Sykepleieledet individuelt rådgivningsprogram for pasienter som har gjennomgått akutt hjerteinfarkt
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055600-83
- Ansvarlig person
- Liv Heidi Skotnes
- Institusjon
- Helse Nord-Trøndelag
- Prosjektkategori
- FoU-midler 2015 høgskolesamarbeidet
- Helsekategori
- Cardiovascular
- Forskningsaktivitet
- 6. Treatment Evaluation
Rapporter
Prosjektets hovedresultat viste at pasientene som mottok individuelt sykepleieledet rådgivningsprogram (n=34) kort tid etter gjennomgått hjerteinfarkt økte egenmestring av helseatferd målt med spørreskjema om pasientaktivering (PAM), fysisk aktivitet, kosthold og røykevaner, sammenlignet med kontrollgruppen (n=34) etter seks måneders oppfølging. Etter tolv måneders oppfølging viste resultatene at pasientene som mottok individuelt sykepleieledet rådgivningsprogram oppnådde økt fysisk aktivitet og forbedret kostholdsvaner.
Pasientene som mottok intervensjonen hadde en positiv endring på mer en fire poeng for PAM etter seks måneders oppfølging, noe som indikerer en klinisk betydning i pasientenes hverdagsliv. Videre viste intervensjonsgruppen forbedret fysisk aktivitet, kosthold og røykevaner etter seks måneder innad i gruppen. Denne trenden støtter tidligere forskning som har vis at økt pasientaktivering fører til forbedret helseatferd. Selv om differansen i endring mellom gruppene ikke vedvarte over tolv måneders oppfølging opprettholdt intervensjonsgruppen den positive økningen i fysisk aktivitet og kostholdsvaner fra baseline til tolv måneder. Den positive effekten med fysisk aktivitet er viktig med tanke på tidligere forskning som har vist at økt dose, frekvens og intensitet med fysisk aktivitet reduserer risiko for ytterligere hjerte- og karsykdom. Til tross for at begge gruppene økte kostholdskår, viste resultatene en trend mot et sunnere kosthold i favør intervensjonsgruppen fra baseline til seks- og tolv måneders oppfølging. En positiv endring på minst tre poeng på kostholdskår er antatt å ha en klinisk relevans for pasientens helse. En personsentrert oppfølging face-to-face sammen med telefonoppfølging har vist å være viktig for å tilfredsstille ulike individuelle behov for å øke egenmestring av helseatferd etter gjennomgått hjerteinfarkt.
Pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt blir tidlig utskrevet fra sykehus. Tidlig utskrivning gir redusert tid for helsepersonell til å gi optimal helseinformasjon og pasientundervisning. Dette prosjektet støtter viktigheten av å implementere et skreddersydd individuelt sekundærforebyggende program for å øke pasientenes egenmestring av helseatferd.
Prosjektets litteraturgjennomgang viste at ingen tidligere studier har definert den optimale kombinasjonen av intervensjonskomponenter, strategi, varighet og frekvens. Samtidig ser det ut til at denne RCT studien er den første sykepleieledet intervensjonen for pasienter kort tid etter gjennomgått hjerteinfarkt som har evaluert effekten av egenmestring av helseatferd basert på pasientaktivering og helseatferd. Denne studien gir derfor ny evidensbasert kunnskap som viser at en seks måneders lang sykepleieledet intervensjon med regelmessig oppfølging er effektiv og lett kan implementeres i klinisk praksis. Et individuelt sykepleieledet rådgivningsprogram kombinert med standard oppfølging for pasienter som har gjennomgått hjerteinfarkt bør bli vurdert som standard praksis innen hjerterehabilitering.
Det pågår nå en kvalitativ studie for å undersøke pasientenes erfaring med å delta i et individuelt sykepleieledet rådgivningsprogram. Denne studien vil gi nyttig tilleggsinformasjon i arbeidet med videre implementering i klinisk praksis. Det er behov for videre forskning for å trekke videre konklusjon vedrørende langtidseffekten på egenmestring av helseatferd etter mottatt individuell sykepleieledet rådgivningsprogram kort tid etter gjennomgått hjerteinfarkt, samt undersøke kostnadseffektivitet av intervensjonen.
Studier indikerer behov for utprøving av sykepleierledede sekundærforebyggende programmer for pasienter kort tid etter gjennomgått hjerteinfarkt som støtter egenmestring av helseatferd.Sykdommer i hjerte- og karsystemet er hovedårsaken til død i verden. Koronar hjertesykdom som hjerteinfarkt og angina pectoris er en kronisk sykdom som har sterk sammenheng med usunn livsstil over lengre tid. De siste tiårenes fremskritt innen behandling av hjerteinfarkt har ført til nedgang i dødelighet og andelen pasienter som lever med kronisk hjertesykdom øker. Dette innebærer økt behov for etablering og implementering av skreddersydde sekundærforebyggende programmer for pasienter kort tid etter gjennomgått hjerteinfarkt. Til tross for overbevisende effekt på reduksjon av risiko for ytterligere hjertesykdom og økt livskvalitet av sekundærforebyggende programmer, er ikke anbefalinger fra internasjonale retningslinjer optimalisert i klinisk praksis. Det er gjort få intervensjonsstudier for pasienter med hjerteinfarkt kort tid etter utskrivning fra sykehus og den optimale kombinasjon av intervensjonskomponenter er ikke klarlagt. Det er behov for utprøving av sykepleierledede sekundærforebyggende programmer for pasienter kort tid etter gjennomgått hjerteinfarkt som støtter egenmestring av helseatferd.
Hensikt med pilotstudien var å evaluere og sammenligne korttidseffekten av et seks måneders individuelt sykepleieledet rådgivningsprogram sammen med standard oppfølging for pasienter kort tid etter gjennomgått hjerteinfarkt på egenmestring av helseatferd.
Pilotstudien ble gjennomført ved ett lokalsykehus i Midt-Norge og er basert på et design med deltakere tilfeldig fordelt til to grupper. Totalt ble 68 pasienter fordelt til enten standard oppfølging som innebærer frivillig deltakelse på hjerteskole og hjertetrim eller standard oppfølging i tillegg til et individuell sykepleieledet rådgivningsprogram. Sykepleieledet rådgivningsprogram innebar tre polikliniske visitter og to telefonsamtaler over seks måneder, med oppstart to uker etter utskrivning. Fokuset i intervensjonen var å gi støtte til å forstå informasjon om koronar hjertesykdom, beskrive egen risikoprofil, identifisere nytte, ulemper og barrierer ved livsstilsendring, samt å lage en tiltaksplan med mål om bedre helsen.
Utfallsmål var endring i egenmestring av helseatferd målt med standardiserte spørreskjema om pasientaktivering, fysisk aktivitet, kosthold og røykevaner seks måneder etter utskrivning fra sykehuset.
For deltakerne i pilotstudien var median alder 63 år og 70 % var men. Intervensjonsgruppen viste en bedre pasientaktivering og høyere gjennomsnitt i intensitet og varighet for ukentlig fysisk aktivitet sammenlignet med kontrollgruppen. Ved sammenligning innad i gruppene, rapporterte intervensjonsgruppen økt pasientaktivering og gjennomsnitt i frekvens, varighet og intensitet for ukentlig fysisk aktivitet. Kostholdet ble bedre både innad i intervensjonsgruppen og i kontrollgruppen.
Funnene viste at et individuell sykepleieledet rådgivningsprogram sammen med standard oppfølging over seks måneder for pasienter kort tid etter gjennomgått hjerteinfarkt styrker egenmestring av helseatferd. Intervensjonen var gjennomførbar, meningsfull, tilgjengelig og trygg. Sykepleieledet rådgivningsprogram i et holistisk perspektiv med fokus på egenmestring av helseatferd kan være nøkkelen til suksess i sekundærforebyggende helsearbeid. Samlet indikerer ny kunnskap og erfaring fra pilotstudien nytteverdien av å gjennomføre en fullskala intervensjonsstudie.
Vitenskapelige artikler
Gunhild Brørs, Tone M. Norekvål, Liv Heidi Skotnes, Ulla Romild, Bengt Fridlund
Improvement of self-management behaviour after an individual nurse-led counselling programme
Submitted
Deltagere
- Gunhild Brørs Prosjektdeltaker
- Liv Heidi Skotnes Prosjektleder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU