Elektiv induksjon av fødsel
Prosjekt
- Prosjektnummer
- 46055601-3
- Ansvarlig person
- Runa Heimstad
- Institusjon
- Helse Nord-Trøndelag
- Prosjektkategori
- korttidsprosjekt 2011
- Helsekategori
- Reproductive Health and Childbirth
- Forskningsaktivitet
- 4. Detection and Diagnosis
Rapporter
Prosjektet er en prospektiv observasjonsstudie. 2014 har blitt brukt til å registrere data videre.
Alle fødeinstitusjoner er blitt invitert til å delta i prosjektet. I alt deltar 25 fødeavdelinger. Prosjektperiode med innsamling av data var 1.januar 2013- 31.mars 2013. Det er innsamlet data fra over 1000 induserte fødsler. Det er lokale prosjektledere på det enkelte sykehus.
Studier fra andre land viser at elektive induksjoner står for en stor del av økningen i fødselsinduksjoner. Vi vet ikke om det er slik i Norge. De fleste av variablene som registreres i prosjektet –innrapporteres allerede til Folkehelseinstituttet ved Medisinsk Fødselsregister (MFR). Imidlertid innrapporteres ikke indikasjoner for igangsetting av fødsel til MFR i sin helhet. Det er f.eks ingen diagnoser for eget ønske, sliten mor, dårlig nattesøvn etc. Vi ønsker å kartlegge omfanget av elektive induksjoner, dvs induksjoner uten medisinsk årsak.
Studier har tidligere vist at modenhetsgraden av livforhalsen er av betydning for om igangsettingen blir vellykket og er av betydning for risiko for komplikasjoner. Modenhetsgraden registreres i prosjektet som en viktig variabel.
Siden bearbeidningen av innsamlet data fortsatt foregår er det foreløpig ikke resultater å rapportere fra hoveddelen av studien. Som del av studien har samtlige fødeinstutisjoner i landet rapportert om induksjonspraksis på sitt sykehus. Induksjonsmetodene og praksis sammenlignes med en spørreundersøkelse fra 2003. Studien viser at det er de samme hovedmetodene som anvendes til fødselsinduksjon i 2003 og 2013. Imidlertid er Minprostingel ikke lenger dominerende som førstevalg. Ballong og Cytotec brukes mest. Cytotec 25 µg hver 4-6 time er den vanligste metoden. Mest ulikhet i de ulike prosedyrene ses ved induksjon av fødsel ved arr i uterus. Induksjoner uten medisinsk indikasjon gjøres på alle sykehus unntatt ett, angst og sliten mor er da de vanligste indikasjonene. Denne artikkelen er under revisjon.
Studien vil gi økt kunnskap om induksjoner og risiko for keisersnitt. Kunnskap om induksjoner uten medisinsk indikasjon vil gi bedre grunnlag for rådgivning til kvinner som ønsker å få fødselen igangsatt.
Prosjektet ble dessverre ikke godkjent som randomisert kontrollert studie, protokollen ble derfor endret til en prospektiv observasjonsstudie. 2013 har blitt brukt til å samle inn og registrere data.Alle fødeinstitusjoner er blitt invitert til å delta i prosjektet. I alt 25 fødeavdelinger deltar i prosjektet. Prosjektperiode med innsamling av data var 1.januar 2013- 31.mars 2013. Det er innsamlet data fra over 1000 induserte fødsler. Det er lokale prosjektledere på det enkelte sykehus.
Studier fra andre land viser at elektive induksjoner står for en stor del av økningen i fødselsinduksjoner. Vi vet ikke om det er slik i Norge. De fleste av variablene som registreres i prosjektet innrapporteres allerede til Folkehelseinstituttet ved Medisinsk Fødselsregister (MFR). Imidlertid innrapporteres ikke indikasjoner for igangsetting av fødsel til MFR i sin helhet. Det er f.eks ingen diagnoser for eget ønske, sliten mor, dårlig nattesøvn etc. Vi ønsker å kartlegge omfanget av elektive induksjoner, dvs induksjoner uten medisinsk årsak.
Studier har tidligere vist at modenhetsgraden av livforhalsen er av betydning for om igangsettingen blir vellykket og er av betydning for risiko for komplikasjoner. Modenhetsgraden registreres i prosjektet som en viktig variabel.
Siden bearbeidningen av innsamlet data fortsatt foregår er det foreløpig ikke resultater å rapportere fra hoveddelen av studien. Som del av studien har samtlige fødeinstutisjoner i landet rapportert om induksjonspraksis på sitt sykehus. Induksjonsmetodene og praksis sammenlignes med en spørreundersøkelse fra 2003. Studien viser at det er de samme hovedmetodene som anvendes til fødselsinduksjon i 2003 og 2013. Imidlertid er Minprostingel ikke lenger dominerende som førstevalg. Ballong og Cytotec brukes mest. Cytotec 25 µg hver 4-6 time er den vanligste metoden. Mest ulikhet i de ulike prosedyrene ses ved induksjon av fødsel ved arr i uterus. Induksjoner uten medisinsk indikasjon gjøres på alle sykehus unntatt ett, angst og sliten mor er da de vanligste indikasjonene. Resultatene er presentert ved Norsk gynekologisk forenings årsmøte 2013. Denne artikkelen er under utarbeiding.
Prosjektet har vært svært forsinket på grunn av manglende godkejnning i sin opprinnelige form. Tiden har derfor gått med til å vente på godkjenning og til å endre protokoll i tråd med anbefalinger fra REK.Sammendrag 2012.
Prosjektet ble ikke godkjent som randomisert kontrollert studie. Protokollen ble derfor endret til en prospektiv observasjonsstudie.
Ny protokoll og søknad REK ble godkjent 24.08.2012.
Mesteparten av året har således gått med til venting på REK- og endring av protokoll i tråd med anbefalinger fra REK.
Alle fødeinstitusjoner ble invitert til å delta i prosjektet. Prosjektperiode med innsamling av data er 1.januar 2013- 1.april 2013. Målet er å inkludere 1000 kvinner som har fått sin fødsel indusert. I alt 26 fødeavdelinger deltar i prosjektet. Det er lokale prosjektledere på det enkelte sykehus.
De fleste av variablene som registreres –innrapporteres allerede til Folkehelseinstituttet ved Medisinsk Fødselsregister. Imidlertid innrapporteres ikke indikasjoner for igangsetting til MFR i sin helhet. Det er f.eks ingen diagnoser for eget ønske, sliten mor, dårlig nattesøvn etc. Vi ønsker å kartlegge omfanget av elektive induksjoner, dvs induksjoner uten medisinsk årsak.
Studier fra andre land viser at elektive induksjoner står for en stor del av økningen i fødselsinduksjoner. Vi vet ikke om det er slik i Norge.
I tillegg registreres modenheten av livmorhalsen ved igangsetting. Studier har tidligere vist at dette er av betydning for om igangsettingen blir vellykket og er av betydning for risiko for komplikasjoner .
I Helse Midt Norge innhentes opplysninger om induksjon av fødsel og i tillegg spørres kvinnene om sin fødselsopplevelse og erfaring med fødselsinduksjon.
Det er altså ikke noe resultater å rapportere for 2012. 2013 bør være det året hvor vi både får samlet inn data, bearbeidet disse og startet skriving av vitenskapelige artikler.
Tittel vil bli endret på nytt prosjekt til Induksjon av fødsel på relativ indikasjon.En randomisert kontrollert studie.Vi har ikke kommet i gang med prosjektet.
Søknad til REK ble ikke godkjent slik det var planlagt med inklusjon av friske gravide kvinner i svangerskapsuke 38-39. Protokollen er nå endret - og vi har nå laget om prosjektet og søker REK på nytt. Søknaden er innsendt og vil bli behandlet 17.februar 2012.
Prosjektet er endret fra å invitere alle kvinner i svangerskapsuke 38-39 til å delta i studien til kun å invitere de som aktivt selv tar kontakt med sykehuset og ber om igangsetting av fødsel av en eller annen ikke-medisinsk grunn. Slike ikke-medisinske grunner kan være søvnløshet, slitenhet, engstelse, sosiale forhold, tidligere traumatisk fødsel etc.
Det var opprinnelig planlagt at studien skulle gjennomføres bare på sykehuset Levanger.. På grunn av endrede inklusjonskriterier har vi måttet gjøre om på dette. Studien vil nå bli en multisenterstudie hvor alle sykehusene i Helse Midt Norge deltar. Dette for å utvide mulighetene til å inkludere nok kvinner i studieperioden til å kunne påvise forskjeller ut fra vår powerestimering.. Antall inkluderte kvinner må være ca 1000 for å kunne påvise en forskjell på keisersnittrate på 6 % hos de to gruppene. Den ene gruppen vil få fødselen satt i gang, den andre gruppen vil kontrolleres og følges opp med vanlige svangerskapskontroller. I den overvåkede gruppen vil fødsel kun bli igangsatt på medisinsk indikasjon som f.eks preeklampsi, vekstretardasjon hos fosteret eller overtidig svangerskap.
Det anslås at studieperioden vil måtte gå over 1-2 år for å inkludere 1000 kvinner.
Kvinner som inkluderes fra sykehuset Levanger vil også blir forespurt om blodprøver for å kunne studere hormonnivåer i blodet, og relatere disse til hvordan kvinne er å indusere , ammefrekvens osv.
Kvinnene vil også bli forspurt om fødselsopplevelelse og erfaringer med igangsetting av fødsel, versus spontant foløp av fødsel.
Deltagere
- Malin A E Dögl Prosjektleder
- Dordi Bogfjellmo Medveileder, biveileder
- Pål Richard Romundstad Medveileder, biveileder
- Runa Kristine Heimstad Hovedveileder
- Malin Dögl Doktorgradsstipendiat
- Pål Romundstad Medveileder, biveileder
- Runa Heimstad Hovedveileder
eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT
Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU