High intensity interval training or strength training in women with polycystic ovary syndrom
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055600-54
- Ansvarlig person
- Trine Moholdt
- Institusjon
- St. Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- korttidsprosjekt 2014
- Helsekategori
- Metabolic and Endocrine
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Vi har gjennomført en randomisert, kontrollert klinisk studie hvor vi har sammenlignet effekter av intervalltrening og styrketrening hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS). Trettien kvinner med PCOS ble tilfeldig fordelt til en av tre grupper; styrketrening, intervalltrening og kontrollgruppe. Vi undersøkte om 10 ukers trening (tre ganger i uka) ville føre til bedring i insulinsensitivitet, kroppssammensetning, blodmarkører for kardiovaskulær sykdom, endotelfunksjon og oksygenopptak. Vi fant at deltakerne som hadde trent intervalltrening med høy intensitet hadde betydelig bedret insulinsensitivitet (målt som HOMA-IR) med 17%, og hadde høyere HDL-kolesterol etter treningsperioden, sammenlignet med de andre gruppene. Intervallgruppa hadde også en betydelig økning i endotelfunksjon (målt som flow-mediert dilatasjon av arteria brachialis). Fettprosent gikk betydelig ned etter både styrketrening og intervalltrening. Etter styrketrening hadde deltakerne signifikant redusert anti-Müllerian Hormon. Det var ingen endring i andre blodmarkører (høy-sensitiv CRP, adiponectin eller leptin) i noen av gruppene.
Resultatene fra denne studien tyder på at strukturert trening, enten som intervalltrening eller styrketrening, kan redusere en del av symptomene ved PCOS, da spesielt insulinresistens. Kvinner med PCOS har økt risiko for å utvikle type 2 diabetes mellitus og for hjerte-kar-sykdom, sammenlignet med kvinner som ikke har PCOS. Vi er nå i gang med en større studie hvor vi undersøker om regelmessig trening kan øke menstruasjonsfrekvens hos disse kvinnene. Den første studien vi gjorde har vært et grunnlag for utarbeidelse av protokollen for den større studien.
Studien ble gjennomført som planlagt. Vi fant at intervalltrening bedret insulinresistens hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom. Vi fant også at kroppssammensetning ble forbedret hos både de som trente intervalltrening og hos de som trente styrketrening. I tillegg fant vi at blodårefunksjon, målt som flow-mediert dilatasjon av arteria brachialis ble signifikant forbedret i begge treningsgruppene, og at HDL kolestrol økte i intervallgruppa. Etter styrketrening var den signifikant nedgang i anti-Müller hormon (AMH). Begge treningsgruppene trente i 10 uker, 3 ganger i uka.
Studien indikerer at trening, som eneste intervensjon, kan bedre metabolsk profil og kroppssammensetning hos kvinner med polycystisk ovariesyndrom. Resultatene fra studien er presentert på kongresser i inn- og utland og som artikkel i PloS ONE i September 2015.
Studien danne grunnlag for treningsanbefalinger for kvinner med polycystisk ovariesyndrom (PCOS). PCOS er den vanligst forekommende hormonforstyrrelsen hos unge kvinner. Studien var en pilotstudie og vi holder nå på med en større studie hvor vi skal undersøke om intervalltrening kan føre til mer regelmessig menstruasjon hos kvinner med PCOS.
Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en vanlig hormonforstyrrelse hos unge kvinner. Kvinner med PCOS har gjerne uregelmessig menstruasjon, ovariecyster og økt nivå av mannlig kjønnshormon. PCOS er også assosiert med insulinresistens, nedsatt fertilitet og fedme (spesielt abdominal fedme). Det er lite kunnskap om effekter av trening på symptomene.Vi ønsket i en randomisert, kontrollert studie å undersøke effekter av 10 uker trening hos kvinner med PCOS. Vi sammenlignet styrketrening og intervalltrening med høy intensitet. Vi inkluderte 31 kvinner til studien og det vi først og fremst undersøkte var deres insulinresistens (målt som forholdet mellom fastende blodsukker og insulin) før og etter treningsperioden. I tillegg til de to treningsgruppene hadde vi en kontrollgruppe. Kvinnene ble tilfeldig fordelt til disse tre gruppene. 25 kvinner fullførte studien. Kvinnene i treningsgruppene trente tre ganger i uka. Vi fant at intervalltrening med høy intensitet førte til en betydelig bedring i insulinsensitivitet. Både intervalltrening og styrketrening førte til en bedring i kroppssammensetning, det vil si forholdet mellom fett og muskel. Vi fant også noen positive endringer i blodverdier, blant annet økt mengde HDL-kolesterol ("det gode" kolesterolet) hos kvinnene i intervallgruppa. Blodårefunksjon, målt med ultralyd i overarma, ble også forbedret etter intervalltrening. Fysisk form, målt som maksimalt oksygenopptak, økte også betydelig etter intervalltrening. Dette er, etter hva vi kjenner til, den første randomiserte, kontrollerte studien som undersøker isolerte effekter av styrketrening og intervalltrening med høy intensitet hos denne pasientgruppen. Studien har gitt oss grunnlag for å planlegge en større treningsstudie på kvinner med PCOS hvor vi skal sammenligne to ulike intervalltreningsprogram. Studien har også gitt opphav til to masteroppgaver i klinisk helsevitenskap ved DMF. Vi har skrevet en artikkel hvor studiens resultater presenteres. Denne er nå sendt inn og er under vurdering.
Vitenskapelige artikler
Almenning I, Rieber-Mohn A, Lundgren KM, Shetelig Løvvik T, Garnæs KK, Moholdt T
Effects of High Intensity Interval Training and Strength Training on Metabolic, Cardiovascular and Hormonal Outcomes in Women with Polycystic Ovary Syndrome: A Pilot Study.
PLoS One 2015;10(9):e0138793. Epub 2015 sep 25
PMID: 26406234
Deltagere
- Kirsti Krohn Garnæs Prosjektdeltaker
- Tone Shetelig Løvvik Prosjektdeltaker
- Trine Tegdan Moholdt Prosjektleder
- Ida Almenning Prosjektdeltaker
- Kari Margrethe Lundgren Prosjektdeltaker
- Astrid Rieber-Mohn Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU