Behandling av sykelig fedme med intragastrisk injeksjon av Botulinum toxin A: En randomisert, dobbelblindet, placebokontrollert fase II-studie
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055600-44
- Ansvarlig person
- Magnus Strømmen/Bård Kulseng
- Institusjon
- St. Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- korttidsprosjekt 2014
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Fedme i befolkningen er i dag en av de største helseutfordringer i verden. Fedme er en kronisk progredierende sykdom som fører til flere alvorlige komplikasjoner hvor av noen er diabetes, kreft og hjertekarsykdommer. I tillegg fører dette til nedsatt funksjonsnivå og psykisk uhelse. Behandlings mulighetene er i dag utilfredsstillende.Kirurgisk behandling med reduksjon av magesekken er i dag regnet som det mest effektive tiltak mot fedme der endring i levemåte ikke har ført fram. Det er et stort behandlings gap mellom endring av levemåte og kirurgi. Prosjektet ønsker å minske dette gapet. Vi har tidligere bidratt i et multisenter studie som hadde til hensikt å redusere vekten på mennesker med fedme. Her ble vagusnerven mellom mage og sentralnervesystemet blokkert ved hjelp av elektriske impulser ( en slags pacemaker). Behandlingen førte til vektreduksjon og er nå etablert behandling i USA. Vi ønsket nå å teste ut botox blokkering av de samme nervene, da dette er lettere å gjennomføre i praksis. På bakgrunn av gode resultat med botox (Botulinum Toxin A) blokade av vagusnerver i magesekken på rotter med fedme ønsket vi å gjøre en tilsvarende studie på mennesker som i dag tilbydes fedmeoperasjon. Denne studien var en pilotstudie på 20 pasienter som har vart i 2 år og som nå er avsluttet. Pasientene fikk til sammen 4 behandlinger med botox med 6 mnd. mellomrom. Hensikten var å se om denne behandlingen var farlig for pasienten og om den virket.
Resultat så langt: Vi hadde ingen pasienter som fikk alvorlige eller mindre alvorlige komplikasjoner av behandlingen. Mere enn 50% av pasienten fikk endret appetitt og gikk ned i vekt. Dataene er nå under behandling og publikasjon.
På bakgrunn av resultatene søkte vi om finansiering fra EU om videre studier på denne behandlingen. Denne gang på barn over14 år med høy grad av fedme. Studien skulle inkludere bidrag fra flere universiteter i Europa. Søknaden fikk score 14.5 av 15 mulige, men ingen finansiering. NFR har bevilget støtte til prosjektet for å kunne bedre søknaden til EU ytterligere. Alternativt ønsker vi å gjøre en multisenter studie i Norge og Sverige.
Prosjektet har så langt i hovedsak vært finansiert internt i klinikken ST Olavs Hospital. Denne nyskapende behandlingen kan bidra til hjelp til pasienter som ikke har noe tilbud i dag.
Overvekt og fedme er et økende problem i Norge og øvrige verden. Fedme i befolkningen fører til økt sykelighet og redusert livskvalitet. Vi har i dag mangel på behandlingstilbud. Vi har i dag et stort gap av manglende behandlingsalternativer mellom kirurgi og mere konservativ behandling som både reduserer vekten og stabiliserer denne over tid.1 BAKGRUNN
Overvekt og fedme er et voksende problem både på verdensbasis og i Norge (1, 2). Behandlingsalternativene varierer både i innhold og invasivitet, og spenner fra et mangfold av dietter, ulike livsstilsprogram, medikamentell behandling og fedmekirurgi. Kirurgi er den mest effektive behandlingen av sykelig fedme (3, 4) og gir som regel et stort vekttap sammenlignet med de ikke-kirurgiske metodene.
De kirurgiske prosedyrene som er mest utbredt i Norge er Roux-en-Y gastric bypass, duodenal switch og sleeve gastrectomy. Disse er irreversible og invasive inngrep som i stor grad endrer mage-tarm-kanalen. Operasjonene er ikke uten risiko og mulige komplikasjoner inkluderer infeksjoner, lekkasjer, magesår, ødem, oppkast, diaré og forskjellige mangeltilstander. Det er alltid en risiko å la seg operere, og overvekt/BMI er i seg selv en ekstra risikofaktor (5, 6).
Risiko knyttet til kirurgi tilsier at det er behov for reversible og mindre invasive inngrep som verktøy i kampen mot dagens overvektsepidemi. Ser man på effekten (vekttap) oppnådd ved kirurgi (15-50 % av total kroppsvekt) sammenlignet med livsstilsterapi (4-7 %), er det også et effektmessig gap mellom disse prinsipielt ulike behandlingsalternativene, hvilket tilsier at det både er behov og etterspørsel for behandling som kan gi et vekttap i mellomsjiktet (7). Et vekttap på 10 % betraktes som en stor helsemessig gevinst og et adekvat mål for behandling av fedme (8).
Det er de siste årene publisert flere pilotstudier basert på et nytt behandlingsprinsipp hvor man søker å oppnå forlenget metthetsfølelse ved å hemme magesekkens peristaltikk. For å oppnå dette setter man injeksjoner av botulinum toxin A (BTA) i magesekkens vegg. Resultatene fra pilotmaterialet tilsier ytterligere studier.
HENSIKTEN MED STUDIEN
Hensikten med studien er å undersøke effekten av behandling med Botulinum toxin A injisert intragastrisk ved endoskopisk teknikk. Nærmere bestemt vil vi undersøke effekten av aktiv behandling opp mot placebo, effekten av gjentatte behandlinger, samt langtidseffekt av behandlingen.- Hva er langtidseffekten av behandling etter fem år? Behandlingseffekt blir vurdert utfra vekttap, bivirkninger av behandlingen og antall pasienter som trekker seg fra studien.
RESULTATER SÅ LANGT
Alle pasienter som var tiltenkt inkludert i studien er på plass og gjennomføring går etter protokoll.Vi har ikke registrert bivirkninger av behandlingen og det er så langt ingen pasienter som har sluttet i studien. Det er individuelle variasjoner i vektendringer, men det er for tidlig å kunne rapportere på vekt på nåværende tidspunkt.
FRAMDRIFT
Vi fortsetter studien i følge protokoll. Resultatene av studien så langt er under bearbeidelse for publikasjon i et internasjonalt medisinsk tidsskrift
Studie igangsatt - første dataanalyse blir på bakgrunn av resultater pr april 2015. Resultater danner grunnlag for dosering og behandlingsfrekvens i studiens neste fase.Studien startet høsten 2014. Forsinkelsen var primært knyttet til at kvalitetskrav knyttet til legemiddelstudier gjør studiene komplekse og uten industriell bistand blir dette ressurskrevende å gjøre i en klinisk hverdag. Det var også utfordringer knyttet til å få på plass monitor for studien som bidro til utsettelse.
Ved studiestart inngikk 20 (av totalt tillatt 60) deltakere til studiens randomiserte, dobbelblindete, placebokontrollerte fase. Resultatene fra disse vil først være klart i april 2015. Deltakerne går da videre i en åpen studie hvor alle får aktiv medisin, men siden det er lite kunnskap på området vil vi eksplorere de initiale data grundig særlig med tanke på dosering og behandlingsintervall, samt se dette i lys av eventuelle bivirkninger og komplikasjoner. Det er naturlig å tro at dosering og injeksjonsfrekvens kan være av stor betydning for behandlingseffekt. Det kan slik sett bli foretatt justeringer. Det er fortsatt aktuelt å rekruttere flere deltakere.
I studien har det forekommet en SAE (uønsket hendelse med sykehusinnleggelse). Hendelsen er rapportert SLV, men er ikke relatert til behandlingen. Det er så langt ikke frafall i studien.
Vi har i dag søknader inne for ytterligere finansiering av prosjektet. Særlig kostnadsdrivende er selve medikamentet, men det tilkommer også utgifter til innleie av personell til operasjonsstue på behandlingsdagene. Siden utgifter vil påløpe i hele studiens lengde for deltakere som inkluderes, er det risikabelt å inkludere flere før finansiering foreligger.
Det foreligger ennå ikke publikasjoner fra prosjektet.
Deltagere
- Ronald Mårvik Prosjektdeltaker
- Gjermund Johnsen Prosjektdeltaker
- Rønnaug Astri Ødegård Forsker
- Magnus Nordvik Strømmen Forsker
- Bård Eirik Kulseng Prosjektleder
- Duan Chen Forsker
- Catia Martins Forsker
- Vidar Halsteinli Forsker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU