Biobank for Image Guided Genetic and Epigenetic Studies in Treatment of Gliomas

Ved Nevrokirurgisk avdeling, St. Olavs Hospital har man fra 2007 har man inkludert drøyt 1300 hjernesvulstpasienter i ulike kliniske, prospektive studier. Målsetningen ved studiene har dels være å utvikle kirurgisk teknikk (ultralydveiledet hjernesvulstkirurgi), å bedre pasientseleksjon (hvilke pasienter bør opereres og hvordan?) og å belyse forløp ( for eksempel overlevelse, livskvalitet, komplikasjoner) og tumorbiologi (for eksempel gjennom å studere vekstdynamikk og vevsanalyser). Datainnsamlingen har resultert i lang rekke publikasjoner og flere doktorgrader. Det viktigste funnet vårt så langt er at tidlig kirurgi ved lavgradige gliomer gir klart bedre overlevelse sammenlignet med å vente-og-se til MR-messig vekst (såkalt watchful waiting). Studien (Jakola et al, JAMA 2012) har høstet mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt og har hatt betydelig påvirkning på hvordan denne pasientgruppen nå behandles verden over. Vi fikk i 2015 konsesjon til å opprette et regionalt forskningsregister (Midt-Norsk hjernesvulstregister) for å systematisere innsamling av data for fremtidige studier. Man opprettet samtidig Biobank der vevsbiopsier fra hjernesvulstpasienter lagres sammen med blod fra pasientene. Vevsprøvene fra svulster tas med navigerte instrumenter (nevronavigasjon) der posisjonen til biopsien lagres i 3D ultralyd og MR bildedata. På denne måten ønsker vi å forsøke å forstå mer av biologien bak svulstsykdommene og det vi ser på bildene. Deltagelse i registeret og biobanken er basert på frivilling, informert samtykke. I 2016 har vi inkludert 183 pasienter i registeret og 99 av disse samtykket i at vev og blod også ble lagret i biobanken. Med utgangspunkt i de prospektivt innsamlete data fra 2007 har vi publisert 8 originalartikler i internasjonale tidsskrift i 2016. Data fra biobank er foreløpig kun hentet ut i ett pågående prosjekt som foreløpig ikke er publisert (preoperativ MR PET hos pasienter med gliom). En patentert bipsitang for navigerte biopsier er også utviklet og ferdigstilt (MultiGuide) i 2016. Denne er nå klar for klinisk utprøving i eget prosjekt. i 2016 fikk vi også Innovasjonsmidler fra Helse-Midt-Norge for å (i samarbeid med Sintef og NTNU) utvikle et verktøy for beslutningsstøtte for nevrokirurger som opererer hjernesvulster. Vi ønsker med utgangspunkt i våre registerdata og biobankdata å lage interaktive hjernekart for å kunne bedre predikere effekt og risiko ved behandling hos fremtidige pasienter. Dette prosjektet er enda i oppstartfasen.

Det er økende forekomst av hjernesvulster i Norge og i den vestlige verden, trolig som følge av økende tilgjengelighet av MR-diagnostikk. Hjernesvulster klassifiseres i mer enn 50 ulike undergrupper, fra langsomtvoksende, velavgrensede, godartede svulster til diffuse, ondartede svulster med rask, vekst og meget kort forventet levetid. Det har dessverre vært få større fremskritt innen hjernesvulstbehandling de siste 30 år. For de mest vanlige hjernesvulsttypene er det ingen helbredende behandling og man må avveie potensiell behandlingsgevinst mot mulige bivirkninger. De fleste pasienter får kreftbehandling (ulike kombinasjoner av kirurgi, cellegift- og/eller strålebehandling) der målet er livsforlenging eller bedring av livskvalitet. For glioblastomer, den vanligste og mest aggressive hjernesvulsttypen hos voksne, er median overlevelse kun 10 måneder i populasjonsbaserte data. Svulstenes presentasjon, veksthastighet, respons på behandling og kliniske forløp er heterogent og dessverre vanskelig å forutse. Innenfor de fleste kreftområder er det nå et økende fokus på individualisert behandling. Det innebærer at man tilpasser behandlingen til hver enkelt kreftsvulsts unike biologi. For å koble kliniske og radiologiske data (dvs. MR-bilder) opp mot molekylærbiologiske og genetiske analyser av hjernesvulstvev og blod har vi etablert en forskningsbiobank med hjernesvulstvev og blod i samarbeid med Biobank1, «Midt-Norsk Forskningsbiobank for hjernesvulster». Det unike med denne biobanken er at posisjonen vevsprøvene tas fra kobles opp mot bildene som tas før og under operasjonen (MR og ultralyd) slik at man vet hvor i svulsten de er tatt fra. I relasjon til denne biobanken har vi også opprettet et regionalt forskningsregister for hjernesvulstpasienter, "Midt-Norsk Hjernesvulstregister", hvor pasientene følges opp i 2 år etter operasjon for hjernesvulst. Vi tror at et dette regionale forskningsregisteret med detaljerte kliniske data, livskvalitetsdata og radiologiske data knuttet til en biobank med biologiske data vil kunne åpne for en rekke betydningsfulle studier på hjernesvulstpasienter. Den tverrfaglige prosjektgruppen har deltakere fra St. Olavs Hospital (Avdeling for Nevrokirurgi, Onkologi, Patologi, Radiologi), NTNU (MR Cancer Group), SINTEF og Sahlgrenska Universitetssjukhuset i Sverige. Det er ansatt en forskningssykepleier i 100% stilling og en radiolog i 20% stilling for drift av registeret/biobanken. I løpet av året har vi brukt mye tid og ressurser til detaljert planlegging/logistikk og for å finne gode dataløsninger for lagring av både biobankdata, kliniske data, radiologiske data og ultralydbilder fra operasjonen. I tillegg er det utviklet et nytt instrument (biopsitang) for å kunne ta standardiserte vevsprøver. Vi har etter hvert fått innvilget konsesjon fra Datatilsynet for opprettelse av forskningsregisteret samt REK-godkjenning for opprettelse av biobanken. Prosjektet er i full drift fra og med den 1. desember 2015 og pasienter som opereres for hjernesvulst blir inkludert fortløpende.