykepleiere og en av fire forskningssykepleiere uavhengig og samtidig triagerte 200 barn som ble innlagt akutt på barnemottaket. I en mixed lineær model fant vi også i denne studie at variansen var høyere mellom casene enn mellom sykepleierne. Cohens kvadratisk vektet kappa beregnet som en intraclass correlation coefficient var 0,76, noe som bekreftet en meget høy intrarater reliabilitet når Retts-p ble anvendt i virkeligheten.
Konklusjon: Vi har gjennomført både en case-basert vurdering og en vurdering av interrater og intrarater reliabilitet av Retts-p i Barnemottaket, St. Olavs hospital. Vi fant at våre sykepleiere på basis av Retts-p i stor grad hastegradsvurderer barn henvist med akutt sykdom på samme måte. Retts-p virker derfor som et troverdig og robust verktøy som sykepleierne raskt får erfaring med og som vi derfor mener å kunne anvende i vårt barnemottak. Det gjenstår dog ennå å vurdere validiteten av Retts-p, dvs å vurdere hvorvidt medisinsk alvorlighetsgrad stemmer overens med triagegraden.
Et manus har blitt innsendt til vurdering.
Vi tester troverdigheten til triageringsprogrammet «RETTS-pediatrisk» ved St. Olavs hospital. "RETTS-p" er et verktøy for sykepleieren til å sortere henviste barn, dvs vurdere hvem som må undersøkes først av legen og hvem som kan vente.Det henvises årlig 3500 barn til barnemottaket, St. Olavs hospital med akutt sykdom. Den viktige første vurdering av barnets tilstand og hvor raskt legen må tilkalles gjøres av en sykepleier. For å kvalitetssikre denne prosess innføres høsten 2012 den norske versjon av det svenske triageringssystem RETTS-pediatrisk (RETTS-p) som er et systematisk verktøy som skal hjelpe sykepleieren til å bestemme rett hastegrad og initiale medisinske tiltak. RETTS-p baserer seg på de 40 vanligste akutte tilstander (kliniske ESS-algoritmer) hos barn (for eksempel pustebesvær) og måling av en rekke vitalparametre som puls, pustefrekvens og temperatur. Sykepleieren skal velge rett ESS-algoritme og ved hjelp av vitalparametrene bestemme hvilken av fem hastegrader barnet skal ha. Etter å ha brukt RETTS-p i et halvt år vil vi studere interrater reliabilitet av systemet, dvs i hvilken grad forskjellige sykepleiere velger samme ESS-algoritme og bestemmer samme hastegrad og initiale tiltak ved hjelp av RETTS-p.
Vi har gjort 2 observasjonsstudier i barnemottaket hvor vi ser på interrater reliabilitet når 20 sykepleiere 1) uavhengig triagerer 20 teoretiske pasient-cases to ganger med 8 måneders mellomrom, og 2) uavhengig og simultant triagerer 200 henviste barn med de vanligste medisinske og kirurgiske lidelser. Vi er ved å bearbeide resultatene som planlegges publisert i 2014. Studien utføres for å gi informasjon om hvor godt RETTS-p fungerer på vår avdeling, og for å vurdere kvaliteten av dette kvalitetssikringstiltak.
Vitenskapelige artikler
Brita Henning, Stian Lydersen, Henrik Døllner.
A reliability study of the Rapid Emergency Triage and Treatment System for children
Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine (akseptert 2016)
Deltagere
- Henrik Døllner Prosjektleder
- Stian Lydersen Prosjektdeltaker
- Brita Henning Prosjektdeltaker
- Jenny Knutsen Hamre Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU