Pasienter med hjerneslag i Norge - funksjonsnivå og selvhjulpenhet tre måneder etter hjerneslaget (master)

Formålet med denne studien var å framskaffe økt kunnskap om måling av funksjonsnivå hos pasienter med hjerneslag, spesielt i stor pasientkohort med mange involverte som bedømmer funksjonsnivå. Det primære formålet med studien var å undersøke assosiasjonen mellom funksjonsnivå målt ved modified Rankin Scale (mRS) og en vurdering av evnen til å utføre toalettbesøk, påkledning og forflytning (TPF) tre måneder etter hjerneslaget. Resultatene viste at modified Rankin Scale er velegnet for måling av funksjonsnivå, og at modified Rankin Scale kan benyttes som utfallsmål og resultatindikator i kvalitetsregistre som Norsk hjerneslagregister. Denne studien undersøkte samsvar mellom måling av funksjonsnivå med modified Rankin Scale og TPF kun på nasjonalt nivå, og videre studier må til for å se på samsvar mellom disse målingene foretatt på hvert enkelt av de 51 sykehusene som leverer data til Norsk hjerneslagregister. Analyser av data på sykehusnivå er ønskelig om Norsk hjerneslagregister skal vurdere å benytte mRS som en resultatindikator, grunnet mulighet for variasjon og mangel på samsvar mellom målinger på tvers av sykehus. Sekundærproblemstilling I var å undersøke hvor stor andel av pasienter med hjerneslag som var selvhjulpne (mRS 0-2) før hjerneslaget som var selvhjulpne (mRS 0-2) også tre måneder etter hjerneslaget. Resultatene viste at omlag to av tre av pasientene forble selvhjulpne i ADL (mRS 0-2) tre måneder etter hjerneslaget når døde ved tre måneder var inkludert i analysene, og at 3 av 4 av pasientene forble selvhjulpne når kun de som er i live etter tre måneder var inkluderte. Sekundærproblemstilling II var å undersøke hva som kjennetegnet pasienter som var selvhjulpne (mRS 0-2) i forhold til pasienter som ikke var selvhjulpne (mRS ≥ 3) tre måneder etter hjerneslaget. Resultatene viste at de viktigste kjennetegnene for pasienter som var selvhjulpne (mRS 0-2) tre måneder etter hjerneslaget var at de var våkne ved innleggelse, ikke hadde funksjonssvikt før hjerneslaget (mRS = 0), at de hadde gjennomgått lettere hjerneslag ved skår på National Institutes of Health Stroke Scale (NIHSS), samt at yngre slagrammede har større sjanse til å bli selvhjulpne. Disse resultatene kan ikke overføres til individnivå med hensyn til å predikere hvor stor sannsynligheten er for å være selvhjulpen tre måneder etter hjerneslaget for pasienter med gjeldende bakgrunnsfaktorer, men det kan si noe om sannsynligheten for å være selvhjulpen tre måneder etter hjerneslaget for en større gruppe pasienter som har gjennomgått et hjerneslag. Når prognose hos den enkelte pasient skal bedømmes må det alltid vurderes om pasienten har karakteristika som gjør at det er sannsynlig at han, eller hun, følger prognosen for gruppen, eller om det er forhold med pasienten eller omgivelsene som gjør at det er grunn til tro at prognosen for pasienten vil avvike fra gruppe-prognosen. Prognose på individnivå må derfor alltid vurderes individuelt, men gruppenivåprognosen kan være en støtte og veiledning også i den individuelle prognosestillingen. Sekundærproblemstilling III var å undersøke om det var forskjeller i grad av funksjonsnivå og dødelighet tre måneder etter hjerneslaget hos pasienter med hjerneblødning i forhold til pasienter med hjerneinfarkt som var selvhjulpne før hjerneslaget. Resultatene viste at av pasienter med hjerneinfarkt var om lag to av tre selvhjulpne i ADL (mRS 0-2) etter tre måneder, og for pasienter med hjerneblødning var prognosen betydelig dårligere med kun om lag to av fem selvhjulpne. Dødeligheten var også tre ganger så høy ved hjerneblødning, 40,7 % versus 12,9 %. Formålet med denne studien var å oppnå økt kunnskap om hvordan funksjonsnivået hos pasienter med hjerneslag bør måles, spesielt når en stor pasientgruppe skal kartlegges. Det er vanskelig å finne gode instrument for å måle funksjon som utfallsmål når 51 sykehus skal gjennomføre denne type vurderinger i klinisk praksis og ved registrering i Norsk hjerneslagregister. Ved bruk av modified Rankin Scale (mRS) i et kvalitetsregister er det svært mange personer som utfører mRS, og få som er sertifiserte for mRS. Hvor velegnet mRS er, og hvordan resultatene eventuelt bør tolkes ved bruk i et kvalitetsregister er ikke avklart. Hvis det er godt samsvar mellom mRS og andre funksjonsvariabler kan dette indikere at mRS kan benyttes som resultatindikator i et kvalitetsregister. Hvis et slikt samsvar mangler vil mRS trolig være mindre egnet. Resultatene fra denne studien viste at modified Rankin Scale er velegnet for måling av funksjonsnivå, og at modified Rankin Scale kan benyttes som utfallsmål og resultatindikator i kvalitetsregistre som Norsk hjerneslagregister. Stadig flere lever med følger etter hjerneslag, og det er derfor viktig både for klinikere og beslutningstakere i helsetjenesten å få mer kunnskap om hvor stor andel av pasienter med hjerneslag som er selvhjulpne etter hjerneslaget, og hva som kjennetegner disse pasientene. Økt kunnskap gjennom resultat fra de sekundære problemstillingene i denne studien om hvilke faktorer som har størst betydning for funksjonsnivå etter hjerneslag kan bidra til å sette realistiske rehabiliteringsmål for pasienter innlagt med akutt hjerneslag i norske sykehus.