Psykisk utviklingshemmede og sinnemestringsbehandling
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055600-60
- Ansvarlig person
- Erik Søndenaa
- Institusjon
- St. Olavs Hospital HF
- Prosjektkategori
- Korttidsprosjekt 2014
- Helsekategori
- Mental Health
- Forskningsaktivitet
- 5. Treatment Developement
Rapporter
Klinikere som arbeider med personer med en lett grad av utviklingshemming har vist en økende interesse for å benytte en kognitiv atferdsterapeutisk tilnærming (KAT). Samtidig har tilnærmingen fått styrket evidens, med gode behandlingsresultater for pasientene. Vi har imidlertid begrenset kunnskap om hvordan pasienter, nærpersoner og terapeuter oppfatter behandlingen i slike intensive og modulbaserte forløp. Målet med prosjektet var å prøve ut en modulbasert KAT og dernest å utforske erfaringene hos pasienter, terapeuter og nærpersoner.
Seks pasienter med lett grad av utviklingshemming og sinneproblemer ble intervjuet om sin opplevelse av å følge et kognitivt atferdsterapeutisk behandlingsprogram. Nærpersoner og Terapeutene ble også intervjuet etter en tilsvarende semistrukturert intervjuguide.
Resultatene viste at pasientene verdsatte behandlingen, både individuelle samtaler, behandlingens innhold og nytte. Nærpersonene uttrykte i høy grad en distanse til behandlingstilbudet. Fra terapeutene ble det fremmet konstruktive forslag til å øke involveringen fra flere parter.
Et behandlingsforløp for å begrense sinneproblem hos personer med utviklingshemming bør tilpasses en norsk omsorgsmodell og prøves ut i større omfang for å utvikle et eget evidensgrunnlag.
Sinne er en normal emosjon hos oss mennesker og avgjørende for vår overlevelse. Det har betydning for vårt selvbilde og vår evne til å håndtere trusler (Novaco, 1975). Ukontrollert sinne kan imidlertid stå til hinder for god helse og sosial utfoldelse og en lang rekke studier viser at sinneproblem er en viktig faktor i begrensningene som påvirker personer med utviklingshemming (Taylor & Novaco, 2005), s134). Behandling av sinne med KAT har vist seg svært virksomt både i gruppe, men i særdeleshet med individbasert tilnærming (Pert et al., 2013).
Modeller for KAT sinnebehandling til personer med utviklingshemming bør utforskes fordi 1) sinne og aggresjon er den faktoren som har vist seg å være mest begrensende for livsutfoldelse, integritet og helse hos personer med utviklingshemming. Dette innebærer problemer med å lykkes med bolig, jobb, skolegang og økt risiko for sosial utstøting, kriminalitet, tvangs-behandling/ -medisinering (Gardner & Moffatt, 1990). 2) KAT har behandlingsevidens for personer med moderat, lett og borderline utviklingshemming med lavfrekvent sinneproblem. Øvrige studerte behandlingstilnærminger har vist at atferdsterapi er dokumentert effektiv for reduksjon av høyfrekvent aggresjon under kontrollerte omsorgsrammer (Whitaker, 1993), mens medikamentell behandling av sinneproblem hos utviklingshemmede mangler evidensgrunnlag (Tsiouris, 2010; Tyrer et al., 2008).
Referanser:
Gardner, William. I., & Moffatt, Christopher. W. (1990). Aggressive behaviour: Definition, assessment, treatment. International Review of Psychiatry, 2(1), 91-100.
Jahoda, Andrew., Kroese, Biza. S., & Pert, Carol. (2017). Cognitive Behaviour Therapy for People with Intellectual Disabilities: Thinking creatively: Springer.
Novaco, Ray. W., & Taylor, John. L. (2015). Reduction of assaultive behavior following anger treatment of forensic hospital patients with intellectual disabilities. Behaviour research and therapy, 65, 52-59.
Pert, Carol., Jahoda, Andrew., Stenfert Kroese, Biza., Trower, P., Dagnan, D., & Selkirk, M. (2013). Cognitive behavioural therapy from the perspective of clients with mild intellectual disabilities: a qualitative investigation of process issues. Journal of Intellectual Disability Research, 57(4), 359-369.
Taylor, John. L., & Novaco, Ray. W. (2005). Anger treatment for people with developmental disabilities: A theory, evidence and manual based approach: John Wiley & Sons.
Tsiouris, John. (2010). Pharmacotherapy for aggressive behaviours in persons with intellectual disabilities: treatment or mistreatment? Journal of Intellectual Disability Research, 54(1), 1-16.
Tyrer, Paul., Oliver-Africano, P. C., Ahmed, Z., Bouras, N., Cooray, S., Deb, S., Reece, B. (2008). Risperidone, haloperidol, and placebo in the treatment of aggressive challenging behaviour in patients with intellectual disability: a randomised controlled trial. The Lancet, 371(9606), 57-63.
Whitaker, Simon. (1993). The reduction of aggression in people with learning difficulties: A review of psychological methods. British Journal of Clinical Psychology, 32(1), 1-37.
Prosjektet tar sikte på å forsøke kognitiv atferdsterapi som individuell behandling til personer med psykisk utviklingshemming og alvorlige sinneproblem. Hittil er fem pasienter behandlet og to pasienter vil bli ferdig behandlet i vår. Resultatene viser at behandlingsmodellen kan tilpasses til poliklinisk behandling ved habiliteringstjenestene.Sinne og aggresjon er et vesentlig problemer for enkelte mennesker med utviklingshemming og utgjør viktige grunner til at de blir søkt inn til spesialisthelsetjenesten. Med bakgrunn i økende forskning på dette området samt økt behandlingskompetanse, har mange fagfolk begynt å se mulighetene med kognitiv-atferdsterapi for sinne/ aggresjon i behandlingen av mennesker med utviklingshemming. I Norge er denne terapiformen et nøkkelelement i den såkalte sinnemestringsmodellen som har vært utviklet ved avdeling Brøset (Jarwson, 2010). Behandlingsprogrammene er tidsavgrensede og manualiserte og gir tilbud til kvinner og menn som utøver vold i nære relasjoner. Programmet ved Brøset startet i mars 1998, og til sammen har 1237 personer mottatt behandling (pr. mars 2011) (Palmstierna, Haugan, Jarwson, Rasmussen, & Nøttestad, 2012).
Mens den generelle befolkningen har nytt godt av CBT, har mennesker med utviklingshemning tradisjonelt hatt liten eller ingen tilgang til psykososiale behandlinger (Taylor, Lindsay, & Willner, 2008). Nå er imidlertid kunnskapsgrunnlaget for bruk av CBT for mennesker med utviklingshemning i utvikling samtidig som vi vet at forekomsten av sinne-problemer hos mennesker med utviklingshemming er høy (Taylor & Novaco, 2005). Behandlingsforskning for sinne- problemer er av de mest hyppige forskningsområdene innen psykisk utviklingshemming –forskning i dag (Willner, 2005).
Målsetningen for prosjektet har vært å prøve ut behandlingsmodellen til 5-10 polikliniske pasienter ved habiliteringstjenesten for voksne. Behandlingen blir fulgt opp med registreringsskjema og dybdeintervju med pasientene, terapeutene og pasientenes kontaktpersoner. Resultatene vil bli formidlet i en fagartikkel og behandlingsmodellen vil bli bearbeidet med bakgrunn i våre erfaringer. Prosjektet blir avsluttet etter at to igangsatte behandlingsforløp er ferdigstilt og rapport foreligger.
Prosjektet blilr gjennomført i samarbeid mellom kompetansesenteret på Brøset og Habiliteringstjenesten for voksne (begge St. Olavs Hospital). Veiledning er hentet fra prof. JOhn Taylor, Storbritannia.
Prosjektet har vært gjennom en periode med klinisk utprøving av et manualisert sinnemestrings-behandlingstilbud for personer med psykisk utviklingshemming.Prosjektet er i avslutningsåret og prosjektgruppa har for tiden ukentlige kollegaveiledninger. Veiledning fra prof. John L Taylor er forsøkt gjennomført to ganger årlig, siste gang i September 2015. Intervjuer med terapeuter, miljøpersonale og pasienter vil bli prioritert over de neste månedene. Oppsummering, rapportskriving og ferdigstilling av prosjektet vil bli prioritert framover. Det siste året har prosjektgruppa deltatt med konferansebidrag på en internasjonal konferanse.
Et manualisert kognitivt behandlingstilbud rettet mot personer med psykisk utviklingshemming og sinne/aggresjonsproblematikk har vist seg noe krevende for de norske kommunebaserte omsorgstjenestene. Det harvært en utfordring å få til et langsiktig systematisk arbeide der de primære tjenesteyterne har vært utelatt. Ettersom programmet baserer seg på tett oppfølging og kontinuitet gjennom hele behandlingsforløpet, har vi høstet erfaringer med at deltagerne i stor grad har uteblitt, at det er endret planer, at varigheten har vært for lang og det umiddelbare behandlingsutbyttet ikke har kommet som forventet for pasienten eller primære tjenesteytere. Derfor står vi igjen med kun to fullførte behandlingsforløp og 3 eller 4 påbegynte saker der det underveis er kommet itl enighet om å avslutte behandlingen og videreføre andre tiltak under spesialisert habilitering for å imøtekomme andre behov enn de som utelukkende dreier seg om sinne/aggresjon. Et utvalg av fire nye saker er imidlertid nå i gang og vil forhåpentlilgvis bli gjennomført slik at de endelige resultatene kan basere seg på klinisk utprøving av modellen for en representativ gruppe og at vi kan rapportere funn i tråd med prosjektets intensjoner.
Prosjektet tar sikte på å utvikle en behandlingsmodell for sinnemestring til personer med psykisk utviklingshemming. Modellen er basert på kognitiv behandling og utviklet i Storbritannia der den er benyttet og validert for pasienter i institusjon. Dette prosjektet søker å prøve ut modellen med hjemmeboende personer med tilsvarende problemer/behov.Prosjektet har så langt vært gjennom en forberedelsesfase der veiledningskontakt er etablert, og hvor premissene for samarbeidet er lagt. Undervisning i behandlingsmodellen er gitt over to to-dagers samlinger. Prosjektmedarbeiderne er alle skolert i bruken av kognitiv behandling. Ved siden av at vi har studert faglitteraturen som ligger til grunn for behandlingen, er behandlingsmanualen oversatt fra engelsk til norsk. Rekruttering av pasienter er kommet i gang, og samtykke fra de første 3-4 deltagende pasientene blir innhentet med det første.
Målsetningen med prosjektet er å samle inn tilstrekkelig erfaring og kunnskap om å anvende denne internasjonalt anerkjente behandlingen slik at arbeidet kan knyttes sammen i en publikasjon og en håndbok for bruk i habiliteringstjenestene og det psykiske helsevern der hvor målgruppen for slik behandling forekommer.
Forberedelsesfasen i prosjektet har så langt vært planmessig. Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag har et sentralt bidrag i prosjektet og vil i all hovedsak stå for den kliniske utprøvingen. Fra starten av, var også Habiliteringstjenesten i Nord-Trøndelag delaktig i prosjektet, men trakk seg fra samarbeidet av kapasitetsmessige grunner.
Prosjektet har en tidsramme som strekker seg til utgangen av 2016. Det er da planlagt at 5-10 pasienter har gjennomført behandlingen og at erfaringene er beskrevet. Dersom behandlingsmodellen viser seg vellykket og i samsvar med internasjonale erfaringer, kan fagkunnskapen bety mye for utviklingen av klinisk habiliteringsarbeid slik det praktiseres i Norge.
Vitenskapelige artikler
Søndenaa, Sivertsen, Barstad og Waagsbø
Behandling av sinne hos personer med utviklingshemming
Innsendt artikkel til Fontene forskning
Deltagere
- Anne Mette Waagsbø Prosjektdeltaker
- Anne Sivertsen Prosjektdeltaker
- Bernt Barstad Prosjektdeltaker
- Erik Søndenaa Prosjektleder
- John Taylor Hovedveileder
- Roger Almvik Forskningsgruppeleder
- Stig Jarwson Medveileder, biveileder
- Hilde Wassmo Prosjektdeltaker
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU