Klassifisering av pasienter med langvarige ryggplager
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055600-82
- Ansvarlig person
- Ingunn Kregnes
- Institusjon
- St. Olavs Hospital
- Prosjektkategori
- FoU-midler 2015 høgskolesamarbeidet
- Helsekategori
- Musculoskeletal
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Formål
Korsryggplager er den hyppigst forekommende, mest kostbare blant muskel-skjelettplagene og utgjør en stor utfordring for dagens helsevesen. Disse plagene kan føre til langvarig eller kronisk dysfunksjon hos enkelte grupper av pasientene og det vil derfor være av betydning å kunne kategorisere risikogrupper på et tidlig tidspunkt i symptomfasen, slik at videre intervensjoner kan bli målrettet.
Hovedmålet med studien var å se på fordelingen av personer som henvises til spesialisthelsetjenesten med ryggplager kategorisert i lav-, middels- og høyrisikogruppe basert på prognostiske indikatorer for utvikling av langvarig funksjonsnedsettelse. Et sekundært mål var å sammenligne to spørreskjemaer for å se hvor godt de samsvarer ved subklassifisering basert på biopsykososiale risikofaktorer.
Metode
Det er gjennomført en tverrsnittundersøkelse ved bruk av spørreskjema til innsamling av datamaterialet. De to spørreskjemaene er The Keele Start Back Screening Tool (SBST) og Örebro screeningskjema for muskelskjelettsmerter (ÖMPSQ). Personer som var henvist for utredning av ryggplager hos spesialisthelsetjenesten, representert ved en tverrfaglig ryggpoliklinikk i midt-Norge, fikk fortløpende tilsendt skjemapakke og tilbud om å delta i studien. Innsamling av data har foregått over 8 måneder. Det ble brukt deskriptiv statistikk for bearbeiding og analyse av klassifiseringer og beskrivende data. Gjennomsnitt og prosenter ble beregnet med deskriptive analyser; frekvensberegninger. Korrelasjon mellom totalskår i begge skjema, subskår i SBST mot totalskår i ÖMPSQ og subklassifisering i begge skjema ble utført ved bruk av kjikvadrat og er referert med korrelasjon og statistisk signifikans.
Resultater
I alt ble 300 pasienter invitert til å delta i studien. Det kom inn 200 svarskjema hvorav 190 fylte kriteriene for inklusjon slik at de kunne brukes i studien. Pasientene som ble henvist til spesialisthelsetjenesten fordelte seg i risikogruppene på følgende måte ved bruk av SBST,
34 % lav-, 42 % medium- og 24 % høyrisikogruppen. For ÖMPSQ ble fordelingen 24 % i lav-, 26 % i medium- og 50 % i høyrisikogruppen. Risikoklassifisering samsvarte moderat for lavrisiko- og dårligere for medium- og høyrisikogruppen og resultatene var sammenlignbare med tidligere studier hvor de samme skjema er brukt.
Resultatene viste jevnt over høy skår for fem arbeidsrelaterte spørsmål fra ÖMPSQ, med median skår på 15.5 i lav-, 21 i medium- og 33 i høyrisikogruppen for SBST.
Konklusjon
En tredjedel av pasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten kan klassifiseres som lavrisikopasienter ved bruk av SBST. At det henvises lavrisikopasienter er ikke i tråd med anbefalte retningslinjer vedrørende personer med korsryggsmerter.
Det forekom noe diskrepans for klassifisering ved bruk av de to ulike skjema, spesielt i fordeling til medium- og høyrisikogruppe. Noe av forklaringen kan være at SBST ikke har spørsmål som går direkte på pasientens arbeidsforhold, mens i ÖMPSQ er 5 av spørsmålene knyttet til arbeid.
Det er behov for mer forskning for å prøve ut tiltak for å redusere antallet lavrisikopasienter som blir henvist til spesialisthelsetjenesten.
Nøkkelord: uspesifikk, spørreskjema, kartleggingsverktøy, risikokartlegging, diagnostikk, rygg.
