ForskningsBRUA- tilrettelegging for bruk av register- og pasientdata til forskning i skjæringspunktet mellom HNT og HUNT

Prosjektnummer: 46055606-8
Ansvarlig person: Bodil Landstad
Institusjon: Helse Nord-Trøndelag HF
Prosjektkategori: Forskningsinfrastruktur
Helsekategori: Generic Health Relevance
Forskningsaktivitet: 1. Underpinning

2020

ForskningsBRUA- Tilrettelegging for bruk av register og kliniske data i forskning, i skjæringspunktet mellom HNT og HUNTForskningsBRUA er et forskningsinfrastrukturprosjekt som skal underbygge bedre utnyttelse av kliniske data og registerdata til bruk i forskning, og særlig i kombinasjon med data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).Gjennom ForskningsBRUA skal det etableres et strukturert samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Prosjektet skal utnytte potensialet som ligger for forskning i skjæringspunktet HNT/HUNT og skal legge til rette for at kliniske data og registerdata fra HNT kan kobles til HUNT-data. Dette forutsetter at data er klargjort/kvalitetssikret, at det finnes sikre fasiliteter for lagring og uthenting av registerdata, og at personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt. HUNT har gjennom fire helseundersøkelser samlet inn opplysninger og biologisk materiale fra befolkningen i Nord-Trøndelag. Dette gjør HUNT til en internasjonalt anerkjent samling av helsedata og biologisk materiale som har lagt grunnlag for viktig forskning på sykdom og helse. HUNT-data blir enda mer interessante når man kan sammenstille dem med informasjon om hva som skjer med deltakerne også etter at de har deltatt i HUNT; For eksempel; hvem er det som på et senere tidspunkt utvikler demens eller får sepsis? Denne informasjonen er tilgjengelig i HNT, og for flere sykdomsgrupper er det etablert registre som kan benyttes til blant annet forskning. Gjennom dette infrastrukturprosjektet jobbes det med å gjøre data fra disse registrene tilgjengelig for forskere. Det er fokus på å sikre god kvalitet på registerdata- at data er komplette, korrekte og relevante. Dette innebærer at alle registre som skal brukes til forskning skal gjennomgås med tanke på å kvalitetssikre data. I løpet av 2020 ble Regionalt senter for spiseforstyrrelser (RKSF) sitt register lagt til rette for å kunne benyttes til forskning. Det ble også avsatt midler til å jobbe med oppdatering og kvalitetssikring av opplysningene i registeret. Dette registeret har som formål å evaluere behandlingstilbudet for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser ved RKSF. Opplysninger fra registeret skal også benyttes til forskning som igjen kan bidra til økt kunnskap om utvikling av spiseforstyrrelser, om komplikasjoner og risikofaktorer, men også om behandlingsmodeller/metoder som kan utformes for ulike undergrupper av pasienter. Det er vist stor interesse for registeret, også fra eksterne forskere. I prosjektet «Interaksjon mellom bakterie og vert: betydningen av bakterie og vert genotype og fenotype ved sepsis» skal opplysninger fra HNTs sepsisregister benyttes som datagrunnlag. Hovedformålet med dette prosjektet er å forstå hvordan egenskaper hos bakterien som er årsak til infeksjonen, og egenskaper hos pasientene som får slik infeksjon, påvirker mottakelighet, alvorlighetsgrad og utfall av blodstrømsinfeksjon og sepsis. Det er også stor interesse for bruk av opplysninger fra demensregistrene i HNT, da spesielt i kombinasjon med opplysninger innhentet i forbindelse med helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag. Det vil være fokus på å synliggjøre hvilke registre som er tilgjengelig for forskning, og hvordan man kan få tilgang til disse data. Dette vil være viktig for å få opp bruken av data fra registrene ytterligere.

2019

ForskningsBRUA- Tilrettelegging for bruk av register og kliniske data til forskning i skjæringspunktet mellom HNT og HUNTForskningsBRUA er et forskningsinfrastrukturprosjekt som skal underbygge bedre utnyttelse av kliniske data og registerdata til forskning, i kombinasjon med data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).Gjennom ForskningsBRUA skal det etableres et strukturert samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Prosjektet skal utnytte potensialet som ligger for forskning i skjæringspunktet HNT/HUNT og skal legge til rette for at kliniske data og registerdata fra HNT kan kobles til HUNT-data. Dette forutsetter at data er klargjort/kvalitetssikret, at det finnes sikre fasiliteter for lagring og uthenting av registerdata, og at personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt. HUNT har gjennom fire helseundersøkelser samlet inn opplysninger og biologisk materiale fra befolkningen i Nord-Trøndelag. Dette gjør HUNT til en internasjonalt anerkjent samling av helsedata og biologisk materiale som har lagt grunnlag for viktig forskning på sykdom og helse. HUNT-data blir enda mer interessante når man kan sammenstille dem med informasjon om hva som skjer med deltakerne også etter at de har deltatt i HUNT; For eksempel; hvem er det som på et senere tidspunkt utvikler kreft eller får hjerteinfarkt? Denne informasjonen er tilgjengelig i HNT, og slike endepunktsdata er derfor svært verdifulle sett i sammenheng med HUNT-data. Gjennom dette infrastrukturprosjektet jobbes det med å gjøre data fra disse registrene tilgjengelig for forskere på en effektiv måte. Det er fokus på å sikre god kvalitet på registerdata- at data er komplette, korrekte og relevante. Dette innebærer at alle registre som skal brukes til forskning skal gjennomgås med tanke på å kvalitetssikre data. Samtidig skal nytteverdien for bruk av data i registeret til forskning være stor. Et av registrene i HNT, hvor nytteverdien har vært ansett å være svært høy er sepsisregisteret, og i 2019 har det vært et fokus å gjøre dette registeret tilgjengelig for forskning. Over 30 millioner mennesker får på verdensbasis sepsis hvert år, og av disse dør 6 millioner av sykdommen. Sepsis er en av de ledende dødsårsakene i verden, og verdens helseorganisasjon har derfor vedtatt å definere sepsis som en stor trussel mot pasientsikkerhet og global helse. Informasjon om hvem som utvikler sepsis og hvordan det går med disse er verdifulle opplysninger i sepsisforskning. Sepsis-registeret har betydning for kvalitetsutvikling, pasientforløp og pasientsikkerhet. Gjennom sepsisregisteret har man en unik mulighet til å fremskaffe ny kunnskap som kan bidra til løsning av to globale folkehelseproblem, sepsis og antibiotikaresistens, slik at liv kan reddes i dag og i fremtiden. Kobling av sepsisdata med HUNT-data, samt biologisk materiale fra HUNT, gir et unikt grunnlag for forskning og vil bidra til kunnskap som er viktig i bekjempelsen av sepsis og antibiotikaresistens. Som en del av infrastrukturprosjektet inngår også etablering av en generell forskningsbiobank i HNT. Kombinasjonen av gode endepunkt og kliniske data fra sykehusene, data fra HUNT, i tillegg til biologisk materiale både fra HUNT biobank og fra pasienter i HNT, vil gi et svært verdifullt grunnlag for forskning, og vil kunne bidra til å finne svar på uløste spørsmål innen sykdom og helse. I 2018 ble det derfor startet opp et pilotprosjekt ved nyrepoliklinikken, Sykehuset Levanger for å kartlegge styrker og svakheter med metoden for innsamling av biologisk materiale til den generelle biobanken. Pilotprosjektet ble avsluttet i 2019. Basert på erfaringene i pilotprosjektet foreslås det at forskningsbiobanken i HNT skal inngå som en del av en større forskningspost i helseforetaket.

Betydning for pasient og tjeneste

Dette forskningsinfrastrukturprosjektet har som formål å legge til rette for enda mer forskning i skjæringspunktet HNT/HUNT, og vil i et langsiktig perspektiv kunne gi bedre pasientbehandling basert på ny kunnskap som forskningen resulterer i. Forskning er en av helseforetakets lovpålagte oppgaver, og forskning i et helseforetak vil i stor grad være rettet mot å finne svar på fundamentale spørsmål innen helse og sykdom, som vil bidra til ny og spennende kunnskap som er en viktig drivkraft for videre utvikling og innovasjon. Implementere av resultater fra forskningen i virksomhetene vil potensielt gi bred nytteverdi for mange ulike pasientgrupper gjennom forbedret forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter. God forskningsinfrastruktur bidrar til å øke forskningsaktiviteten i helseforetaket, og aktive forskningsmiljø er viktig for å rekruttere, utvikle og beholde fagfolk. Det vil være fokus på å sikre at personvernet til den enkelte pasient blir ivaretatt gjennom forsvarlig lagring og forvaltning av data. Samtidig bidrar infrastrukturen til at kvaliteten på registerdata som leveres ut til forskningsprosjekt er god, noe som i stor grad bidrar til valide resultater. For den enkelte forsker vil ForskningsBRUA i tillegg gjøre data mer tilgjengelig ved at prosessene rundt utlevering av data blir mer strukturerte og samordnede.

2018

ForskningsBRUA- Tilrettelegging for bruk av register- og kliniske data til forskning i skjæringspunktet mellom HNT og HUNTForskningsBRUA er et forskningsinfrastrukturprosjekt som skal underbygge bedre utnyttelse av kliniske data og registerdata til forskning, i kombinasjon med data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)Gjennom ForskningsBRUA skal det etableres et strukturert samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) slik at kliniske data og registerdata fra HNT kan kobles til HUNT-data, og brukes til forskning i enda større utstrekning. Dette forutsetter at data er klargjort/kvalitetssikret, at det finnes sikre fasiliteter for lagring og uthenting av registerdata, og at personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt. HUNT har gjennom tre helseundersøkelser samlet inn opplysninger og biologisk materiale fra befolkningen i Nord-Trøndelag, og snart er også den fjerde helseundersøkelsen avsluttet. Dette gjør HUNT til en internasjonalt anerkjent samling av helsedata og biologisk materiale som har lagt grunnlag for viktig forskning på sykdom og helse. HUNT-data blir enda mer interessante når man kan sammenstille dem med informasjon om hva som skjer med deltakerne også etter at de har deltatt i HUNT; For eksempel; hvem er det som på et senere tidspunkt utvikler kreft eller får hjerteinfarkt? Denne informasjonen er tilgjengelig i HNT, og slike endepunktsdata er derfor svært verdifulle sett i sammenheng med HUNT-data. Gjennom dette infrastrukturprosjektet jobbes det med å gjøre data fra disse registrene tilgjengelig for forskere på en effektiv måte. Det er fokus på å sikre god kvalitet på registerdata- at data er komplette, korrekte og relevante. Dette innebærer at alle registre som skal brukes til forskning skal gjennomgås med tanke på å kvalitetssikre data. Etter at GDPR ble innført i 2018 har det kommet nye krav som også forskerne må forholde seg til. Dette innebærer blant annet at det for de fleste forskningsprosjekter må utføres en vurdering av personvernkonsekvenser (DPIA) før prosjektet kan starte. Dette kan bidra med å forlenge tiden det tar før man søker om tilgang til data til forsker har en datafil som er tilgjengelig for forskning. GDPR innebærer også en større utfordring for prosjekter hvor det inngår samarbeid med forskere som befinner seg utenfor EU/EØS, eksempelvis USA. ForskningsBRUA har som formål å gjøre forskningsdata tilgjengelig på en effektiv måte- og det vil derfor være fokus på å håndtere de utfordringene som oppstår i møte med GDPR slik at data kan gjøres tilgjengelig for forskning samtidig som personvernet blir ivaretatt etter gjeldende lovverk. Som en del av infrastrukturprosjektet inngår også etablering av en generell forskningsbiobank i HNT, og i mars 2018 ble det startet opp et pilotprosjekt ved nyrepoliklinikken, Sykehuset Levanger. Hensikten med pilotprosjektet er å kartlegge styrker og svakheter med innsamlingen for deretter å etablere en generell forskningsbiobank på permanent basis i HNT. Målsetningen er at alle pasienter som kommer til poliklinisk konsultasjon får forespørsel om å delta. Innsamling av biologisk materiale fra pasienter i HNT vil bidra til å fremme forskning på flere ulike tilstander og sykdommer, og også innen områder der det ikke har vært så mye forskning på tidligere. Kombinasjonen av gode endepunkt og kliniske data fra sykehusene, data fra HUNT, i tillegg til biologisk materiale både fra HUNT biobank og fra pasienter i HNT, vil gi et svært verdifullt grunnlag for forskning, og vil kunne bidra til å finne svar på uløste spørsmål innen sykdom og helse.

Betydning for pasient og tjeneste

2017

ForskningsBRUA- Tilrettelegging for bruk av register- og kliniske data til forskning i skjæringspunktet mellom HNT og HUNTForskningsBRUA er et forskningsinfrastrukturprosjekt som underbygger bedre utnyttelse av kliniske data og registerdata, og som skal tilrettelegge for bruk av slike data fra Helse Nord-Trøndelag, i kombinasjon med data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, til forskning.Gjennom ForskningsBRUA skal det etableres et strukturert samarbeid mellom Helse Nord-Trøndelag (HNT) og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) slik at kliniske data og registerdata fra HNT kan kobles til HUNT-data, og brukes til forskning. Dette forutsetter at data er klargjort/kvalitetssikret, at det finnes sikre fasiliteter for lagring og uthenting av registerdata, og at personvern og informasjonssikkerhet er ivaretatt. HUNT har gjennom tre helseundersøkelser samlet inn opplysninger og biologisk materiale fra befolkningen i Nord-Trøndelag, noe som gjør HUNT til en internasjonalt anerkjent samling av helsedata og biologisk materiale. HUNT-data blir enda mer interessante når man kan sammenstille dem med data om hva som skjer med deltakerne også etter at de har deltatt i HUNT; For eksempel; hvem er det som på et senere tidspunkt utvikler kreft eller får hjerteinfarkt? Informasjon om hva som skjer med deltakere etter at de har deltatt i HUNT kan man finne i sykehusene. Slike endepunktsdata vil være svært verdifulle sett i sammenheng med HUNT-data, og det må jobbes kontinuerlig for å få opp gode endepunktsdata som kan brukes til forskning. I Helse Nord-Trøndelag har vi flere registre hvor endepunkt er samlet, og som kan sammenstilles med HUNT-data. Gjennom dette infrastrukturprosjektet jobbes det med å gjøre slike data tilgjengelig for forskere på en effektiv måte. Som en del av infrastruktursatsningen jobbes det også med å etablere en forskningsbiobank for polikliniske pasienter i Helse Nord-Trøndelag, i første omgang et pilotprosjekt som inkluderer nyrepasienter som kommer inn til poliklinisk konsultasjon. Første pasient er klar til å inkluderes mars 2018. Kombinasjonen av gode endepunkt og kliniske data fra sykehusene, data fra HUNT, i tillegg til biologisk materiale både fra HUNT biobank og fra pasienter i HNT, vil gi et svært verdifullt grunnlag for forskning, og vil kunne bidra til å finne svar på uløste spørsmål innen sykdom og helse. I prosjektet er det ansatt en prosjektkoordinator i 100 % stilling som skal ha den overordnede oversikten over prosjektet, i tillegg til å ha ansvar for fremdrift av de ulike arbeidspakkene. I tillegg er det ansatt en konsulent for utlevering av data i 50 % stilling som har hovedansvaret for prosesser tilknyttet utlevering- og kobling av kliniske data med HUNT-data. Det er også etablert en referansegruppe som skal bidra med råd og innspill til prosjektgruppen med tanke på strategiske beslutninger og ved andre behov som krever spesifikk fagkompetanse. Utlevering av data til forskning kan i mange tilfeller oppleves som en flaskehals. Gjennom det første året av prosjektet er det jobbet aktivt med å effektivisere datautlevering fra HNT slik at forskere raskere skal få tilgang på data når alle godkjenninger foreligger. Det er også inngått en avtale med St. Olavs Hospital om at HNT saksbehandler søknader fra prosjekter som ønsker data fra både HNT og St. Olavs Hospital i forbindelse med forskning på HUNT-data. HNT bidrar også med datautlevering i disse prosjektene. Det arbeides kontinuerlig med å kartlegge aktuelle registre i foretaket som er relevante i forskningsøyemed, og det er en målsetning av flere av disse skal lagres i HUNT-databank.

Betydning for pasient og tjeneste

Dette forskningsinfrastrukturprosjektet har som formål å legge til rette for enda mer forskning i skjæringspunktet HNT/HUNT, og vil i et langsiktig perspektiv kunne gi bedre pasientbehandling basert på forskningen som skjer. Forskning er en av helseforetakets lovpålagte oppgaver, og forskning i et helseforetak vil i stor grad være rettet mot å finne svar på fundamentale spørsmål innen helse og sykdom, som vil bidra til ny og spennende kunnskap som er en viktig drivkraft for videre utvikling og innovasjon. Implementere av resultater fra forskningen i virksomhetene vil potensielt gi bred nytteverdi for mange ulike pasientgrupper gjennom forbedret forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter. God forskningsinfrastruktur bidrar til å øke forskningsaktiviteten i helseforetaket, og aktive forskningsmiljø er viktig for å rekruttere, utvikle og beholde fagfolk. Det vil være fokus på å sikre at personvernet til den enkelte pasient blir ivaretatt gjennom forsvarlig lagring og forvaltning av data. Samtidig bidrar infrastrukturen til at kvaliteten på registerdata som leveres ut til forskningsprosjekt er god, noe som i stor grad bidrar til valide resultater. For den enkelte forsker vil ForskningsBRUA i tillegg gjøre data mer tilgjengelig ved at prosessene rundt utlevering av data blir mer strukturerte og samordnede.

Deltagere

Arnulf Langhammer Prosjektdeltaker
Jørn Søberg Fenstad Prosjektdeltaker
Marlen Knutli Prosjektdeltaker
Bodil Landstad Prosjektleder
Kristine Hole Prosjektdeltaker

eRapport er utarbeidet av Sølvi Lerfald og Reidar Thorstensen, Regionalt kompetansesenter for klinisk forskning, Helse Vest RHF, og videreutvikles av de fire RHF-ene i fellesskap, med støtte fra Helse Vest IKT

Alle henvendelser rettes til Helse Midt-Norge RHF - Samarbeidsorganet og FFU

Personvern - Informasjonskapsler