Denne studien ble gjennomført som ledd i masteroppgave i Aktivitet og Bevegelse ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Denne studien viste at 34 % av pasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten klassifiseres av SBST som lavrisikopasienter. Målt med ÖMPSQ, som anses som gullstandarden, var andelen klassifisert til lavrisikopasienter redusert til 24 %. Disse resultatene indikerte at en stor andel av pasientene som henvises til spesialisthelsetjenesten ikke er i tråd med anbefalte retningslinjer for oppfølging av ryggpasienter.
Bruken av SBST kan fungere som en beslutningsstøtte i primærhelsetjenesten for å se hvilke pasienter man bør bruke mer tid og ressurser på oppfølging av.
Fordelene med SBST sammenlignet med ÖMPSQ, er at det er enkelt og raskt å skåre, krever liten tidsbruk både for pasient og behandler og det kan være en prediktor for varighet av plager hos pasienten. I tillegg er det for SBST utabeidet forslag til intervensjoner på bakgrunn av de ulike risikoklassifiseringene.
Det er i tilknytning til SBST utarbeidet retningslinjer for hvilke intervensjoner som anbefales for de ulike risikogrupperinger etter kartlegging med spørreskjema. Tidligere forskning angir enighet om at lavrisikopasienter skal behandles enklest mulig og på lavest mulig nivå i helsetjenesten.
Man vet at det er viktig å vektlegge hva pasienten selv tror om sine muligheter for å bli bedre og samtidig er det vist at de ulike risikogruppene forutsetter ulik tilnærming med tanke på intervensjon. I henhold til litteratur knyttet til bruk av SBST, skal lavrisikogruppen ha oppfølging hos førstelinjetjenesten. De to andre kategoriene, medium- og høyrisikogruppen, kan ha behov for mer - og grundigere oppfølging og kan henvises til andrelinjetjenesten, deriblant spesialisthelsetjenesten ved behov. Det er derfor fra et pasienthensyn og samfunnsøkonomisk sett, lønnsomt å treffe best mulig med tiltakene i helsevesenet.
En begrensning ved SBST sammenlignet med ÖMPSQ, er at det ikke gir informasjon om faktorer for jobbrelaterte utfordringer. En annen begrensning sett fra spesialisthelsetjenestens side, er at det har vist best prediktiv verdi når det ble brukt tidlig i sykdomsforløpet.
Videre forskning
Det bør være et overordnet mål at SBST blir tatt i bruk i primærhelsetjenesten. Primært av hensyn til pasientene som kan få riktig oppfølging og målrettede tiltak tidlig, men også for behandlere som kan få et enkelt instrument å kategorisere ryggpasientene med. For videre forskning vil studier hvor man ved første konsultasjon kanaliserer pasientene til anbefalte intervensjoner på bakgrunn av de ulike risikogrupper beskrevet i studier med bruk av SBST, være viktig å prøve ut også i Norge.
For pasientgruppen i spesialisthelsetjenesten er det interessant å se på tilpassede intervensjoner ut fra skåringer gjort med SBST. Anbefalinger for pasientene både i medium- og høyrisikogruppen taler for rehabilitering med vekt på kognitiv tilnærming og opplæring i smerteforklarings-modeller.
Det er også planlagt publisering av vitenskapelig artikkel med utgangspunkt i resultater fra masterstudien.
Vår klinikk deltar i tillegg i prosjektet "Samhandling med smerter i bevegelse", hvor det blir gjennomført besøk hos fastleger og fysikalske institutt for å informere om SBST og det blir oppfordret til å ta i bruk skjemaet når pasientene kommer med akutte ryggplager. Prosjektet gjennomføres med finansiering fra "samhandlingsprosjekter og prosjekter for bedre oppgavedeling", Helse Midt-Norge RHF.
Deltagere
- Monica Unsgaard-Tøndel Medveileder, biveileder
- Torunn Askim Hovedveileder
- Ingunn Gunnes Kregnes Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU